Anonym bruker Skrevet 11. juni 2016 #1 Skrevet 11. juni 2016 Min eks og jeg holdt sammen pga barnet. Eller jeg holdt ut. Ville ikke la barnet vokse opp i to hjem, ja den klassiske. Jeg har gått så på akkord med meg selv og valgt å "ofre" meg til barnet ble litt eldre, hadde en stemme og kunne gi uttrykk for sine meninger. Det var tungt å ta samtalen med barnet vårt, men han reagerte utelukkende positivt. Jeg kjenner han godt, og han har ikke pokerfjes. Vi har 50/50 løsning, bor kort vei fra hverandre og er nå LYKKELIGE på hver vår kant. Uken barnet ikke er hos meg følger jeg likevel opp på håndballtreninger og kamper. To av dagene kommer han til meg etter skolen... Så vi ser hverandre mye. Vi ringes på FaceTime og sier natta og alle tre er lykkeligere enn noensinne. Jeg hadde KUN forestilt meg det verste, men her har ingen felt en tåre, alle har blomstret. Vi samarbeider, er lydhøre og tar hensyn til hverandre. Jeg har ikke vært så lykkelig siden den dagen jeg fikk min sønn❤️ Anonymous poster hash: 90717...88a
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2016 #2 Skrevet 11. juni 2016 Godt å høre! Anonymous poster hash: 1373a...9db
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå