Kjenner du et barn som gruer deg til ferien?

[Anonym bruker]

Fordi de ikke skal på ferie??

 

I vår store omgangskrets vet jeg ikke om et barn som gruer seg til ferie, men jeg leser om det hvert år. Noen skal på utenlandstur, noen skal på telttur i nærområde og alle gleder seg. Hvem er disse barna som gruer seg til ferien? Og hvor reiser vennene?

I vårt nærmiljø har jeg inntrykk av at ferie er ferie, uansett hvor lite spektakulært destinasjonen er for andre. Opplevelsen barnet selv har av turen gjør turen flott og ferien fantastisk.

 

Anonymous poster hash: 12a23...3b6

[Ylva og Mathilde]

Nei, og hadde ungene mine gruet seg til ferien fordi de ikke fikk reise til syden, hadde vi hatt Netflix-maraton med dokumentarer fra flyktninge- og sultkatastrofer, og rasering av regnskog.

 

Buss til stranda er ferie fin nok for overpriveligerte norske barn.

[Anonym bruker]

Ett barn i klassen til eldste jenta mi. Barnevern er av og på, jenta har vært i fosterhjem en periode. De har veldig dårlig råd, så noen ferie blir det ikke. Hun blir tatt godt vare på av foreldre i klassa. Vi har tatt henne med på ulike dagsutflukter, basseng, tivoli etc, og sånt. Men familieferie har vi ikke tatt henne med på, syns det blir litt rart. Mor er ikke lett å ha dialog med, for å si det sånn. Det er trist, men det er nå en gang sånn det er...

 

Anonymous poster hash: e5137...9c7

[Anonym bruker]

Nei, og hadde ungene mine gruet seg til ferien fordi de ikke fikk reise til syden, hadde vi hatt Netflix-maraton med dokumentarer fra flyktninge- og sultkatastrofer, og rasering av regnskog.

 

Buss til stranda er ferie fin nok for overpriveligerte norske barn.

Ja, akkurat, balanse er jo noe dritt og det å bli skuffa eller føle på opplevd fattigdom er jo bare bortskjemt?

 

 

Anonymous poster hash: c81e2...ea1

[Anonym bruker]

I fjor var vi i Spania på ferie og det var en flott reise for jenta mi som da var 5, nå er hun seks år og ønsker kun å dra til dyreparken, på hytta og på telttur. Hun har ytret ønske om rolige dager med meg og hennes nye stefar/min samboer og dette ser begge vi voksne frem til også. I omgangskretsen vår er det mange barn som skal gjøre som oss og ikke drar på utenlandsreise, og ingen av de barna gruer seg. Men vi har ei venninne av min datter som aldri opplever noen ting i ferien, hverken stranda, utflukter i nærmiljøet mm og hun gruer seg til ferien. Moren er ikke vanskelig eller kjip mot barnet med vilje, men hun ble enke for 5 år siden, har ingen nær familie, lever under fattigdomsgrensen og har slitt med ME siden fødselen. Jeg snakket derfor med moren og spurte om jenta kunne bli med oss til dyreparken og på hytta (kombinert ferie) i 2 uker kostnadsfritt og da ble både moren, datteren og min datter kjempeglad 😊

 

Anonymous poster hash: faed5...fa3

[Anonym bruker]

Nei, men jeg kjenner ingen store barn heller. Mitt barn er 5 og har ikke begynt å sammenligne seg med andre på den måten enda, og har heller ikke begrep om at sydenturer er dyrere og skal være mer stas enn å sove i telt på en campingplass 1 time hjemmefra. Eller en piknik på stranda for den saks skyld.

 

Men jeg kjenner et barn som gleder seg til en ferie hun tror hun skal på med faren som har lovet og snakket om det i nesten et år, og en mor som gruer seg til å fortelle barnet sitt at faren ikke gidder likevel. Moren har ikke råd til å ta med barnet på ferie, men hadde faren hatt vett til å holde kjeft så hadde ikke jenta tenkt over det i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 56203...901

[Ylva og Mathilde]

Ja, akkurat, balanse er jo noe dritt og det å bli skuffa eller føle på opplevd fattigdom er jo bare bortskjemt?

 

 

Anonymous poster hash: c81e2...ea1

Ja, jeg mener det er greit å få litt perspektiv på ting. Jeg sier IKKE at det ikke finnes fattige barn i Norge, men da er ikke fraværet av sydenferie det største problemet. Hvis man ellers har det man behøver, men ikke har råd til sydenferie, da er man i akutt behov for en øyeåpner.

[Anonym bruker]

Ja, jeg mener det er greit å få litt perspektiv på ting. Jeg sier IKKE at det ikke finnes fattige barn i Norge, men da er ikke fraværet av sydenferie det største problemet. Hvis man ellers har det man behøver, men ikke har råd til sydenferie, da er man i akutt behov for en øyeåpner.

selv om det finnes u-land så er det lov å være lei seg fordi man er den eneste som aldri har vært i syden. Er perspektiv det nye DIB-ordet?

 

Anonymous poster hash: c81e2...ea1

[Anonym bruker]

Mutt barn gleder seg til ferien og håper at vi ikke skal reise noe sted.

Vi reiser ganske mye, og barna har vært på flotte, spennende steder. I år var vi plutselig litt lei av alt dette stresset, så nå teller vi litt på knappene og vi rett og slett bare skal bli hjemme. Eventuelt ta mindre turer til familie og på noen venenrs hytte ikke så langt unna.

Dette viste det seg at barna er veldig for, særlig sønnen min. Han har intenting å "bevise" overfor venner om flotte ferier osv. Gleder seg til å drive med idretten han elsker og som kan utøves i nærområdet og å bare slappe av og ta livet som det faller seg.

 

Vi bor i e ganske ressussterkt nabolag, men selv om mange reiser på flotte ferier til eksotiske steder, virker det ikke som om noen hever et øyenbryn engang hvis noen "bare" skal være i Norge - for det er det også en del som velger.

Anonymous poster hash: 09d5b...d9e

[Anonym bruker]

man danner så høye forhåpninger hos barn. jeg kan ikke huske ferier som noe annet enn at vi pakket niste (som vi uansett måtte spise) syklet eller tok bilen til ulike strender eller badeplasser,

 

var det helg, pakket vi ofte teltet i tilegg og overnattet ved di ulike badestedene. og jeg må innrømme at dette er di beste minnen jeg har.

 

da jeg ble eldre ble det ett par sydenturer, men helt ærlig, jeg syns det var mye mindre stress og mer kos å kunne være hjemme og reise ut dit jeg ville i nærområdet, og vi bodde slettes ikke på noe fancy sted for man hadde alt tilgjengelig. her var det ett basseng, inget badeland, bare vanlig svømmelengder. men vi hadde mange flotte badeplasser, kulper og gjemte skatter. eneste so kunne være litt irriterende var den myggen

 

 

Anonymous poster hash: c7c7b...052

[Anonym bruker]

det er mange barn som gruer seg til ferie for de vet at foreldrene ikke har råd til utenlandsferie,

Mange barn opplever ikke annet en lange dager.

 

Anonymous poster hash: 48b2a...f77

[Anonym bruker]

det er mange barn som gruer seg til ferie for de vet at foreldrene ikke har råd til utenlandsferie,

Mange barn opplever ikke annet en lange dager.

 

Anonymous poster hash: 48b2a...f77

Jeg kan forstå at det i noen miljøer er vanskelig å være den eneste som ikke har vært utenlands i ferien, men jeg kan ikke forstå hvor i Norge du skal bo for ikke å kunne fylle sommerdagene med fine opplevelser.

 

Anonymous poster hash: 36559...70d

[Ylva og Mathilde]

selv om det finnes u-land så er det lov å være lei seg fordi man er den eneste som aldri har vært i syden. Er perspektiv det nye DIB-ordet?

 

Anonymous poster hash: c81e2...ea1

Nei, jeg synes ikke man har lov til å være lei seg fordi man ikke får reise til syden. Ikke når det finnes folk som sulter i hjel, må jobbe 14 timer på fabrikk i en alder av 8 og generelt alt annet forferdelig barn gjennomlever hver eneste dag i verden. Norske barn som får omsorg og kjærlighet trenger heller en dannelsesreise.

[Violeta]

Mine barn gruer seg ikke til ferien, men de kjenner på at de ikke skal på utenlandsferie , mens de i klassen skal på både en og to turer. Barna mine har vært i Sverige, men aldri til "syden" slik de aller fleste klassekameratene har vært. Jeg er alene med lav inntekt, så det blir ikke sydentur på mange år heller. Vi finner på mye annet i nærområdet da, men jeg skjønner at det ikke blir helt det samme.

[*flux*]

Vi har i noen år valgt å ikke reise til syden men heller pusse opp hus og feriere på hytta. Det er lett å feriere hjemme når det er et valg man tar. Mye verre å være hjemme hvis man må. Barn merker dette også. Ikke undervurder problemstillingen, dere som velger å være hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ingen.

 

Det jeg tror en noen barn gruer seg til, er å måtte være sammen med foreldrene 24/7. Foreldre med problemer med rus eller psykiatri, vold og overgrep. De barna er det ikke så lett å få øye på.

Anonymous poster hash: 04dec...4dd

[Anonym bruker]

Vi tjener rundt 1,2 millioner tilsammen har utbetalt nesten 80.000 i måneden. Våre barn har aldri vært i syden.

 

Det byr meg imot å bruke 50-60-70 tusen på 2 uker. Vi skal bo i telt i Norge og har leid en hytte i Danmark - i år også! Helt strålende. Alle jeg kjenner gleder seg, uansett hva de skal.

 

Jeg var i syden en eneste gang i oppveksten, når jeg var 8. Ellers var vi hjemme eller hadde noen dager i Oslo. Anser utrolig nok barndommen min som lykkelig og fantastisk til tross for fraværet av charterturer gitt.

 

Har imidlertid jobbet med ressurssvake familier (på alle mulige måter) og det eneste som teller der i gården er stranda i Spania, alt annet er vare dritt. Ikke annet å vente at de barna føler på skam over å ikke ha vært i syden når foreldrene har den innstillingen.

 

Anonymous poster hash: d7529...e59

[moota m storebror&lillebror]

I fjor var vi i Spania på ferie og det var en flott reise for jenta mi som da var 5, nå er hun seks år og ønsker kun å dra til dyreparken, på hytta og på telttur. Hun har ytret ønske om rolige dager med meg og hennes nye stefar/min samboer og dette ser begge vi voksne frem til også. I omgangskretsen vår er det mange barn som skal gjøre som oss og ikke drar på utenlandsreise, og ingen av de barna gruer seg. Men vi har ei venninne av min datter som aldri opplever noen ting i ferien, hverken stranda, utflukter i nærmiljøet mm og hun gruer seg til ferien. Moren er ikke vanskelig eller kjip mot barnet med vilje, men hun ble enke for 5 år siden, har ingen nær familie, lever under fattigdomsgrensen og har slitt med ME siden fødselen. Jeg snakket derfor med moren og spurte om jenta kunne bli med oss til dyreparken og på hytta (kombinert ferie) i 2 uker kostnadsfritt og da ble både moren, datteren og min datter kjempeglad 😊

 

Anonymous poster hash: faed5...fa3

Så snill du er ❤

[Anonym bruker]

Nå er det jo faktisk dyrere å feriere i Norge enn i utlandet, så vil ikke si det er bare bare å reise i norge

 

Anonymous poster hash: 9cd8d...5c8

[Anonym bruker]

Vi bor i en skolekrets hvor det bor mange ressurssterke folk. Det er ikke status å reise til syden her. Noen har hytte i Sverige, noen har campingvogn, noen har hytte på fjellet og noen reiser til Florida eller Spania. Men det er ikke knyttet noen spesiell status til det å reise til utlandet. 

 

Enkelte familier reiser ikke noen steder. Hvis foreldrene heller ikke greier å finne på noe med barna, så blir det nok lange dager i ferien. Jeg forstår faktisk at barn gruer seg til ferien hvis de vet at det som venter er lange dager uten å finne på noe som helst. Foreldre bør faktisk gi barna gode opplevelser selv om man ikke skal reise bort. 

 

Vi har mer glede av å ha campingvogn som vi er på hele sommerferien - til barnas store glede - enn vi ville hatt av å reise to uker til utlandet. Vi var to uker i Italia ett år, men fant ut at vi hadde hatt mer glede av å være på vårt sommerparadis i Norge hele ferien.

 

Hvert år leser man om de med dårlig råd som er lei seg fordi de ikke får dratt til syden. Jeg lurer på hvorfor noen tror at det  å reise til syden nærmest er en menneskerettighet. Hvem er det egentlig som har sagt at det ikke er like bra å for eksempel bo i telt i Norge i ferien? Ingen jeg har snakket med synes det er noen dårlig ferie iallfall - tror heller folk synes det er kult at man gjør noe som er litt annerledes og jordnært. Synes det er rart å være så opptatt av å reise til utlandet. Selv er vi en normal ressurssterk familie, men jeg ville ikke prioritert å reise til syden. 

Anonymous poster hash: 8844f...91f