Når man krangler foran barna

[Anonym bruker]

Jeg har en ustabil samboer (enn så lenge i hvertfall) og det oppstår lett krangler. Det er gnisninger hele tiden. Jeg vet det er forferdelig for barna (eldste er 3 år) og jeg hater meg selv for det, men når han setter igang klarer jeg ikke å være stille og bare høre på drittslengingen. 

 

Jeg angrer. Så jævlig. På at jeg ikke bare holder kjeft og lar det gå, og heller tar det opp senere når de ikke er tilstede. Men det er faen ikke så lett heller, når noen står og ramser opp hvor dårlig person du er. Jeg kan ikke endre andre, men jeg kan endre meg selv.

 

Og jeg er så feig at jeg ikke tør å slå opp, vi er like ille begge to tror jeg. 

Anonymous poster hash: 90adb...181

[Anonym bruker]

Du har helt rett i at dette er ille for barna, og det vil bare bli verre for dem etterhvert som de blir eldre og forstår mer. Kranglete deres vil sannsynligvis eskalere også.

 

Hva er det som gjør at du ikke tør å bryte ut?

 

Anonymous poster hash: 03240...ecd

[Anonym bruker]

Du har helt rett i at dette er ille for barna, og det vil bare bli verre for dem etterhvert som de blir eldre og forstår mer. Kranglete deres vil sannsynligvis eskalere også.

 

Hva er det som gjør at du ikke tør å bryte ut?

 

Anonymous poster hash: 03240...ecd

Økonomisk usikkerhet, jeg går på minstesats aap og har noen tunge dager. Jeg tror ikke faren er egnet omsorgsperson, på egenhånd (dvs han gjør som han blir bedt om, men tar sjeldent initiativ selv til noe)

 

 

Anonymous poster hash: 90adb...181