Er dere redde for at barna deres skal ta selvmord?

[Anonym bruker]

Selvmord er jo den vanligste dødsårsaken for dem under 25 i Norge. Det er det vi burde være reddet for, så hva gjør dere for å beskytte barna deres mot det som er den største faren som truer dem?

 

Anonymous poster hash: ffef0...15e

[Anonym bruker]

Hva gjør du?

Anonymous poster hash: 025e8...9b4

[Anonym bruker]

Jeg har flere ganger fryktet at eldste skal ta livet sitt, det er helt grusomt. Nekter å snakke med lege og psykolog, som forøvrig ikke mener at det er så ille som det er. Får jeg tvunget barnet dit, sier det ikke hvordan det egenlig er.

 

Anonymous poster hash: 5eb94...4d5

[Gjest Muji81]

Det at det er den vanligste dødsårsaken for unge (menn) betyr ikke at det er vanlig.

 

Er ca 500-600 som tar livet sitt i året. De fleste er middelaldrende menn. Det er veldig få som dør under 25 år, så prosenten av selvmord blir derfor høy uten at det gjelder mange personer.

 

Så nei...jeg er ikke så redd for det. Å beskytte mot selvmord er å sørge for at barna har det godt. Og skaffe hjelp hvis det trengs.

[Anonym bruker]

Ja, det ligger alltid i bakhodet. Har hatt en gutt som har blitt mye mobbet (ikke nå lenger) og har hatt sine episoder hvor det blir for mye for han (for mange ting går "galt") at han sier at han vil dø... Gikk rett ut i trafikken en gang med dødsønske. Begynner å bli en stund siden nå, men det vil nok alltid ligge i bakhodet at jeg må passe ekstra på, stoppe "dumme" tanker hos gutten og løse opp i problemer på skole etc slik at det ikke går så langt. Har fått beskjed av bup å kontakte kriseteamet når slikt skjer- ikke en god følelse å ha liggende i bakhodet...

 

Anonymous poster hash: 3b456...1bf

[Plutselig_gravid]

Jeg er ikke redd for det, men hadde nok fryktet det om barna mine hadde vært i faresonen. Det er umulig å gardere seg helt mot selvmord. Et menneske kan ha verdens beste foreldre, familie, venner og støtteapparat rundt seg, men likevel velge å ta livet av seg

[Anonym bruker]

Sønnen min har samme følsomhet som meg og jeg håper for guds skyld at han og vi greier å snu det til noe positivt for han slik at han kan bruke det som en ressurs istedetfor at det skal virke så destruktivt på han som det har gjort for meg - hvis han og vi ikke klarer det blir jeg redd, ja.. Han er foreløpig bare ni år så vi har noen år til å jobbe med det på. Jeg har alltid vært veldig bekymret for han.

 

Anonymous poster hash: 58258...aaf

[Anonym bruker]

Ja, det har vært en bekymring. Ett av barna mine har blitt kraftig mobbet. Det gjør noe med deg når du må tviholde ditt eget barn som hyler og skriker og gråter at han bare vil dø. Det jeg har gjort er å få slutt på mobbingen, skaffe ham hjelp av psykolog, og først og fremst forvisse ham om st jeg alltid er der for ham uansett hva det måtte være.

 

Forøvrig heter det "begå selvmord", eventuelt "ta livet av seg".

 

Anonymous poster hash: 2f540...cdd