Barn som har skilte foreldre. Er dette normalt?

[Anonym bruker]

Når barnet kommer hjem fra den ene forelderen så sier h*n at h*n ikke får lov å fortelle den andre forelder om hva de gjør der. At det er hemmelig. Fordi den andre forelder ikke "har noe med det å gjøre"

Ikke for at det er så viktig, barnet virker tilfreds og harmonisk men synes det er unødvendig å involvere barnet i å måtte hemmeligholde livet med den ene forelder. Er ikke det et unødvendig press å legge på et barn?

Spørsmål som, har du hatt det fint kan ikke besvares fordi det er hemmelig.

 

Anonymous poster hash: 6367d...e89

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt med mindre den forelderen har noe å skjule...

 

Jeg ville tatt en prat med barnet om vonde/gode hemmeigheter. Vonde hemmeligheter er ikke ekte hemmeligheter. Osv. Slik at man er sikker på at det ikke foregår noe som er negativt for barnet.

 

Så ville jeg snakket med den andre forelderen og sagt at dette ikke er greit å kreve. Barnet må få lov å involvere mamma/pappa i hele livet sitt, og få fortelle om hva de vil. Hemmeligheter får man holde barnet unna.

 

Anonymous poster hash: d10b6...054

[Anonym bruker]

Nei - selvsagt er ikke dette normalt!!

Stakkars barn, her er det opplagt mye som skurrer.

 

Anonymous poster hash: d2fa3...8a3

[Anonym bruker]

Det er ille nok for barnet at foreldrene er skilt om de ikke skal måtte passe på å ikke si noe feil til den andre forelderen. 

Har dere foreldrene et ok samarbeid? Eller har det vært mye drama? Har det vært en kamp for å få barna mest mulig? Tror far du kan spionere på han gjennom barnet? Ikke at noe er en unnskyldning, men det er kanskje noe å jobbe med for barnets del. Absolutt ikke bra for barnet det her.

Anonymous poster hash: 33bd9...9d7

[Anonym bruker]

Hva er så galt med å vite hvordan barnet har hatt det? Er det utspørring blir det jo feil, men et vanlig "hvordan har du hatt det hos pappa/mamma denne uken" er jo bare for barnets vel og ve. barnet må ikke føle at det må holde ting hemmelig... det blir helt feil

Anonymous poster hash: b32f5...a7c

[smiia]

Når barnet kommer hjem fra den ene forelderen så sier h*n at h*n ikke får lov å fortelle den andre forelder om hva de gjør der. At det er hemmelig. Fordi den andre forelder ikke "har noe med det å gjøre"

Ikke for at det er så viktig, barnet virker tilfreds og harmonisk men synes det er unødvendig å involvere barnet i å måtte hemmeligholde livet med den ene forelder. Er ikke det et unødvendig press å legge på et barn?

Spørsmål som, har du hatt det fint kan ikke besvares fordi det er hemmelig.

 

Anonymous poster hash: 6367d...e89

Det trenger ikke være noe galt, men den ene forelderen er veldig umoden og ønsker å markere ovenfor den andre - og bruker barnet som våpen for å gjøre dette. Dette er meget skadelig følelsesmessig for barnet og hvis du ikke når fram til faren med at det er uholdbart, bør du ta kontakt med fvk for råd og veiledning - med eller uten han (om han nekter å møte).

[Anonym bruker]

Altså. Det er moren som sier/gjør dette.

Valgte total anonymisering for å få skikkelige svar.

Jeg er i familie med barnet, barnet har sagt dette til meg. Jeg spurte om h*n hadde hatt det fint på en tur h*n hadde vært. Da svarte h*n at alt hos mamma er hemmelig så jeg får ikke lov av mamma å svare.

Det var et STYGT brudd av årsaker enhver mann ville gått på grunn av.

 

Anonymous poster hash: 6367d...e89

[Anonym bruker]

Det kan skape stress, angst og være utviklingshemmende for barnet.

Et barn trenger at alle arena barnet ferdes på samhandler og fungerer i samme 'verden'. Om barnet opplever at mor og fars hjem ikke er i samme 'verden', men to adskilte verdener blir det vanskelig for barnet.

Barnet får ansvar for å holde hemmelig og for å ikke forsnakke seg. Barnet blir ansvarliggjort og får en aktiv part i en konflikt barnet ikke skal ta del i.

 

Dette kan gi seg utslag i dårlig konsentrasjon, dårlig søvn, problemer i skolen (både sosialt og med læring), sinne, tristhet, utagering etc.

 

For barnet kan det være skadelig å vokse opp på den måten.

 

Anonymous poster hash: 655c3...812

[Anonym bruker]

Helt enig med dens som sa at du burde ta kontakt med familievernkontoret om du ikke når frem med argumenter. Det er ikke lett psykisk for barnet å måtte ha halve livet hemmelig. 

Anonymous poster hash: 33bd9...9d7

[Anonym bruker]

Ingen ting er desverre unormalt ved et samlivsbrudd der barn er involvert.

 

I dette tilfellet så kjenner jeg ingen av partene, samt den infoen jeg har er fra deg som er utenforstående også. Slik jeg ser det så kan det i tillegg til alle de negative årsakene til at mor ber barnet gjøre dette som alt har kommet frem i tråden, også være noen uskyldige forklaringer.

 

Eksempelvis så kan jeg si det samme til mitt barn hvis vi har mot normalt fråtset i is og i tillegg ha vært på mc Donald og spist middag. Da har vi hatt det som en intern tulleting siden vi har vært så "rampete" og gjort så mye "galt". Eller hvis vi holder på med en overraskelse på noe som helst vis for noen. Da også snakker vi om at det er en hemmelighet

 

Jeg antar at du HI er enten i et forhold med far til dette barnet eller har en annen nær relasjon til han. Dette fører ofte til at man lettere leter etter negative årsaker til hendelser som har skjedd. Så lenge barnet virker harmonisk og har det godt så vil innblandinger fra utenforstående bare være med å kunne øke konfliktnivået mellom foreldrene som igjen vil til slutt gå utover barnet.

 

Anonymous poster hash: 0df86...1c9

[Anonym bruker]

 

Det er ille nok for barnet at foreldrene er skilt om de ikke skal måtte passe på å ikke si noe feil til den andre forelderen.

Har dere foreldrene et ok samarbeid? Eller har det vært mye drama? Har det vært en kamp for å få barna mest mulig? Tror far du kan spionere på han gjennom barnet? Ikke at noe er en unnskyldning, men det er kanskje noe å jobbe med for barnets del. Absolutt ikke bra for barnet det her.

 

Anonymous poster hash: 33bd9...9d7

Jeg synes det er helt fantastisk at ut fra det lille som er skrevet i HI så har du klart å konkludere med at dette er mor til barnet somhar skrevet og at det er far som ber barnet holde det hemmelig... Snakk om å stigmatisere...

 

 

Anonymous poster hash: 0df86...1c9

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt fantastisk at ut fra det lille som er skrevet i HI så har du klart å konkludere med at dette er mor til barnet somhar skrevet og at det er far som ber barnet holde det hemmelig... Snakk om å stigmatisere...

 

 

Anonymous poster hash: 0df86...1c9

Jeg visste at hvis jeg skrev som tante av barnet ville alle si at jeg ikke visste nok om dette og at jeg ikke skulle bry meg. At jeg som tante selvsagt kun så dette fra fars side.

Poenget mitt var å spørre om det er normalt at barn får beskjed om å ikke fortelle noe fra tiden med mor. Og jeg oppfatter det som trist når barnet ikke en gang tør å fortelle at h*n har hatt det gøy på badeferie. Hvilke sklie som var artigst osv.

Ut fra svarene ser jeg at de fleste sier det ikke er bra for barnet. Noe som også er min oppfatning.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 6367d...e89

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at man ikke vil ha sitt familieliv utbrodert til andres familier, særlig ikke gamle ekser av min mann. Så jeg forstår tanken, men ikke handlingen. Jeg hatet at min mann sin eks fikk vite intimdetaljer om vårt liv og fra vår familie. Man vil jo egentlig slappe av i sitt eget hus og ikke tenke på hvordan man fremstår.

Men jeg ville selvsagt ALDRI ha ymtet frempå om dette til barnet!

Men tydeligvis har noe klikket litt for mor og hun har latt denne følelsen overta vettet sitt. Sikkert fordi bruddet var så stygt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 67160...940

[Livmor]

Veldig ugreit. Barn skal ikke brukes som våpen i drakamp mellom foreldre, punktum.