Sykemeldt mann ser bare på porno

[Anonym bruker]

Mannen er deprimert og har møtt veggen. Gjør igenting i huset, og begynner å bli relativt tjukk. Han tyller i seg junkfood mens jeg er på jobb, og spiser like frekt middag med oss.

 

Han går ikke til psykolog for det fikk han ingenting ut av. Har også blitt urenslig.

 

Jeg har sendt en melding til legen om dette, men vet ikke i hvilken grad dette blir fulgt opp

 

Han sitter i kjellerstua og snuser og ser på porno hele tiden. Stinker svette, snus, cola og kald kaffe i hele kjellerstua. Jeg blir rett og slett kvalm. Forsøkte åpne et vindu men da ble han rasende og smalt det igjen.

 

Jeg forstår at han er deprimert, men når han skal legge seg om kvelden stryker han penisen mot ryggen min og blir sur når jeg sier nei eller ber han gå å dusje.

 

Hjelp meg å overleve

 

Anonymous poster hash: 609cf...878

[Anonym bruker]

Du overlever fint alene, i alle fall!

 

Gi han kniven på strupen, så skal du se depresjonen går over...

 

Anonymous poster hash: 5712c...234

[Anonym bruker]

Du må jo sette deg ned og prate med han! Vil han ikke gå til psykolog, så må du være psykologen hans. I gode og onde dager har dere vel lovet?

 

Anonymous poster hash: 8581b...560

[Anonym bruker]

Hardt mot hardt: Søk hjelp eller mist meg.

 

Anonymous poster hash: a1289...97c

[Anonym bruker]

(De har balltre på biltema)

 

Anonymous poster hash: 36c54...6ce

[Anonym bruker]

(De har balltre på biltema)

 

Anonymous poster hash: 36c54...6ce

Haha nå tisset jeg på meg, haha

 

Det er jo ganske tragisk(om det er lov å si) at han har blitt sånn. Jeg kan tåle en deprimert sykemeldt mann, men denne pornosnusingen kombinert med dusjnekt og terapinekt er ganske vanskelig

 

 

Anonymous poster hash: 609cf...878

[Anonym bruker]

Oi. Bevares.

Her ville jeg gått inn for "hardt mot hardt"

Å leve slik er utålelig og alle må vise at man faktisk prøver å gjøre noe selv for å bli frisk om man skal forvente at forholdet skal overleve.

 

Anonymous poster hash: 7bc12...7c3

[Anonym bruker]

Du må jo sette deg ned og prate med han! Vil han ikke gå til psykolog, så må du være psykologen hans. I gode og onde dager har dere vel lovet?

 

Anonymous poster hash: 8581b...560

Nei, HI må ikke finne på å leke psykolog. Man skal ikke ha terapeutisk funksjon overfor sine nærmeste, da blir man syk selv. Det har familien IKKE godt av. Mannen er ansvarlig for egen helse.

 

Anonymous poster hash: 5712c...234

[Anonym bruker]

Nei, HI må ikke finne på å leke psykolog. Man skal ikke ha terapeutisk funksjon overfor sine nærmeste, da blir man syk selv. Det har familien IKKE godt av. Mannen er ansvarlig for egen helse.

 

Anonymous poster hash: 5712c...234

De må jo snakke sammen dersom han ikke bedrer seg. Selvfølgelig kan hun hjelpe han å løse dette. Ingen er så god å ha som sin ektefelle når ting er vanskelig. Vi vet jo ikke årsaken til at han er deprimert og kanskje ikke HI heller og for å løse det må de snakke sammen om det

 

Anonymous poster hash: 8581b...560

[Anonym bruker]

De må jo snakke sammen dersom han ikke bedrer seg. Selvfølgelig kan hun hjelpe han å løse dette. Ingen er så god å ha som sin ektefelle når ting er vanskelig. Vi vet jo ikke årsaken til at han er deprimert og kanskje ikke HI heller og for å løse det må de snakke sammen om det

 

Anonymous poster hash: 8581b...560

Jeg har snakket ganske mye med han jeg, men han er ikke interessert i å snakke, som sagt

 

 

Anonymous poster hash: 609cf...878

[Anonym bruker]

I gode og onde dager, ja da. Men dette høres ut som ganske vanskelige dager!

 

Får du inntrykk av at det er en gnist der inne? Ønsker han å bli bedre? Ønsker han å kjempe mot depresjonen sin, for sin egen del, for forholdets del?

 

Hvor lenge har han vært sykemeldt? Følger ikke fastlegen opp? Jobber han i IA-bedrift? Har han møter med jobben?

 

Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Dette hadde jeg ikke orket. Jeg vil gjerne hjelpe mannen min, men han må ta tak selv, også.

Anonymous poster hash: ed3bc...486

[Anonym bruker]

 

I gode og onde dager, ja da. Men dette høres ut som ganske vanskelige dager!

 

Får du inntrykk av at det er en gnist der inne? Ønsker han å bli bedre? Ønsker han å kjempe mot depresjonen sin, for sin egen del, for forholdets del?

 

Hvor lenge har han vært sykemeldt? Følger ikke fastlegen opp? Jobber han i IA-bedrift? Har han møter med jobben?

 

Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv. Dette hadde jeg ikke orket. Jeg vil gjerne hjelpe mannen min, men han må ta tak selv, også.

 

Anonymous poster hash: ed3bc...486

Nei, lite gnist. Han har ikke møter med jobben. Han klager utrolig mye på alt og alle, er liksom alles feil og ingen forstår han. Jeg og ungene dro til mora mi og var borte en helg og vet du hva han merket det ikke før det ikke var flere rene tallerkner?

 

Han er hos legen av og til, men jeg er som sagt usikker på hva han får ut av det annet enn piller. Legen er litt sånn klapp på skuldra type.

 

Jeg har begynt å låse mot kjellerstua fordi jeg er redd barna skal finne han sittende å runke

 

 

Anonymous poster hash: 609cf...878

[Anonym bruker]

Nei, lite gnist. Han har ikke møter med jobben. Han klager utrolig mye på alt og alle, er liksom alles feil og ingen forstår han. Jeg og ungene dro til mora mi og var borte en helg og vet du hva han merket det ikke før det ikke var flere rene tallerkner?

 

Han er hos legen av og til, men jeg er som sagt usikker på hva han får ut av det annet enn piller. Legen er litt sånn klapp på skuldra type.

 

Jeg har begynt å låse mot kjellerstua fordi jeg er redd barna skal finne han sittende å runke

 

 

Anonymous poster hash: 609cf...878

😳😳😳

Han hadde jeg glatt flyttet fra!

Eller kastet ut. Bedt mora hans ta over.

 

Anonymous poster hash: 7bc12...7c3

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke blitt i det forholdet om ikke mannen sa seg villig til å gjøre en hard innsats med øyeblikkelig virkning.

 

 

Anonymous poster hash: d8d88...8a3

[Anonym bruker]

Har du sagt at du vurderer å gå fra han om han ikke skjerper seg? Er han fortsatt ikke villig til å snakke så sier han jo faktisk indirekte at han ikke er villig til å redde forholdet... Han burde egentlig sette pris på at du i det heletatt er villig.

 

Anonymous poster hash: bea9b...bd9

[Anonym bruker]

De må jo snakke sammen dersom han ikke bedrer seg. Selvfølgelig kan hun hjelpe han å løse dette. Ingen er så god å ha som sin ektefelle når ting er vanskelig. Vi vet jo ikke årsaken til at han er deprimert og kanskje ikke HI heller og for å løse det må de snakke sammen om det

 

Anonymous poster hash: 8581b...560

 

Hi har jo sagt hun har snakket med ham og han nekter å snakke med henne og blir sur når hun prøver.

 

Ja, Hi kan hjelpe ham til å løse det, men ikke slik du skisserer. Hi skal ikke var sin manns psykolog, det er ikke hennes jobb! Det vil ikke være sunt for ham, det vil ikke være sunt for henne og det kan bli svært uheldig for barna deres.

Hvordan Hi kan hjelpe ham? Det er å oppmuntre ham til å søke hjelp. Det har hun gjort, han har gått noen få ganger til psykolog og så droppen behandling. Når mannen ikke vil ta imot behandling, da kan egentlig ikke Hi hjelpe ham noe mer.

 

Det eneste jeg tror hun da kan gjøre er å stille helt klare krav og ultimatum til ham. Vil han beholde familien så MÅ han oppsøke hjelp, og gå i behandling! Han MÅ ta vare på egen hygiene. Han MÅ begynne å bli aktiv, få dagslys og ta vare på egen helse. Med hjelp kan han greie det.

Han er voksen og han er far. Da har han et ansvar for å skaffe seg hjelp når han ikke takler livet. Om han selv er villig til å gjøre noe for å bli frisk, da synes jeg HI skal støtte ham.

Nekter han behandling, da er det ikke ingen grunn til å fortsette å bo med ham om han ikke viser vilje til endring. Det er på ingen måte sunt for barna å bo med en forelder som så til de grader trekker seg unna, ikke tar vare på seg selv eller de rundt seg. Barn kan tåle mye, men også barn trenger å vite at pappa ikke bare er syk, men at pappa jobber for å bli frisk. Nå gjør ikke pappa noe. Dvs. han gjør det som garantert vil få ham enda mer deprimert, bli enda mer overvektig, få enda mer betennelser i kroppen, vitamin-/mineralmangler, bli svakere fysisk osv. osv.

 

Hi, får du ham med til familievernkontoret?

Hvis ikke ville jeg påny tatt kontakt med legen hans og sagt at nå må helseapparatet stille opp, for hvis ikke så må du gå for å skåne barna og deg selv. Lever du for lenge med en som er som han og som ikke vil gjøre noe for å redde seg selv, da risikerer du å bli alvorlig deprimert selv. Den risikoen kan du ikke ta, for ditt ansvar nå er hovedsaklig overfor barna dine!

Har mannen en person han ellers har stått nær? Far/mor, søsken, kompis? I så fall, snakk med denne/disse og hør om de er villig til å komme og snakke med ham (gjerne overraskende, slik at mannen ikke får tid til å stelle seg og forberede seg på forhånd).

 

Jeg er absolutt for å stå ved hverandre også i "vonde dager", men da må den som er syk og sliter vise den minste vilje til å ta tak i egen situasjon og helse. Man kan ikke redde noen som ikke vil reddes. Du kan kaste ut redningslinen, men du kan ikke tvinge den som drukner å ta tak i den...

 

Hi, ta kontakt med legen hans påny, kanskje legen vil ta deg mer på alvor om du bestiller en time til deg selv hos legen? Be om et møte. Det er vanskeligere å sno seg unna sitt ansvar når han må se deg i øynene og høre deg fortelle hvor ille tilstanden hos mannen er.

 

Om du stiller ultimatum til mannen om å søke hjelp og følge opp det og han fremdeles ikke vil gjøre noe, og helseapparatet heller ikke stiller opp, da synes jeg du skal gå før du blir for nedpsyket av dette. I så fall, gi da beskjed til legen hans om at du går, gi beskjed til familien hans hvor dårlig han er og at andre må ta ansvar for ham, for du må ta ansvar for barna og deg selv.

 

Anonymous poster hash: 4ccd8...5e1

[Anonym bruker]

Å sette hardt mot hardt, som en sa lenger oppe....det klarer han tydeligvis selv....hohooo...

 

 

Men virkelig!? Han sitter ikke å runker med ungene i hus og de bare kan gå inn til han?

 

 

 

Wow......bare wow! Dealbraker for meg, alt sammen. Men du får sette opp for og i mot og se hva som vekter mest. Hans positive eller negative sider.

 

Anonymous poster hash: 994cf...0d2

[Fandens Oldemor]

Eww. Dette var ekkelt på så mange nivå. Føler virkelig med deg, og håper han evner å ta seg kraftig sammen litt brennkvikt. Det der hadde ikke jeg klart å holde ut.

[Anonym bruker]

Alternativ tankegang:

 

Kunne du bedt ham om at du får bestemme over en/ to time® av dagen hans hver dag? Når han ikke kan ta vare på seg selv bør han jo ikke få bestemme over sin egen tid. Han burde "umyndiggjøres" og overlate bestemmelsesretten sin til noen andre til han kan ta ansvar for seg selv igjen.

 

Hvis du han gikk med på det kunne du bestemt dusj og tur. Da tror jeg han hadde kommet over den værste kneika. Mer skulle ikke til for å starte ham på rett vei tror jeg. Men det er kanskje umulig å få ham til å gå med på...?

 

Anonymous poster hash: 68543...966

[Anonym bruker]

Snakk med legen hans på nytt, og la det ikke gjenstå noen tvil om hvordan tilstanden hans er. Deprimerte snor seg ofte unna og lurer legen trill rundt, enten for de føler det er tabubelagt eller fordi de er så syke at de ikke ønsker at det skal iverksettes tiltak.

 

Anonymous poster hash: 38924...9f9