Du som er pratsom. Er du alltid glad i å prate?

[Anonym bruker]

Jeg er en skikkelig sosial og pratsom dame. På dagtid.

Etter klokka har passert 18:00 er jeg ferdig prata for dagen. Orker ikke snakke i telefonen og sitter som regel taus hvis jeg møter folk på kveldstid. Med to barn og hektisk hverdag er jeg ferdig med sosial prating.

Merket det så godt i går og måtte flire av meg selv.

Møtte moren til en klassekompis av barnet mitt på trening. Sto og småprata litt, eller hun prata og jeg syntes det var deilig å bare lytte og le med henne. Hun er en festlig dame.

Og så spør hun meg om en NY tur jeg var på for litt siden. Om den var bra og om jeg så noen kjendiser. Jeg svarte kjempefin og så ingen kjendiser.

Sannheten var at jeg var på en restaurant i Soho en kveld og på nabobordet satt en skikkelig Hollywood stjerne (en voksen dame) i løpet av kvelden kom vi i prat med henne fordi hun hørte vi ikke var amerikanske. Og så spør hun hvor jeg har kjøpt kjolen min. Jeg sier at jeg har sydd den selv og hun ba meg instendig om å begynne å designe klær. En festlig kveld og gøy.

Jeg kjente i går at jeg ikke ORKET å starte den historien med oppfølgingsspørsmål, og da en samtale som jeg måtte prate i sikkert 30 minutter.

Er jeg en skikkelig raring eller er det flere som meg som bare føler de har brukt opp alle ordene sine på kvelden?

 

Anonymous poster hash: c4937...14b

[Anonym bruker]

Er veldig sjeldent å treffer folk etter at barna er lagt. Går eller jogger en lang tur alene. Det er kjempedeilig å ikke være avhengig av noen når de er lagt. Så jeg tror nok jeg også er litt som du

 

Anonymous poster hash: 85731...d1c

[Anonym bruker]

Jeg er som deg. Jeg går tom, lei av å snakke med noen, lei av min egen stemme, lei av å følge med i en samtale. La meg være alene, takk. Etter jeg har vært sosial, så må jeg ha alenetid etterpå.

 

Anonymous poster hash: 92d19...7d6