Min mann begynner alltid å gråte

[Anonym bruker]

Når vi diskuterer/krangler. Jeg forstår ikke hvorfor. Det gjør det vanskelig å ta opp noe som helst.

 

Flere som har det slik?

 

Anonymous poster hash: f2171...db0

[Anonym bruker]

Mannen min også. Synes det er patetisk og jeg forakter ham litt mer for hver gang han skrur vannverket på.

 

Anonymous poster hash: e9881...7c6

[Anonym bruker]

Mannen min også. Synes det er patetisk og jeg forakter ham litt mer for hver gang han skrur vannverket på.

 

Anonymous poster hash: e9881...7c6

Hva tror du er grunnen, og har du sagt noe om det?

 

Anonymous poster hash: f2171...db0

[Anonym bruker]

Min også. Og på lik linje med jenter (hvorfor må det være forskjell?) er nok disse eksemplarene litt mer følsomme enn andre.

Er det virkelig fortsatt, i 2016 patetisk for en mann å gråte?

Viktig å være tøff hva?

 

Anonymous poster hash: 51c3e...c4f

[Anonym bruker]

Hva tror du er grunnen, og har du sagt noe om det?

 

Anonymous poster hash: f2171...db0

Det er patetisk for han bruker gråt for å få slutt på krangelen. Jeg kan liksom ikke diskutere videre med en som gråter, da er jeg slem. Så dreier krangelen seg over på hvor slem jeg er som ikke bryr meg om at han gråter.

 

Gråt i seg selv er ikke patetisk. Gråt som middel for å manipulere er patetisk.

 

 

Anonymous poster hash: e9881...7c6

[TinaK 1990]

Patetisk at mannen viser følelser?

[Anonym bruker]

Det har vel med at de er følelsesmenneske å gråte. Mannen min er ikke sånn. Han har vel grått to ganger de 12 årene vi har vært sammen. Han gråt da moren hans døde (da var han helt utrøstelig <3 ) og han gråt rørt da barnet vårt ble født. Ellers ikke.

 

Han er ikke en sånn som prøver å la være å gråte eller skal være tøff, han er bare svært rasjonell og fornuftig, og blir ikke så fort revet med av følelser.

 

Men det er vel ofte at én i forholdet mer følsom enn den andre. Jeg gråter mye oftere enn mannen min. Han blir alltid litt overrasket, men er omsorgsfull

 

Anonymous poster hash: cd427...5c3

[Anonym bruker]

Det er patetisk for han bruker gråt for å få slutt på krangelen. Jeg kan liksom ikke diskutere videre med en som gråter, da er jeg slem. Så dreier krangelen seg over på hvor slem jeg er som ikke bryr meg om at han gråter.

 

Gråt i seg selv er ikke patetisk. Gråt som middel for å manipulere er patetisk.

 

 

Anonymous poster hash: e9881...7c6

Jeg synes også det er vanskelig å diskutere noe når han alltid begynner å gråte med en gang. Det føles som om jeg er forferdelig slem som tar det opp og gjør han så lei seg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f2171...db0

[Anonym bruker]

Min også. Og på lik linje med jenter (hvorfor må det være forskjell?) er nok disse eksemplarene litt mer følsomme enn andre.

Er det virkelig fortsatt, i 2016 patetisk for en mann å gråte?

Viktig å være tøff hva?

 

Anonymous poster hash: 51c3e...c4f

Det er jo like irriterende når jenter gjør det samme! Har jo ingening med at han er mann å gjøre!!

 

Anonymous poster hash: 1713a...418

[Anonym bruker]

Sånn er jeg også og det er forbaska irriterende! Skulle ønske jeg klarte å holde igjen.

 

Men dette er ikke noe jeg styrer. Jeg sipper innimellom på jobb også og det er kjempeflaut, men kan virkelig ikke noe for det!

 

Anonymous poster hash: a545e...474

[Anonym bruker]

Jeg er sånn som begynner å grine, å jeg hater det. Føler jeg fremstår som lite seriøs og barnslig. Har sagt ifra til både mann, familie, venner og de på jobb at dersom jeg begynner å grine under en heftig diskusjon må de bare overse gråten.

 

Kunne aldri falle meg inn å bruke det som et middel i diskusjonen slik som mannen din gjør. I og med at han gjør det, tviler jeg på at han har opplevd å gråte i en diskusjon fordi han ikke greier å la være, for det er skikkelig ydmykende...

 

 

Anonymous poster hash: 29a6f...820

[Anonym bruker]

Så merkelig med menn som gråter.

 

Min mann er både følsom og empatisk og han gråter aldri. De eneste gangene jeg har sett han gråte er i bryllupet vårt, etter hver fødsel og ved dødsfall/begravelser.

 

Hans bror derimot gråter rett som det er... Han er svært manipulerende, uten empati og har alle tegn på en narsisstisk personlighetsforstyrrelse..

Han gråter for å manipulere, på sympati, osv.. Tårene hans er ALLTID for seg selv, aldri for andre...

 

Anonymous poster hash: 3be48...120

[Anonym bruker]

Så merkelig med menn som gråter.

 

Min mann er både følsom og empatisk og han gråter aldri. De eneste gangene jeg har sett han gråte er i bryllupet vårt, etter hver fødsel og ved dødsfall/begravelser.

 

Hans bror derimot gråter rett som det er... Han er svært manipulerende, uten empati og har alle tegn på en narsisstisk personlighetsforstyrrelse..

Han gråter for å manipulere, på sympati, osv.. Tårene hans er ALLTID for seg selv, aldri for andre...

 

Anonymous poster hash: 3be48...120

Jeg har i grunnen ikke tenkt over at det kan være en måte å manipulere på. Mannens mor er narcissist.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f2171...db0

[Anonym bruker]

Jeg har i grunnen ikke tenkt over at det kan være en måte å manipulere på. Mannens mor er narcissist.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f2171...db0

Basert på ditt tidligere svar til meg, så antar jeg at dette er en strategi mannen din har lært seg.

 

 

Anonymous poster hash: e9881...7c6

[Anonym bruker]

Jeg gråter alltid i krangler og diskusjoner, men det er ikke noe jeg styrer eller bruker. Jeg klarer bare ikke å kontrollere det. Hvis jeg lar være å snakke kan jeg kanskje klare å holde igjen, men da får jeg jo aldri kommet frem med hva jeg mener. Det er det samme hvis jeg for eksempel er hos legen eller andre settinger som jeg må snakke om noe som er vanskelig eller følelsesladet. Jeg HATER det, og bruker det IKKE for å manipulere...

Anonymous poster hash: c0869...885

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn som gråter. Det er fordi jeg ikke klarer å holde tårene tilbake.

Vi krangler bare videre, det er uttalt mellom oss. Tårer skal ikke stoppe diskusjonen. Det er bare at jeg ikke kan noe for at de triller.

 

 

Anonymous poster hash: edcf5...7c0