Noen som har fått barn veldig tett her?

[Anonym bruker]

Hvordan var det? Er det virkelig så slitsomt som alle skal ha det til eller er det overkommelig? Føder om fire mnd og vil ha en til fort pga alder og gjerne enda en etter det og men har ingen barn nå så vet ikke hvordan det er..

 

Folk blir helt forferdet når jeg sier jeg vil ha flere med en gang. Skjønner at det kommer til å bli veldig slitsomt men jeg må bare ha flere... sliter sånn med å bli gravid og beholde pga en gynekologisk sykdom så vil prøve når jeg har gravid hormoner i kroppen..

 

Flere sier jeg burde la kroppen hvile noen år, det har jeg virkelig ikke tid til. Vil ikke vente ett år engang..

 

Anonymous poster hash: 5e7a2...df7

[Anonym bruker]

Helt ærlig synes jeg det har vært noen tøffe år og jeg har bare to tette. På den positive siden begynner det nå å bli bedre og gull at de er tette og hatt mye glede av hverandre, leker de samme lekene osv. Men absolutt tøffe første år, men vi er alle forskjellige. Før jeg fikk barn ønsket jeg meg tre, nå ser jeg at to er mer enn nok for meg og min kapasitet. De er nå 3 og 4,5 år.

 

Anonymous poster hash: 15d0b...a5d

[Anonym bruker]

Har fått 3 stk på 3 år og 9 måneder.

Det er travelt, og slitsomt.

Det er også kjempefint, og koselig.

Og nå når de er større, leker de veldig bra sammen alle 3.

Ville gjort det igjen, og tar gjerne en til om noen år👍🏻😊

 

Anonymous poster hash: 778ea...279

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid 7.5 måneder etter første fødsel. Jeg kan ikke klage siden jeg ønsket det og ble forberedt for noen år der barna skal ha førsteplass. På den andre siden var jeg klar til å stoppe litt all reising,festing og jeg hadde mye av det gjennom årene så angrer ikke omlegging i det hele tatt. Mannen var også med hele veien og jeg hadde en del avlastning. Jeg fant også ei dagmamma som ville passe barn etter time( kalles det dagmamma eller trillepike?). Så organisasjon er gull verdt. Så ja,det er noen tøffe år men etter de kom veldig fine år. Ifjor var vi i stand til å ha skikkelig ferie i Tyrkia der ALLE kunne slappe av. Barna var 4 og 5 ifjor. Ja,vi var i Kroatia året før og året før det men da handlet alt om bleier,soving,babyting . Om årene løper fra deg og du ønsker flere barn,er valget allerede tatt. Det jeg har gjort anbefales MEN tenk organisasjon, avlastning,bli fin mot folk som skal hjelpe deg allerede nå. 😀

 

Anonymous poster hash: 05cc8...6c4

[Anonym bruker]

Hehe, kom tilbake når du har fått en baby og har litt mer perspektiv

 

Anonymous poster hash: f61a6...d19

[Anonym bruker]

Det er 12 mnd mellom barna mine og ja, det var fryktelig slitsomt. Men det kommer vel litt an på hvor mange du har rundt deg til å hjelpe til. Vi bodde et sted uten familie rundt oss og mannen var myyye borte i forbindelse med jobb, så jeg var helt alene mye av tiden når de var små. Det var veldig tøft for meg for jeg følte veldig på at jeg ikke strakk til. Måtte ofte velge mellom baby og ett-åringens behov. Type hvem er viktigst først. Og det var vanskelig for meg å kjenne på mestringsfølelsen i den situasjonen.

 

Nå går det bedre, de er nå skolebarn begge to. Oppdras som tvillinger kan du trygt si. Det største problemet nå er at alle skoleavslutninger og foreldremøter alltid legges til samme tidspunkt, så jeg må alltid velge hva jeg skal møte på. Har fortsatt ikke familie rundt meg.

 

Jeg ville nok tenkt meg nøye om hvis jeg var deg. For det er tøft og spesielt hvis du ikle har mye hjelp rundt deg.

 

 

Anonymous poster hash: e7fc8...d95

[Anonym bruker]

Ja det er er mange som sier at jeg burde få en først så skal jeg virkelig få se hvor krevende det er og da får nok pipa mi en annen lyd...

 

Og ja jeg kan bare forestille meg hvordan slitsomt det er med en baby men problemet er at jeg ikke har noe valg.. jeg må få flere. Vi har ingen barn i familien, ungen min har ingen fettere og kusiner og kommer aldri til å få det. Skaffer jeg ikke ungen søsken så har den ingen når vi blir gamle og grå f.eks...

 

Folk sier at ungen får venner og man kan jo skaffe seg fosterbarn eller adoptivbarn. Men jeg har lyst til å få mine egne barn og gi barnet søsken. Uaktuelt å få fosterbarn eller adoptivbarn.

 

Folk tar så lett på det fordi mange av dem har familie med andre barn i som fettere og kusiner. Men det er altså ikke tilfelle her. Jeg har nødt til å bygge en familie til ungen. Og jeg får hyperemesis i svangerskap i tillegg..

 

 

Uff... ønsk meg lykke til.. det trenger jeg en hel haug av! blir mange tøffe år fremover..

 

Anonymous poster hash: 5e7a2...df7

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du høres naiv ut når du ikke engang har født enda. Du vet ikke hva du går til, rett og slett. En baby krever heller ikke så mye som en 1 åring, og plutselig sitter du der mer en 1 åring og en nyfødt.

 

Selv var min eldste kun 10,5 mnd da lillesøster kom til verden og lillesøster rakk akkurat å fylle 1 år før lillebror kom til verden fem dager etter 1 års dagen hennes. Mao har jeg født tre barn på under to år.

 

Det gikk helt fint, men ikke noe jeg egentlig vil anbefale. Vi overlevde, men det var ikke en optimal situasjon. Lite søvn, mye stress, ingen tid for oss selv osv. Det har gått seg til, men det var fire tøffe år, og roet seg ikke før de to eldste startet i 1. Klasse (feber født i samme år).

 

I tre sammenhengende år har jeg konstant hatt en unge hengende på puppen, jeg har blitt bæsja, tissa og gulpa på utallige ganger hver dag i de årene. Jeg rakk ikke å dusje, sov aldri mer enn én time sammenhengende og mitt sosiale liv eksisterte ikke. Jeg var ute av arbeidsmarkedet lenge, og økonomien var trang. Tålmodigheten min var kort, og frustrasjonen satt løst i veggene.

Likevel var gledene større enn sorgene. Jeg var utslitt og så ikke ut i måneskinn, men hver gang en av ungene smilte til meg eller ga meg en klem var det glemt.

 

Jeg hadde gjort det igjen, for jeg har tre nydelige barn, men der og da var det sinnsykt tøft å stå i, og jeg tror ikke jeg sov en hel natt sammenhengende før minstemann var to år. Det er fire år med minumalt med søvn, det!

 

I dag er barna større, og de er sim søsken flest, de elsker og hater hverandre som alle andre søsken, men jeg gror faktisk søskenkjærligheten og avhengigheten av hverandre er større enn hos andre søsken. De delte lenge soverom fordi de ville det selvom vi hadde nok rom til hver av de. Den dagen vi bestemte at de skulle få hvert sitt rom ville de faktisk ikke det, og det hender fremdeles de kryper opp i hverandres seng eller spør om å få sove sammen.

 

Anonymous poster hash: 63962...8a0

[Anonym bruker]

Vi er 2+2 søstre her.er 14 mnd mellom hvert par. Altfor tett syns vi 😕

 

Anonymous poster hash: 417da...47e

[Anonym bruker]

Det er jo litt morsomt at hi får beskjed om at hun er naiv og ikke vet hva hun snakker om, vil vel tro det er derfor hun spør?

 

Jeg har tre tette barn HI, og det var veldig slitsomt. Nå er de i alderen 7-9 og det er sånn at jeg ENDELIG ser lyset i tunnelen. Det slitsomme nå er all kranglingen mellom barna. Om jeg hadde kunnet gjort noe om igjen så hadde jeg ventet noen år med å få nummer to og sannsynligvis ikke fått nr tre;) for å være ærlig!

 

Men de er kjekke unger

 

Anonymous poster hash: 64f5f...309

[Anonym bruker]

Jeg fikk tvillinger når eldste var 11 mnd. Det har gått kjempefint! De er nå i ungdomsskolealder og har stor glede av hverandre.

 

Vi har nå en nyfødt, og vurderer om vi skal kjøre på med en til. Vi er veldig fornøyde med tette barn. Jeg ville gjort det samme igjen, uten tvil!

 

Anonymous poster hash: 4a0c5...d31

[Anonym bruker]

har 3, med 1 års mellomrom, tvillinger på 2 og jente på 1

Anonymous poster hash: cd3aa...393

[Anonym bruker]

10 dager som mangler på et år på mine. Planlagt og vi er flinke til å avlaste hverandre (stå opp en dag hver i helgene osv. ) Kjempetravelt innimellom, men helt perfekt ☺☺

 

Anonymous poster hash: fc363...a50

[Violeta]

Ikke så tette her (20 mnd), men jeg hadde ikke gjort det igjen. Ble nesten sprø Og nå krangler de så busta fyker (10 og 11 år). Ville nok hatt 2-3 år mellom dem om jeg kunne valgt igjen.

[Anonym bruker]

Har 2 jenter med 13 mnd mellom. Gått kjempefint stort sett alltid. Men jeg var heldig, hadde barn som sov godt og som stort sett var blide. Men vi hadde en del sykdom og sykehusopphold de første par årene med minste og det var veldig tungt. Ellers har jeg mest gode erfaringer. Mine er nå i småskolen. Vi ønsket oss flere barn, men fikk ikke, ei heller med hjelp. Valgte da å utvide familien med fosterbarn som vi hadde hatt i tankene at vi ville gjøre når ungene ble større. Planene ble bare litt fremskyndet. Og jeg elsker mitt fosterbarn like mye som mine biologiske, det er en helt fantastisk måte å bli mamma på, hun kom da hun var baby. Vi tenker i disse dager på å gi beskjed om at vi har lyst å ta i mot en liten en til.

 

Selv om du sier det ikke er aktuelt for dere, så er muligheten der om dere ikke klarer å få flere og familien ikke føles komplett, og tro meg, man må ikke høre på alle historiene media serverer. 

 

Jeg vet flere som syntes 3 tette ble ekstremt voldsomt. mange angrer på at de ikke ventet litt mer med sistemann. Men å kjøre på med to tette vil nok de fleste klare:)

Anonymous poster hash: 14d4f...5db