Anonym bruker Skrevet 5. juni 2016 #1 Skrevet 5. juni 2016 Jeg er den typiske "hønemora" som ikke klarer reise fra barna mens de er små, selv om jeg ammer eller ei. Første gang jeg klarte å reise bort fra førstemann var kun 1 døgn da han var 1,5 år. Med andremann var jeg borte første gang da han var nærmere 2 år. Synes det var tungt nok jeg Nå har jeg ei veninne som har et lite barn på snart 6 mnd. Hun ammer ikke, og skal nå reise på besøk til venner ei langhelg. Hun orker ikke ta meg seg barnet, så barnefar skal være hjemme den helga. Personlig ser jeg på en måte ikke problemet så lenge hun synes det er ok, men jeg hadde aldri klart å være borte så lenge. Er det bare jeg som er ekstremt sær? Anonymous poster hash: 25437...4ce
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2016 #2 Skrevet 5. juni 2016 Jeg synes ikke man skal mene så mye om hva andre gjør. Det kan være mange grunner til at hun tar dette valget, grunner du ikke vet om. Anonymous poster hash: 9031d...b9c
Daquiry Skrevet 5. juni 2016 #3 Skrevet 5. juni 2016 Jeg syns det, far er mer enn kapabel nok til å være hjemme med barnet sitt, syns vi kvinner er alt for lite flink å la mennene slippet til.
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #4 Skrevet 6. juni 2016 Jeg er den typiske "hønemora" som ikke klarer reise fra barna mens de er små, selv om jeg ammer eller ei. Første gang jeg klarte å reise bort fra førstemann var kun 1 døgn da han var 1,5 år. Med andremann var jeg borte første gang da han var nærmere 2 år. Synes det var tungt nok jeg Nå har jeg ei veninne som har et lite barn på snart 6 mnd. Hun ammer ikke, og skal nå reise på besøk til venner ei langhelg. Hun orker ikke ta meg seg barnet, så barnefar skal være hjemme den helga. Personlig ser jeg på en måte ikke problemet så lenge hun synes det er ok, men jeg hadde aldri klart å være borte så lenge. Er det bare jeg som er ekstremt sær? Anonymous poster hash: 25437...4ce Jeg hadde nok ikke klart det så tidlig. Selv om det begge gangene har vært det eneste jeg drømte om 😜. Eldste husker jeg ikke, han må ha vært to år eller noe, men yngste var borte en langhelg da han var 14 måneder. Med Pappan og storebror (og besteforeldre). Det var helt greit. Jeg jobba, men det var ferie nok 😌. Anonymous poster hash: 2acae...2e1
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #5 Skrevet 6. juni 2016 Jeg var borte fredag til søndag, kom hjem i går. Mannen, sønnen på 2,5 og baby på 6 mnd var hjemme. De lever, de har kost seg, og mamman har sovet sammenhengende for første gang på 2,5 år. Ladet batteriene og er en myyyyye gladere mamma enn jeg var på torsdag Anonymous poster hash: 9761a...c84
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #6 Skrevet 6. juni 2016 Jeg var borte fredag til søndag, kom hjem i går. Mannen, sønnen på 2,5 og baby på 6 mnd var hjemme. De lever, de har kost seg, og mamman har sovet sammenhengende for første gang på 2,5 år. Ladet batteriene og er en myyyyye gladere mamma enn jeg var på torsdag Anonymous poster hash: 9761a...c84 Eldste rakk altså å bli 2,5 år før jeg dro noe sted. Stupid!!! Anonymous poster hash: 9761a...c84
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #7 Skrevet 6. juni 2016 Jeg har rett og slett ikke behov for å reise fra barnet mitt. Hun er nå snart to. Har ikke noe med å være hønemor for min del. Jeg liker å være med familien min. Å få en dag på spa, eller shopping med venninner er nok for meg foreløpig. Hadde jeg virkelig hatt lyst å reise bort en helg hadde jeg klart det, jeg har bare ikke lyst. 😊 Anonymous poster hash: d789b...d68
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #8 Skrevet 6. juni 2016 Gutten vår var 11 mnd første gang vi var borte fra fredag til søndag. Mine foreldre passet han. Anonymous poster hash: d8245...c22
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #9 Skrevet 6. juni 2016 Ikke noe problem. Er ikke noe hønemor, heller en haremor som tar det fullstendig med ro så lenge jeg vet at ungene har mat og har det bra. Har aldri trodd at jeg er den eneste personen som kan gi adekvat omsorg til mine barn. De har en far som er like mye forelder som meg. Kunne ha reist bort eller begynt å jobbe når de var nyfødte hadde jeg ikke ammet. Pappaen er like mye pappa som jeg er mamma, så ser ikke forskjell på om det er han eller jeg som tar meg av ungen. Anonymous poster hash: fc183...595
Lagertha Skrevet 6. juni 2016 #10 Skrevet 6. juni 2016 Tror det er bare sunt å være borte fra hverandre litt.sunt å savne hverandre ,sunt å se noe annet,man får boost.
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #11 Skrevet 6. juni 2016 Det vanlige dib syndromet er jo at man ikke skal reise fra barna sine noen gang. Det er jo bare en egoistisk handling med fokus på egentid, noe du fint kan ha etter barna har flytta hjemmefra Tenker at alle får ta de valgene de selv føler for jeg, så får vi bruke litt mindre tid på å mene så mye om de andre gjør er rett eller galt Men for å svare på spm ditt, ja du er nok ekstremt sær Anonymous poster hash: 75fb8...638
Appelsinpiken Skrevet 6. juni 2016 #12 Skrevet 6. juni 2016 Nei, kunne jeg aldri gjort. Iallefall ikke før de var rundt året.
Blomstogbier Skrevet 6. juni 2016 #13 Skrevet 6. juni 2016 Da jeg fikk førstemann lå jeg på sykehus 20 dager uten baby. Gikk fint det og.
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #14 Skrevet 6. juni 2016 Jeg er den typiske "hønemora" som ikke klarer reise fra barna mens de er små, selv om jeg ammer eller ei. Første gang jeg klarte å reise bort fra førstemann var kun 1 døgn da han var 1,5 år. Med andremann var jeg borte første gang da han var nærmere 2 år. Synes det var tungt nok jeg Nå har jeg ei veninne som har et lite barn på snart 6 mnd. Hun ammer ikke, og skal nå reise på besøk til venner ei langhelg. Hun orker ikke ta meg seg barnet, så barnefar skal være hjemme den helga. Personlig ser jeg på en måte ikke problemet så lenge hun synes det er ok, men jeg hadde aldri klart å være borte så lenge. Er det bare jeg som er ekstremt sær? Anonymous poster hash: 25437...4ce Tja. Mine har nærmet seg året før jeg var borte mer enn fire-fem timer. Gutten vår er 15 mnd nå og være på overnatting hos venninner et par ganger, men ikke en hel helg. Føler ikke behov for det rett og slett. Anonymous poster hash: 2e896...882
Anonym bruker Skrevet 6. juni 2016 #15 Skrevet 6. juni 2016 Det vanlige dib syndromet er jo at man ikke skal reise fra barna sine noen gang. Det er jo bare en egoistisk handling med fokus på egentid, noe du fint kan ha etter barna har flytta hjemmefra Tenker at alle får ta de valgene de selv føler for jeg, så får vi bruke litt mindre tid på å mene så mye om de andre gjør er rett eller galt Men for å svare på spm ditt, ja du er nok ekstremt sær Anonymous poster hash: 75fb8...638 Det begynner vel å minke med menn å spørre også iom at Dib roper skilsmisse, "kast fyren på dør" for den minste lille ting. Anonymous poster hash: 2e896...882
februarprins2013 Skrevet 6. juni 2016 #16 Skrevet 6. juni 2016 hadde jeg gjort uten og blunke, hun er jo hos faren sin
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå