Transseksuell tenåring?

[Anonym bruker]

Tenåringsdatteren min (16) har "plutselig" kommet fram til at hun egentlig er en gutt. Hun sier hun har visst det en god stund. Vi har aldri mistenkt noe slikt. Hun har aldri hatt "gutteinteesser".

 

Vi har ikke rukket å snakke mye om det enda, foreløpig har vi bare sagt at vi er glad i henne og at dette finner vi ut av.

 

Er forvirret og full av spørsmål: kan dette være bare en "fase"? Noen som har opplevd noe lignende? Er det helt sikkert at hun er transseksuell eller hva det nå heter og må skifte kjønn?

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

[Anonym bruker]

Det kan selvsagt være en fase, men ikke si det til henne. Hør på henne, vær der for henne. Kanskje en time hos fastlegen? Er det skeiv ungdom der du bor? Trenger hun å treffe andre?

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

[Anonym bruker]

Det kan selvsagt være en fase, men ikke si det til henne. Hør på henne, vær der for henne. Kanskje en time hos fastlegen? Er det skeiv ungdom der du bor? Trenger hun å treffe andre?

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

Skeiv ungdom? Er ikke det for homofile? Datteren min blir forelsket i gutter, det er ikke der saken ligger.

 

Ingen som har noen erfaringer mht treåringer med forvirret/uklar kjønnsidentitet?

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

[Anonym bruker]

Venninnen min har en sønn som ble født som jente. Han ble klar over det ganske tidlig, før puberteten. Han har fått et mye bedre liv nå. Det er faktisk ganske vanlig. Se tv-serien "Født i feil kropp", den er veldig fin og informativ. Tror den finnes på tv2 sumo fortsatt.

 

Anonymous poster hash: 76e9f...472

[Anonym bruker]

Skeiv ungdom? Er ikke det for homofile? Datteren min blir forelsket i gutter, det er ikke der saken ligger.

 

Ingen som har noen erfaringer mht treåringer med forvirret/uklar kjønnsidentitet?

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

Men hvis hun føler seg som gutt og blir forelsket i gutter? Uansett er vel skeiv ungdom for både homofile og transpersoner.

 

 

Anonymous poster hash: 76e9f...472

[Anonym bruker]

Høres ut som noe bare hun/han kan finne ut av selv. Vær der for henne/ ham og støtt henne uansett! Ta tiden til hjelp uten å fordømme, så vil dere nok komme frem til et klart svar tilslutt. Og skaff deg så mye info som du kan også for din egen del!

 

Anonymous poster hash: b84bb...058

[Anonym bruker]

Gi hun/han tid, det kan være en fase, det kan være at hun egentlig føler seg som en han, eller, det kan være som meg i ungdommen; veien til å innse at man er bifil Jeg gikk i 4 år og tenkte at jeg egentlig var en gutt, ikke fordi jeg følte meg tiltrukket av jenter, eller fordi jeg kledde meg som gutt (enda om jeg var en del av "sagge miljøet" den gang) Jeg viste bare at det var "noe" med meg.. Hadde verdens beste mamma der for meg, hun sa at uansett hva, så var hun der for meg, hun var med meg å så på nye klær osv, det tok meg 4 år med usikkerhet i hva det var med meg, for enda jeg følte at jeg var en gutt, så virket det merkelig også, enda jeg unnlot å fortelle mamma om den usikkerheten min.

 

Jeg valgte et år på folkehøyskole, trengte rett og slett tid for meg selv, et sted folk ikke kjente meg, hvor jeg kunne "spille" litt på det jeg følte, men der falt ting fort i rett bane, jeg møtte ei jente der som var.... Ja, WOW hehe.. Vi snakket mye sammen, filmkvelder på rommet hennes osv, og uten å tenke over det, så var vi nok så fort første paret på skolen, virket så rart for meg, for før dette var jeg så sikker på at jeg egentlig var ment å være en gutt, men når jeg møtte henne falt alt på plass. Jeg har nå en noe mer "guttete" stil, men er fortsatt feminin på mange måter, har mannlig samboer og barn.

 

Gi henne tid, enten er hun en gutt egentlig og med tiden vil han da bytte navn, snakke med lege for å søke om kjønnsskifte, muligens gå hos psykolog osv. Det kan være en fase, det kan være en usikkerhet der, som har med noe annet å gjøre... Det kan også være hennes måte å teste dere som foreldre, om dere ville akseptert henne uansett hva.

Anonymous poster hash: a7010...cb3

[Anonym bruker]

 

Gi hun/han tid, det kan være en fase, det kan være at hun egentlig føler seg som en han, eller, det kan være som meg i ungdommen; veien til å innse at man er bifil Jeg gikk i 4 år og tenkte at jeg egentlig var en gutt, ikke fordi jeg følte meg tiltrukket av jenter, eller fordi jeg kledde meg som gutt (enda om jeg var en del av "sagge miljøet" den gang) Jeg viste bare at det var "noe" med meg.. Hadde verdens beste mamma der for meg, hun sa at uansett hva, så var hun der for meg, hun var med meg å så på nye klær osv, det tok meg 4 år med usikkerhet i hva det var med meg, for enda jeg følte at jeg var en gutt, så virket det merkelig også, enda jeg unnlot å fortelle mamma om den usikkerheten min.

 

Jeg valgte et år på folkehøyskole, trengte rett og slett tid for meg selv, et sted folk ikke kjente meg, hvor jeg kunne "spille" litt på det jeg følte, men der falt ting fort i rett bane, jeg møtte ei jente der som var.... Ja, WOW hehe.. Vi snakket mye sammen, filmkvelder på rommet hennes osv, og uten å tenke over det, så var vi nok så fort første paret på skolen, virket så rart for meg, for før dette var jeg så sikker på at jeg egentlig var ment å være en gutt, men når jeg møtte henne falt alt på plass. Jeg har nå en noe mer "guttete" stil, men er fortsatt feminin på mange måter, har mannlig samboer og barn.

 

Gi henne tid, enten er hun en gutt egentlig og med tiden vil han da bytte navn, snakke med lege for å søke om kjønnsskifte, muligens gå hos psykolog osv. Det kan være en fase, det kan være en usikkerhet der, som har med noe annet å gjøre... Det kan også være hennes måte å teste dere som foreldre, om dere ville akseptert henne uansett hva.

 

Anonymous poster hash: a7010...cb3

Tusen takk for et kjempegodt svar. Jeg må jo innrømme at jeg håper det er noe som "går over", mest fordi livet hennes vil bli så mye enklere.

 

Lurer på å kontakte helsesøster og ta det derfra, hun er åpen for det.

 

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

[Anonym bruker]

Tusen takk for et kjempegodt svar. Jeg må jo innrømme at jeg håper det er noe som "går over", mest fordi livet hennes vil bli så mye enklere.

 

Lurer på å kontakte helsesøster og ta det derfra, hun er åpen for det.

 

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

 

Om hun selv ønsker at dere tar det opp med helsesøster, så gjør gjerne det Kan være godt for henne å snakke med noen om det eventuelt Så lenge hun selv synes det er greit, så er det jo greit Så sant du/dere ikke gjør noe over hodet på henne

Viktigest for henne er jo å vite at dere er der.

 

Det er virkelig ingen som ønsker slikt for sine barn, jeg selv er bifil, men jeg håper ungene mine slipper det, det å bli usikker på hvem eller hva de er, samtidig er det jo fortsatt ikke "ok" i samfunnet å skille seg ut på denne måten, verken om man er homofil/lesbisk/bifil eller om man er transseksuell eller annet. Vi er på vei i riktig retning, men mange opplever fortsatt å bli mobbet, behandlet annerledes osv fordi de ikke er "innenfor normen". Opplevde selv mobbing når jeg var ferdig på folkehøgskolen, og gikk tilbake til videregående.. På folkehøgskolen derimot, så er mennesker langt mer åpne for det å være annerledes, det er høyere aksept rett og slett, etter min opplevelse av det. Jeg hadde heldigvis et godt år med trygghet og gode mennesker rundt meg når jeg fant meg selv og ble da trygg på den jeg var.

 

Anonymous poster hash: a7010...cb3

[Anonym bruker]

Hva du enn gjør: ikke foreslå "fase" for henne

 

Anonymous poster hash: f3c12...f74

[Anonym bruker]

Skeiv ungdom? Er ikke det for homofile? Datteren min blir forelsket i gutter, det er ikke der saken ligger.

 

Ingen som har noen erfaringer mht treåringer med forvirret/uklar kjønnsidentitet?

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

Skeiv ungdom er også for transpersoner.

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

[Anonym bruker]

La henne få tiden hun/han trenger til å finne ut av det. Bare støtt henne/han samme hva som skjer. Disse tingene tar tid å finne ut av. For min søster var det en fase som varte i 3 - 4 år...men alt var hennes valg.

Anonymous poster hash: da4e8...26e

[Ikkesåallerværst]

Kontakt rosa kompetanse. Google det.

[Anonym bruker]

Hva du enn gjør: ikke foreslå "fase" for henne

 

Anonymous poster hash: f3c12...f74

Nei, hadde ikke tenkt det (men jeg kan jo tenke det).

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke tenkt det (men jeg kan jo tenke det).

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

Synes du det er helt krise om hun er transe eller om hun hadde vært homo? For meg skinner det igjennom at du ønsker at hun skal være normal

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

[Anonym bruker]

Synes du det er helt krise om hun er transe eller om hun hadde vært homo? For meg skinner det igjennom at du ønsker at hun skal være normal

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

For meg skinner det igjennom en mor som bryr seg om barnet sitt, og aksepterer. 

 

Å ønske noe for barna sine, og at de skal slippe å både møte mennesker som har fordommer mot dem, eller å streve med hormoner og operasjon og alt det innebærer  er ikke å være fordomsfull. 

 

Spesielt i Oslo er det et godt miljø i skeiv ungdom for transpersoner, og det er også en sommerleir som holdes hvert år. Dette finnes sikkert datteren din ut av sjøl  

Støtt og vær åpen. Også er det helt lov å ha blanda følelser om dette uten at du er kjip. 

 

Anonymous poster hash: 148b8...d1c

[amandine]

Synes du det er helt krise om hun er transe eller om hun hadde vært homo? For meg skinner det igjennom at du ønsker at hun skal være normal

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

Det er vel ikke uvanlig eller utenkelig at man ønsker den enkleste veien for sine barn, at man ikke ønsker seg en vei hvor man vet barna vil møte motstand og smerte. At man ønsker den enkleste veien vil ikke si at man ikke aksepterer en annen vei.

Du er den som bringer ordet "normal" til bords. Jeg leser ikke det samme som deg i HI sitt innlegg, i alle fall.

[amandine]

 

For meg skinner det igjennom en mor som bryr seg om barnet sitt, og aksepterer.

 

Å ønske noe for barna sine, og at de skal slippe å både møte mennesker som har fordommer mot dem, eller å streve med hormoner og operasjon og alt det innebærer er ikke å være fordomsfull.

 

Spesielt i Oslo er det et godt miljø i skeiv ungdom for transpersoner, og det er også en sommerleir som holdes hvert år. Dette finnes sikkert datteren din ut av sjøl

Støtt og vær åpen. Også er det helt lov å ha blanda følelser om dette uten at du er kjip.

 

Anonymous poster hash: 148b8...d1c

Vi tenkte visst det samme samtidig ☺

[Anonym bruker]

Det er vel ikke uvanlig eller utenkelig at man ønsker den enkleste veien for sine barn, at man ikke ønsker seg en vei hvor man vet barna vil møte motstand og smerte. At man ønsker den enkleste veien vil ikke si at man ikke aksepterer en annen vei.

Du er den som bringer ordet "normal" til bords. Jeg leser ikke det samme som deg i HI sitt innlegg, i alle fall.

Jeg leser en mor som ønsker det beste for barnet sitt, men at det er mange feller å gå i. Hun håper jo det er en fase, og det tror jeg hun gjør for at hun ønsker barnet det beste. Å bli møtt og respektert for den man er er det viktigste. Det er ikke verdens undergang å være annerledes.

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

[Anonym bruker]

Jeg leser en mor som ønsker det beste for barnet sitt, men at det er mange feller å gå i. Hun håper jo det er en fase, og det tror jeg hun gjør for at hun ønsker barnet det beste. Å bli møtt og respektert for den man er er det viktigste. Det er ikke verdens undergang å være annerledes.

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

Det er ikke verdens undergang å være annerledes, men å være trans er ikke er tur i parken. Jeg er ikke trans, men lesbisk, og mener dermed jeg har bittelitt innsikt om å være annerledes. Ikke vær så naiv at du sitter og sier at det holder å bli sett og bekreftet. Slik er ikke verden skrudd sammen, folk og systemer er ikke politisk korrekte i virkeligheten.

 

Anonymous poster hash: 162c3...80c

[Anonym bruker]

Det er ikke verdens undergang å være annerledes, men å være trans er ikke er tur i parken. Jeg er ikke trans, men lesbisk, og mener dermed jeg har bittelitt innsikt om å være annerledes. Ikke vær så naiv at du sitter og sier at det holder å bli sett og bekreftet. Slik er ikke verden skrudd sammen, folk og systemer er ikke politisk korrekte i virkeligheten.

 

Anonymous poster hash: 162c3...80c

Jeg er trans og har god kjennskap. Selvsagt er det ingen tur i parken, det har vært tøft. Men det har hatt alt å si og ha noen som støtter meg for den jeg er. Å bli møtt med fase kortet når man endelig tør å betro seg er ganske vanlig, og jeg har aldri møtt noen som har likt å bli møtt med det. Det er jo en kjempe bra at hi sin datter er så trygg på sin mor at hun forteller henne det.

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

[Anonym bruker]

Takk for forståelse fra de fleste. Dette er neppe verdens undergang, men samtidig er det jo ikke det jeg aller helst ville ha ønsket for henne. Aller helst hadde jeg ønsket at hun skulle ha en nokså bekymringsfri ungdomstid og start på voksenliv foran seg, med videregående, kjæreste, venner og alt det der. Nå er jeg i stedet bekymret for om det blir veldig vanskelig for henne, selv om vi støtter henne så godt vi kan så kan vi ikke beskytte henne mot resten av verden (slik vi til en viss grad kunne da hun var liten). Så ja, selvsagt ønsker/håper jeg at dette er en "fase", og at hun blir "normal" - fordi hun vil få et mye lettere liv da.

 

Anonymous poster hash: 122a4...551

[amandine]

Jeg er trans og har god kjennskap. Selvsagt er det ingen tur i parken, det har vært tøft. Men det har hatt alt å si og ha noen som støtter meg for den jeg er. Å bli møtt med fase kortet når man endelig tør å betro seg er ganske vanlig, og jeg har aldri møtt noen som har likt å bli møtt med det. Det er jo en kjempe bra at hi sin datter er så trygg på sin mor at hun forteller henne det.

 

Anonymous poster hash: 139d3...5d8

HI sier jo at hun tenker og kanskje håper det er en fase, hun sier hun aldri ville bruke det ordet i samtale med sin datter. Det er en vesentlig forskjell. Hva hun tenker og formulerer i en anonym samtale på nett er med all sannsynlighet annerledes enn samtalen i fortrolighet ved kjøkkenbordet. Jeg kan ærlig innrømme at jeg ønsker for mine barn at de unngår de verste humpene i veien, men det er ikke det samme som at jeg ikke ville hjulpet og støttet om det ble humper. Og kanskje ville jeg følt behov for å lufte vanskelige tanker her, i håp om at noen hadde erfaringer å dele.

[moota m storebror&lillebror]

Anbefaler deg å ta kontakt med Harry Benjamin Ressurs Senter (HBRS) dersom du har spørsmål rundt dette.

Du må gjerne sende pm også dersom du har lyst.

 

Vi har et barn som er transseksuell. Han er 11 år. Han kom ut når han var 9. Da hadde vi sett at det var noe en stund og alle brikkene falt på plass.

Han byttet navn etter litt over 6 måneder, og har fått nytt pass. Det er fort gjort å endre det tilbake dersom det er en fase.

 

Vi gikk til fastlegen og fikk henvisning til BUP for videre henvisning til Riksen og NBTS som er avdelingen som behandler alle i Norge som er transseksuelle.

 

Det er ikke sikkert det er oppskriften for deg og dere, det var bare vår historie.

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å ta kontakt med Harry Benjamin Ressurs Senter (HBRS) dersom du har spørsmål rundt dette.

Du må gjerne sende pm også dersom du har lyst.

 

Vi har et barn som er transseksuell. Han er 11 år. Han kom ut når han var 9. Da hadde vi sett at det var noe en stund og alle brikkene falt på plass.

Han byttet navn etter litt over 6 måneder, og har fått nytt pass. Det er fort gjort å endre det tilbake dersom det er en fase.

 

Vi gikk til fastlegen og fikk henvisning til BUP for videre henvisning til Riksen og NBTS som er avdelingen som behandler alle i Norge som er transseksuelle.

 

Det er ikke sikkert det er oppskriften for deg og dere, det var bare vår historie.

Åh.... er det derfor du har endra nick? Innbilte meg at det sto noe annet før enn 'storebror & lillebror'...

 

 

 

Anonymous poster hash: cf913...80e