Hva tenker dere om denne løsningen for skilte?

[Anonym bruker]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/venstre/barna-ble-boende-etter-separasjon-foreldrene-flytter-inn-og-ut-hver-uke/a/23657756/

 

 

 

Anonymous poster hash: e7cdd...f42

[Gemini77]

Vi gjorde det i 6 mnd og barna reagerte ikke positivt på det. Datteren våres gråt seg i søvn da hun følte seg usikker på hvem som var der sa hun våknet selv om vi aldri byttet mens de sov. Men de ble veldig hengete på oss og usikre. Så kjøpe jeg mannen ut av huset og han fikk egen leilighet i nærheten og alt falt på plass. Barna ble seg selv igjen og lekte ute med venner uten å hele tiden måtte ha med oss voksne. De visste at den samme voksne ville være der hele tiden så lenge de var på det ene stedet. Virket som de følte de hadde mer kontroll på situasjonen. Så det var ingen suksess for våre barn.

[Ylva og Mathilde]

Vi har gjort det sånn i snart 3 år.

Jeg synes det er slitsomt, og er glad det er jeg som tar den belastningen, og ikke barna.

[Anonym bruker]

Vi har gjort det sånn i snart 3 år.

Jeg synes det er slitsomt, og er glad det er jeg som tar den belastningen, og ikke barna.

Har noen av dere nye partnere? Ser for meg at det kan være vanskelig å få det til å fungere da kanskje

 

Anonymous poster hash: 9eb31...48f

[Ylva og Mathilde]

 

Har noen av dere nye partnere? Ser for meg at det kan være vanskelig å få det til å fungere da kanskje

 

Anonymous poster hash: 9eb31...48f

Ja, jeg har hatt kjæreste i litt over ett år. Bor bare hos han i stedet for på hybelen når jeg ikke har ungene, og han besøker oss flere ganger i uken. Noen ganger sover han på sofaen (eget valg).

Vi kommer vel til å kjøpe sammen etterhvert, og da opphører ordningen, men ingen hast.

[Anonym bruker]

Idiotisk.

De fleste forhold har gode grunner til å bryte opp og da vil det ikke gå å dele hus og leilighet. Om det ikke gikk som par går det heller ikke som skilte.

 

Som om alle slabedaskene av noen menn enkelte av dere har plutselig hadde vasket hus, skiftet på senger, brettet tøy, vannet plantene, handlet og ikke tatt den andres ting osv osv

 

 

Anonymous poster hash: 8db6a...747

[Gjest Darwinia:-)]

Vi har gjort det sånn i snart 3 år.

Jeg synes det er slitsomt, og er glad det er jeg som tar den belastningen, og ikke barna.

Respekt!

[Ylva og Mathilde]

 

Idiotisk.

De fleste forhold har gode grunner til å bryte opp og da vil det ikke gå å dele hus og leilighet. Om det ikke gikk som par går det heller ikke som skilte.

 

Som om alle slabedaskene av noen menn enkelte av dere har plutselig hadde vasket hus, skiftet på senger, brettet tøy, vannet plantene, handlet og ikke tatt den andres ting osv osv

 

 

 

Anonymous poster hash: 8db6a...747

Nei, de gjør ikke det, så jeg gjør fortsatt alt, og kjøper alle ting barna trenger.

MEN, jeg slipper å ligge med ham mer, og oppholder meg sjelden i hans nærhet i mer enn 5 minutter, og det er en voldsom forbedring!

Barna behøver jo ikke lide ekstra last fordi jeg var ung og dum og giftet meg med feil mann. Jeg får ta den konsekvensen.

[Gemini77]

Nei, de gjør ikke det, så jeg gjør fortsatt alt, og kjøper alle ting barna trenger.

MEN, jeg slipper å ligge med ham mer, og oppholder meg sjelden i hans nærhet i mer enn 5 minutter, og det er en voldsom forbedring!

Barna behøver jo ikke lide ekstra last fordi jeg var ung og dum og giftet meg med feil mann. Jeg får ta den konsekvensen.

Vel, jeg vet ikke om jeg kan si at jeg syns det høres bedre ut for barna enn to hjem hvor mamma og pappa er gode venner, samarbeider godt, finner på ting sammen og bor i samme nabolag.

 

Alle familier har sine utfordringer. Konflikt er ofte det som er skadelig for barn, ikke det å ha to hjem. Så det ene er ikke nødvendigvis ikke en fasit for en annen familie.

[Ylva og Mathilde]

Vel, jeg vet ikke om jeg kan si at jeg syns det høres bedre ut for barna enn to hjem hvor mamma og pappa er gode venner, samarbeider godt, finner på ting sammen og bor i samme nabolag.

 

Alle familier har sine utfordringer. Konflikt er ofte det som er skadelig for barn, ikke det å ha to hjem. Så det ene er ikke nødvendigvis ikke en fasit for en annen familie.

Jeg sier heller ikke at alle andre må gjøre som meg, men synes folk er for kjappe til å forkaste muligheten, basert på forutinntatthet og egen komfort.

Selv om jeg misliker faren deres, snakker jeg aldri negativt om ham foran barna, så det er ingen konflikter vedrørende det. Jeg er tross alt den voksne.

[Anonym bruker]

Vi er naboer og har 50/50 deling med stor grad av fleksibilitet. Den som ikke har uken sin med barna, følger opp fritidsaktiviteter slik at det aldri går mer enn 2-3 dager mellom hver gang vi ser hverandre. Dersom den ene har et sent møte e.l. er det en selvfølge at vi spør den andre. Vi ferierer sammen og går på tur o.l. sammen i helgene. Vi ringes flere ganger i uken for å avtale ting rundt barna.

 

Jeg tror ikke vi ville fått til et såpass godt samarbeid dersom vi hadde valgt løsningen skissert ovenfor. Jeg hadde et stort behov for å skaffe meg mitt eget sted, lukke det jeg var i osv.

 

Jeg tenker også at det kan virke litt uavklart for barna å leve på denne måten, men andre får det sikkert bedre til enn jeg ville gjort.

 

Anonymous poster hash: eb662...bae

[Gemini77]

Jeg sier heller ikke at alle andre må gjøre som meg, men synes folk er for kjappe til å forkaste muligheten, basert på forutinntatthet og egen komfort.

Selv om jeg misliker faren deres, snakker jeg aldri negativt om ham foran barna, så det er ingen konflikter vedrørende det. Jeg er tross alt den voksne.

Som sagt så har vi prøvd ordningen og den ble avsluttet basert på barna, ikke vår egen komfort. Men jeg ser så mange diskusjoner hvor denne løsningen er det beste for barna. Det er ikke nødvendigvis det.

Og for meg er det viktig at barna ser mamma og pappa være glade i hverandre fortsatt selv om vi ikke bor sammen. Se oss le og kose oss i hverandre selskap. Se oss ordne bursdager sammen og feire bursdager og 17.mai sammen. Også med mye partnere. Konflikt er ikke kun at mamma og pappa prater stygt om hverandre.

[Ylva og Mathilde]

Som sagt så har vi prøvd ordningen og den ble avsluttet basert på barna, ikke vår egen komfort. Men jeg ser så mange diskusjoner hvor denne løsningen er det beste for barna. Det er ikke nødvendigvis det.

Og for meg er det viktig at barna ser mamma og pappa være glade i hverandre fortsatt selv om vi ikke bor sammen. Se oss le og kose oss i hverandre selskap. Se oss ordne bursdager sammen og feire bursdager og 17.mai sammen. Også med mye partnere. Konflikt er ikke kun at mamma og pappa prater stygt om hverandre.

Vi omgås på den måten, jeg later som om jeg synes han er morsom, og snakker vennlig og imøtekommende med ham, men utstår ham egentlig ikke.

Så bra at du prøvde!

[Anonym bruker]

Flere synspunkter?

 

Anonymous poster hash: e7cdd...f42

[Mandala]

Vi gjorde det i 2,5 år. Det var slitsomt og positivt, så delte erfaringer herfra. Det hender jeg savner det litt, den ordningen. Den fungerte veldig godt for våre barn, spesielt for eldste som har autisme.