Hvordan ville du taklet treåringen i dette tilfellet?

[Anonym bruker]

Treåringen slo seg vrang fordi hun ikke fikk viljen sin i stad og ble voldsomt sint. Jeg står med baby på armen og treåringen slår meg og skriker så det gjør vondt i ørene. Det nytter ikke å snakke til henne og prøvde jeg og gå unna følger hun etter.

 

Hvordan ville du reagert?

 

Anonymous poster hash: ff293...b8e

[LivetErEnLek]

Treåringen slo seg vrang fordi hun ikke fikk viljen sin i stad og ble voldsomt sint. Jeg står med baby på armen og treåringen slår meg og skriker så det gjør vondt i ørene. Det nytter ikke å snakke til henne og prøvde jeg og gå unna følger hun etter.

 

Hvordan ville du reagert?

 

Anonymous poster hash: ff293...b8e

Da ville jeg ha lagt fra meg babyen i sprinkrlsenga /lekegrinda og bært ungen inn på rommet sitt med klar beskjed om å bli der. Hadde hun forlatt rommet, hadde jeg bært henne tilbake. Den slags adferd må tas ved rota. Det er helt greit å bli sint, men å skrike så folk får vondt i ørene og slå, er ikke greit.

[Anonym bruker]

Da ville jeg nok lagt ned babyen på et trygt sted, satt meg ned på treåringens nivå og holdt henne fast mens jeg forsøker å få øyekontakt. Dersom hun fortsatt raser, ville jeg sagt at nå er du så sint at det er vanskelig å snakke med deg, men jeg vil gjerne snakke med deg og hjelpe deg med det når du har roet deg. Så ville jeg trukket meg litt unna, men såpass nære at jeg fortsatt ser henne og hører når hun vil snakke.

Jeg har god erfaring med å stille ja-og-nei-spørsmål. "Ble du sint fordi jeg sa nei til is?" I nittini av hundre tilfeller svarer min treåring da, selv om hun er midt i et utbrudd. Så sier jeg(dersom lydnivået er lavt nok) at det skjønner jeg, og det er helt OK at du er sint, men du kan ikke slå og sparke allikevel. Da blir hun ofte sint igjen, men da er mye unnagjort, og hun er "klarere" for å snakke.

Nå skal det sies at jeg ikke har noen andre barn, så jeg har som oftest alltid tid og mulighet til å gjøre dette. I tillegg har hun et godt utviklet språk, det hjelper mye.

Når hun klikker helt og ikke svarer hverken ja eller nei, men bare brøler, står jeg litt unna og gjør noe annet, og følger med på når hun roer seg, sånn at hun ikke opplever at jeg forlater henne når hun blir sint. En sjelden gang må jeg dessverre innrømme at jeg roper tilbake.

 

Anonymous poster hash: 7a95f...329

[Anonym bruker]

Da ville jeg nok lagt ned babyen på et trygt sted, satt meg ned på treåringens nivå og holdt henne fast mens jeg forsøker å få øyekontakt. Dersom hun fortsatt raser, ville jeg sagt at nå er du så sint at det er vanskelig å snakke med deg, men jeg vil gjerne snakke med deg og hjelpe deg med det når du har roet deg. Så ville jeg trukket meg litt unna, men såpass nære at jeg fortsatt ser henne og hører når hun vil snakke.

Jeg har god erfaring med å stille ja-og-nei-spørsmål. "Ble du sint fordi jeg sa nei til is?" I nittini av hundre tilfeller svarer min treåring da, selv om hun er midt i et utbrudd. Så sier jeg(dersom lydnivået er lavt nok) at det skjønner jeg, og det er helt OK at du er sint, men du kan ikke slå og sparke allikevel. Da blir hun ofte sint igjen, men da er mye unnagjort, og hun er "klarere" for å snakke.

Nå skal det sies at jeg ikke har noen andre barn, så jeg har som oftest alltid tid og mulighet til å gjøre dette. I tillegg har hun et godt utviklet språk, det hjelper mye.

Når hun klikker helt og ikke svarer hverken ja eller nei, men bare brøler, står jeg litt unna og gjør noe annet, og følger med på når hun roer seg, sånn at hun ikke opplever at jeg forlater henne når hun blir sint. En sjelden gang må jeg dessverre innrømme at jeg roper tilbake.

 

Anonymous poster hash: 7a95f...329

Jeg elsker det du skriver ! 😃💛 sånt liker jeg 😊

 

 

Anonymous poster hash: 120fb...029

[the amazing spidermamma]

Jeg pleier å bære treåringen ut av rommet vi er på, sier at jeg får vondt i ørene og at jeg ikke vil at han skal slå meg (evt storebroren).

 

Han får tilbud om å være sammen med oss hvis han slutter å skrike/slå. Det går heldigvis over ganske fort, og da er det viktig med mye kos etterpå.