Det innrømmes ikke

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en mannsjåvinist, men ikke søren om han innrømmer at han er det. Han hater feminister (jeg misliker dem jeg også, forresten, men jeg synes kvinner og menn er likeverdige), og han nekter omtrent å se filmer med kvinner i hovedrollen. Men er høyest, sterkest, best og skal høres mest. Det innrømmes ikke at han har de synspunktene, men det er helt tydelig. 

 

Enkelte synspunkter er jeg enige i, som f.eks at menn er fysisk sterkere, og at det er biologiske forskjeller på menn og damer. At "likestilling" ikke betyr at damer skal kjøre truck og drive med asfalt, og at menn skal drive sysalonger og jobbe i sminkeforretninger, men at alle skal gjøre det de vil og føler for utdanningsmessig/jobbmessig. 

 

Det er greit nok, men som sagt så merker jeg hele tiden at han på en måte ser ned på damer, og mener menn er sjefene, også i familien. Hvis vi tuller med hvem som er sjef (hender vi kommer inn på rare samtaleemner) så sier han det er han. Mannen. 

 

Ofte drar han "spøker" jeg tror det ligger noe mer bak, som at kjerringer skal lage mat. Kjerringer hører til på kjøkkenet. HEHE, bare tulla liksom, men jeg vet at det ligger noe bak når han prater om det eller tuller med det så ofte som det han gjør.

 

Og det plager meg faktisk, for vi har kun døtre. Jeg vil ikke ha flere barn heller. Er redd han skal putte dem i båser eller noe, jeg er enig i at jenter er jenter, men jeg liker ikke tonen hjemme og jeg merker at jeg ikke liker spøkene hans. 

 

Han er veldig der at de skal få være seg selv, så lenge de er jenter. F.eks hadde eldstejenta kun lekt med gutter i barnehagen (de jevnaldrende er bare gutter! Ingen jenter på hennes alder) og da ble han bekymret for at hun skulle bli guttejente eller bli forvirret. 

 

Vær så snill, ingen personangrep, jeg ønsker bare å diskutere det og lurer på om noen andre har sånne menn og om det er noe en kan gjøre noe med? 

Anonymous poster hash: 30858...404

[Anonym bruker]

Sjelden mye å gjøre med idioter. Du skylder ungene dine noe bedre enn en far som nedvurderer deres mor, dem selv og hele deres kjønn.

Anonymous poster hash: 65f94...2a1

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke holdt ut med en mann som ikke respekterte meg fordi jeg var kvinne.

 

Anonymous poster hash: f780b...f11

[Anonym bruker]

Du er en feminist, for feminisme handlet om likeverd. Ikke at det ene kjønnet er bedre enn det andre.

 

Mannen din høres ut som han muligens liker menn litt for godt, om du skjønner? Muligens skaphomse som er redd for å komme ut? 😂

 

Anonymous poster hash: 98342...c57

[Anonym bruker]

Du er en feminist, for feminisme handlet om likeverd. Ikke at det ene kjønnet er bedre enn det andre.

 

Mannen din høres ut som han muligens liker menn litt for godt, om du skjønner? Muligens skaphomse som er redd for å komme ut? 😂

 

Anonymous poster hash: 98342...c57

For et usaklig svar. Homofile er på ingen måte mannsjåvinister. Tvert i mot opplever jeg at homofile har et mye mer raust menneskesyn enn som så. Med utsagnet ditt setter du både sjåvinisten og homofile i bås.

 

Hi; mannen din har enkle tanker om menn og kvinner. Hadde tatt en alvorlig prat med han og fortalt han bekymringen min rundt døtrene deres.

 

 

Anonymous poster hash: a835d...2bf

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med å bo sammen med en sånn. Men jeg tenker at du faktisk bør si i fra hva som er viktig for deg i oppdragelsen av barna. Slik jeg leser det, så ønsker du at døtrene din skal lære at alle muligheter ligger åpne for dem. Det betyr at man må prøve mange forskjellige ting. Det gjelder alt fra å leke med biler OG dukker, til ulike fysiske utfordringer (f.eks. fotball OG dans).

 

 

VI oppdrar hele mennesker!

 

Forøvrig så tenker jeg at dere begge har et litt forkvaklet syn på det med likestilling. Det var på 70-tallet at enkelte i likestillingskampen brente bh-en og på død og liv skulle kjøre truck.

 

For meg er likestilling like muligheter til å velge og at ektefellesskapet er et fellesskap og ikke er skjevt. Det betyr ikke at hun skal skifte dekk og han skal vaske opp. Det betyr at begge bidrar like mye til fellesskapet, gjerne med de tingene de er flinkest til og at avgjørelser når det gjelder større ting gjøres i fellesskap.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 67206...4e2

[Anonym bruker]

Så kom drittslengingen, det går liksom ikke å oppføre seg som folk her inne? 
Jeg trekker meg ut av diskusjonen likevel, for hvert 4. gode svar, kommer en jævel og skal lage kvalm. Har ikke psyken til å takle det idag. 

 

Hi

Anonymous poster hash: 30858...404

[Anonym bruker]

Jeg kjenner veldig igjen min mann i beskrivelsen din, bortsett fra at han viste seg å egentlig ikke være sånn når det kom til stykket. Vi fikk en gutt som viste seg å elske rosa og typiske "jenteleker", og den som forsvarer hans rett til å velge selv og nærmest latterliggjør de som måtte mene dette er "feil", det er min tøffe mannemann. Han har tidligere snakket nedsettende om menn i rosa skjorter f.eks, men det ble visst litt annerledes når det gjalt hans egen sønn.

Anonymous poster hash: 33f15...1e7

[Anonym bruker]

 

Så kom drittslengingen, det går liksom ikke å oppføre seg som folk her inne?

Jeg trekker meg ut av diskusjonen likevel, for hvert 4. gode svar, kommer en jævel og skal lage kvalm. Har ikke psyken til å takle det idag.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 30858...404

?????

 

 

Anonymous poster hash: a835d...2bf

[Anonym bruker]

?????

 

 

Anonymous poster hash: a835d...2bf

Jeg kan gjenta meg selv!? Hadet bra

hi

 

Anonymous poster hash: 30858...404

[Anonym bruker]

Et stort problem med for snevert syn på kjønnsroller er at det er ROLLER som må fylles og at man da får mindre muligheter til å utvikle alle sine egenskaper. Vil du ikke at døtrene dine skal få teste utvalde sine egenskaper, vil ikke mannen din det? Det finnes f.eks. tøffe, feminine jenter og omsorgsfulle, maskuline menn. Er mannen din redd de skal bli lesbiske når han sier han er redd de skal bli forvirret?

 

Selv er jeg en feminin kvinne. Vi har en ganske tradisjonell arbeidsfordeling her i huset fordi vi trives med det og velger det selv utifra individuelle ønsker. Men jeg har i oppveksten fått lov til å herje rundt i skogen sammen med storebroren min og venner av ham og fått oppføre meg som en skikkelig tøff guttejente. Vi har bygget hytter, spikket, klatret i trær, berg og fosser, utforsket grotter. Jeg har fått blitt med på paintball, har blitt med på skyting på skytterbanen, fløyet med hangglider og har drevet med kampsport sammen med nesten bare gutter. Alt dette har gitt meg så mye! Jeg har blitt mye bedre kjent med meg selv og styrker og svakheter! Ikke på noe tidspunkt har jeg blitt forvirret av den grunn, og mine feminine sider har kommet sterkere frem ettersom jeg ble tenåring og voksen.

 

Og når noen dumme menn har prøvd seg har jeg vært sterk og modig nok til å si nei. Når den ene kjæresten min viste seg å ikke være en god mann men hadde psykopatiske trekk var jeg trygg nok på meg selv til å gå fra ham før ting fikk mulighet til å utvikle seg.

 

Hva er det mannen din frykter? Han burde slappe av, gi døtrene deres alle muligheter og stole på at de kan bli sterke, flotte kvinner uten at de må begrense seg i forhold til gamle ideer i forhold til kjønnsroller.

 

Snakk med ham! Jeg håper du kan finne inspirasjon her og skrive ned dine egne tanker før du snakker med ham. Det høres ut som du bør sortere tankene og følelsene hos deg selv litt bedre først hvis du skal klare å nå frem til ham. Da hjelper det å skrive. Min erfaring er at de fleste menn ikke hører etter hvis kvinner snakker utifra følelser, men klarer du kaldt å legge frem logiske argumenter vil han lytte.

 

Ja, det er ofte forskjell på menn og kvinner som grupper, men de individuelle forskjellene er større!

 

 

 

Anonymous poster hash: f1e12...9a1

[Anonym bruker]

Så kom drittslengingen, det går liksom ikke å oppføre seg som folk her inne? Jeg trekker meg ut av diskusjonen likevel, for hvert 4. gode svar, kommer en jævel og skal lage kvalm. Har ikke psyken til å takle det idag.  Hi Anonymous poster hash: 30858...404

Jeg håper de gode svarene er verdt det å overse de mange tullete, enkle og dømmende svarene!

 

Ønsker deg ellers en fin dag!

 

Anonymous poster hash: f1e12...9a1

[Anonym bruker]

 

Jeg kan gjenta meg selv!? Hadet bra

hi

 

Anonymous poster hash: 30858...404

Hade

 

 

Anonymous poster hash: d8185...d78

[Anonym bruker]

"Han er veldig der at de skal få være seg selv, så lenge de er jenter. F.eks hadde eldstejenta kun lekt med gutter i barnehagen (de jevnaldrende er bare gutter! Ingen jenter på hennes alder) og da ble han bekymret for at hun skulle bli guttejente eller bli forvirret."

 

Hvis jentene kun får være "jenter" (les: feminine), så er det ikke sikkert de får være seg selv. Har du spurt mannen din om hva han synes er dumt med å være guttejente, siden han ble bekymret for at hun skulle bli guttejente? Hva mener han med "forvirret"? Jenter klarer fint å leke med gutter uten å bli "forvirret".

 

Dette er såpass viktig at du bør fortsette dialogen med mannen din. Jentene deres må få lov til å utvikle seg uten at mannen din skal sette opp barrierer for hva som er greit og hva som ikke er det.

 

Og tenk om en av jentene faktisk er lesbisk? Ønsker å bli rørlegger? Eller truckfører? Hva da?

Anonymous poster hash: 00427...f37