Er barnet deres glad for alt de får?

[Anonym bruker]

Har en jente på seks år i slekten. Hun blir aldri glad for gaver. Det er den har jeg, den ønsket jeg meg ikke.

Foreldrene snakker til henne og sier slikt ikke er lov å si, hun svarer - Jammen jeg likte den jo ikke. Så da er det liksom lov å si. Foreldrene er konsekvente og skikkelige folk og denne jenta mangler liksom oppdragelse selvom jeg vet hun får det.

Synes ikke det er noe hyggelig å gi noe til dette barnet lengre.

Er noen barn bare slik? Tror at verden er til for å tilfredsstille deres ønsker og behov?

Jeg vet at foreldrene er fortvilet over hennes oppførsel så de lar det absolutt ikke passere.

 

Anonymous poster hash: 2659c...0fb

[Anonym bruker]

Vet ikke om hun blir glad for alt, men hun har lært å være høflig og late som

 

Anonymous poster hash: cd091...2e1

[Anonym bruker]

Nei, han her er rett og slett bortskjemt. Min feil og er fullstendig klar over det. Jobber med saken og når han har bursdag så snakker vi om det i forkant. Takk for gavene og er det noe du ikke var så fornøyd med så kan du si det til meg etter at gjestene har gått. De kjøper etter beste evne og snur det til at han ikke hadde likt om noen klagde på det han ga bort.

 

Anonymous poster hash: 7170f...9af

[Anonym bruker]

Min blir kjempe glad for alt han får. Har han nor fra før sier han til meg når vi er alene at lillebror kan få, Eller vi kan gi til noen som ønsker seg en slik. Han er 6 år, og vet ting koster penger. Vi er ikke rike, så vi kan ikke kjøpe alt. Han har mye ipad, ds, lego ++ men han vet jeg har spart lenge for å kjøpe slike ting. Han vet vi ikke alltid kan kjøpe den dyreste maten. Vi drar på matbutikken med 200 kr i lommen han får da være med å velge hvilken mat vi skal prioritere å kjøpe.

 

Anonymous poster hash: 7d0d0...041

[Anonym bruker]

Får han ullsokker med gamle tante Olga. Takker han, også sender vi de med en hjelpesending. Hån tåler ikke ull, og tante Olga glemmer det hvert år.

 

Anonymous poster hash: 7d0d0...041

[Anonym bruker]

Min blir ikke glad for alt (dessverre..). Hun er 5 år, sier alltid takk for gaver, men jeg ser jo på henne hva hun liker og ikke. Og det gjør nok alle andre også.. Hun kan bli kjempeglad for en gave for så å snu senere på dagen og rett og slett bli lei seg og gråte for samme gave. Jeg forstår det ikke, og hun klarer ikke å fortelle meg hva dette skifte kommer av. Heldigvis skjer dette alltid når hun skal legge seg slik at den som gir gaven har dratt..

 

3-åringen min blir glad for alt, men hun kan også si: denne har jeg fra før. Det virker som det kun er informasjon hun kommer med, men hun blir like glad for det.

 

Anonymous poster hash: 082eb...ab4

[Anonym bruker]

Nei sønnen min er dessverre bortskjemt..

Han kommer ikke med såå slemme kommentarer men folk ser nok hvilke gaver han liker å ikke

Anonymous poster hash: 354ec...db5

[Anonym bruker]

Ja veldig.

 

De er 7 og 9 år og jublende glad for alt de får. Jeg er ikke sikker på hvordan de har blitt sånn, men det kan godt hende det er som du sier, at det er mye personlighet i det. De har ikke mindre enn andre barn så om de får en bamse har de garantert 100 bamser fra før, men likevel blir de veldig glad. Blir også veldig glad for småting som nye sokker eller underbukser.

 

Folk er jo forskjellig, noen er litt negative og vanskelig å begeistre fra naturens side, men de må jo læres opp til å late som. Takknemlighet kommer ikke automatisk, barna må læres opp.

 

 

Anonymous poster hash: beb31...064

[Anonym bruker]

9-åringen min blir begeistret for alt. 13-åringen takker pent for alt, men nevner noen ganger for meg etterpå at han har blitt skuffet over en gave. 

 

Hva med å snakke med foreldrene til dette barnet.  Si på en pen måte at du mister lysten til å kjøpe gaver til et utakknemlig barn.  Tilby deg å være med på å fikse situasjonen.  Kan du f.eks. ta henne med i butikk og kjøpe gave sammen med henne?  Kan det hende at hun faktisk ønsker seg noe spesielt men ikke helt får til å gi beskjed?  Kanskje har hun ikke lyst på flere leker men ønsker seg egentlig bøker/klær/verktøy for barn?  Det er lett for å bli litt blind for egne barns utfordringer, og jeg setter absolutt pris på omtenksomme hint fra andre hvis gullungene mine ikke oppfører seg som de burde.    

 

Jeg takker selvfølgelig pent for alle gaver, men tenker av og til mitt når noen gir meg gaver som absolutt ikke treffer.  Og jeg er enkel å glede, når noen spør har jeg alltid gaveønsker på lur (listen inkluderer enkle/billige gaver som blomster, sjokolade og vin). 

Anonymous poster hash: 1bb63...bc1

[Førstemann]

De later som etter beste evne, i hvert fall.

[Anonym bruker]

Mine barn jubler over nye sokker og andre småting, og blir oppriktig glad over alle gaver og overraskelser.

 

Men våre barn får aldri noe (annet enn nødvendigheter, som klær) utenom bursdag eller jul...

 

Anonymous poster hash: ef307...448

[Fru vims]

Ja veldig. Begge to. De blir til og med glad for klær 😊

[Anonym bruker]

Vår har tendensene som du beskriver. Er veldig åpen på hva hun liker og ikke liker og om hun har det fra før av. Vi jobber med å lære henne at hun skal være takknemlig for alle gaver og at vi heller bytter dersom det er noe som hun har fra før av. Har snakket med henne om hvordan hun ville føle seg om andre gjør det samme når hun gir bort en presang. Det ser ut til å ha hjulpet og hun får det stort sett til. Etterhvert ser det også ut til at hun skjønner poenget med at en gave til henne er noe noen har tenkt på for at akkurat hun skal få og er takknemlig.

 

Er nå 8 år og vi har jobbet med dette en god stund. Hun er veldig glad for de tingene hun faktisk er glad for å få altså.

Anonymous poster hash: 2d119...a34

[Anonym bruker]

En av tre sliter med å være høflig. Laaaange samtaler om andres følelser og forberedelse før alle bursdager (også søskens) ser nå ut for å hjelpe Snart 10 år. Barna her er forskjellige. Men, man må ikke gi seg. Snakk med forreldrene og be om lov til å uttrykke dine følelser neste gang du gir noe, alternativt svar henne også med samme beskjed om hun feks tegner en tegning til deg. Jeg vet...., mange hyler nå sikkert opp, men noen ganger kan det hjelpe å speile de litt så lenge de gis en skikkelig forklaring i ettertid og ikke andre voksene blander seg og gjør deg til en synder.

 

Anonymous poster hash: 33bbf...153