Noen unger og foreldre er så utrolig krevende

[Anonym bruker]

Hva gjør dere med det?

 

Ikke barn med diagnoser, men med tydelige problemer alikevel. Foreldrene derimot er jo akuratt like "vanskelige" og jeg kjenner jeg blir så utrolig tappa for energi over alle utfordringer vi kommer opp i pga disse familiene. Jeg forsøker virkelig å sette hensyn til barnet først, men så er det omat og omatat så jeg blir helt tullete!

 

Hva gjør dere? Holder dere unna og ber ungene gjøre det samme eller sliter dere dere ut på alle problemer enkelt klarer lage?

 

Anonymous poster hash: 53797...dfa

[Anonym bruker]

Jeg har samme problemet. Barn i nabolaget/klassen må man jo forholde seg til. Samme med foreldrene deres. Men noen er rett og slett lettere å like enn andre.

 

Anonymous poster hash: c692b...e6c

[Anonym bruker]

Jeg har samme problemet. Barn i nabolaget/klassen må man jo forholde seg til. Samme med foreldrene deres. Men noen er rett og slett lettere å like enn andre.

 

Anonymous poster hash: c692b...e6c

Ja, men må man forholde seg til de så mye da? Man kan da være hyggelig, men holde avstand og ikke oppmuntre til omgang feks? Eller er det veldig stygt gjort?

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 53797...dfa

[Anonym bruker]

Ja, men må man forholde seg til de så mye da? Man kan da være hyggelig, men holde avstand og ikke oppmuntre til omgang feks? Eller er det veldig stygt gjort?

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 53797...dfa

Ikke så lett å holde avstand til nære naboer når barna går i samme klasse og samme fritidsaktiviteter. Det er også naturlig at barna tar følge på skoleveien.

 

 

Anonymous poster hash: c692b...e6c

[Anonym bruker]

På hvilken måte er de krevende da?

 

Anonymous poster hash: 8bc34...84a

[Anonym bruker]

På hvilken måte er de krevende da?

 

Anonymous poster hash: 8bc34...84a

Nei, det er forskjellig. Noen feks henter aldri ungene sine som avtalt, enda til kan de finne på å si langt utpå kvelden at de ikke har bil så de får hentet alikevel... Jeg har ikke noe i mot å kjøre andres barn litt, men når jeg selv kommer i beita pga yngre søsken som har lagt seg og det skjer gjentatte ganger synes jeg det blir utidig og slitsomt.

 

Barn som gjentatte ganger lager kvalm i en vennegjeng og hver eneste gang noen forsøker si noe avblåser foreldrene det hele og ungen fortsetter sin ufordragelige oppførsel feks

 

Eller foreldre som selv foreslår å se etter ditt barn mens du er i et møte, hvorpå du senere får ditt barn hylgrinende hjem fordi deres unger har vært slemme og foreldrene som skulle passe tydelig ikke gjorde det

 

Eller unger som kommer hit og når vi sier vi skal bort kan de ikke reise hjem for foreldrene er ikke hjemme, vi får heller ikke tak på foreldrene

 

Osv osv. Synn i barna, men jeg må nesten ta hensyn til oss også føler jeg *sukk*

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 53797...dfa

[Anonym bruker]

Holder meg unna. Er en mor i BHG som er svært intens og utrolig merkelig. Har null til felles med henne og det blir "kleint" hvis hun forsøker å føre en samtale. Ungen er OK, men merkelig. Veldig veslevoksen, men datteren min liker henne så de får leke sammen så mye de vil  

 

Ellers er det en slem gutt i førskolen, der moren er blåst. Holder meg laaaangt unna, heldigvis er han et par år eldre enn min eldste så vi kommer ikke til å ha kontakt. Dessverre så er skolen og barnehagen i samme bygg så blir ikke "kvitt dem" før han begynner i 4. kl.

Anonymous poster hash: 3fc93...c82