Omsorgsvikt? Eller noe annet?

[Anonym bruker]

Da jeg var liten dusjet jeg 1 gang i uken, og da jeg ble 8 år eller noe sluttet mamma og pappa å pusse tennene mine. Jeg begynte med det igjen da jeg ble tenåring og forstod at man måtte pusse tennene. Ingen passet på eller brydde seg. Brukte samme trusen i en uke eller noe. Da jeg ble 10 år + så dusjet jeg kun på skolen, aldri hjemme. Vasket kanskje håret hver 2.-3. uke på eget initiativ. Da jeg kom i puberteten så var jeg svært uhygienisk og brukte samme klærne i en uke av gangen, selvom jeg svettet i dem. Ingen passet på, ingen fortalte meg eller lærte meg noenting, jeg trodde ikke det gjorde noe. Man lærer ikke slikt av seg selv. Jeg brukte papir i trusa da jeg som 12-åring fikk mensen for jeg hadde så dårlig forhold til mamma at jeg ikke turte å spørre om eller nevne bind. De var mye sure, husker jeg. Følelser skulle aldri snakkes om, det skulle hysjes ned. Da jeg som ungdom ble mobbet på skolen (vgs) og etterhvert falt ut av skolen fikk jeg reprimander om hvor lat jeg var og de hadde diskusjoner foran meg om at de skulle kaste meg ut osv. Jeg stengte bare alt inni meg og låste igjen, gjemte bort alle følelsene og var mye sint og deprimert. 

 

Men er det bare foreldre som har vært slitne og leie, og bare har gått glipp av ting? 
Jeg har lest at man bør pusse barnas tenner til de er 10 år og man bør jo gi grundig opplæring i hygiene, og følge med på om barna gjør som de skal....? 

Anonymous poster hash: 8853c...fed

[Anonym bruker]

Dette er helt klart omsorgssvikt ja!

 

Hvis dihar barn bør du be om ekstra råd på helsestasjonen ifht hygiene (og kanskje andre ting?), for du har jo absolutt ikke fått det med deg hjemmefra.

 

Ang.tannpuss bør man hjelpe til frem til de er 10-12 ja

 

Anonymous poster hash: 7f190...d31

[Anonym bruker]

Stakkars deg, det er omsorgssvikt du har vært igjennom. Få råd på helsestasjonen ja 💕 Hva sier foreldrene dine den dag i dag?

 

Anonymous poster hash: 4a954...928

[Anonym bruker]

Omsorgssvikt og mishandling emosjonelt. 

Anonymous poster hash: 50813...b2c

[Anonym bruker]

Uff så leit! ❤ Hvordan går det med deg i dag? Du virker veldig oppegående og reflektert ihvertfall ❤

 

Anonymous poster hash: 5e040...66d

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver her HI, i forhold til dette med hygiene spesielt.. Når vi ble foreldre, ble jeg veldig usikker på meg selv i forhold til det med ungene, så jeg kontaktet barnevernet, vi fikk stor hjelp av de Første møte med de, forklarte jeg hvorfor jeg hadde kontaktet de, ang min oppvekst, fikk da en familiekonsulent fra barnevernet, som ga oss all hjelp vi skulle kunne trenge i forhold til ungene, enda jeg har lært meg om hygienen min på egenhånd, så var det noe helt annet i forhold til små barn, jeg følte meg klønete og langt utenfor hva jeg var sikker på. Fikk mye hjelp og innspill fra familiekonsulenten i forhold til alt fra nyfødt til og med 15 år

Samboeren var flau i starten, at vi hadde BV i hus osv, men det var god hjelp, og jeg lærte at han selv har vokst opp som meg, hvor dusjing var et alternativ, ikke noe man måtte gjennom osv.. Vi begge fikk vite at vi var utsatt for omsorgssvikt fra våre foreldre, det suger.. Rett og slett, siden jeg ble mobbet pga lukt og lignende som liten, men nå går det bra, jeg er trygg i rollen min som mamma, og angrer ikke et sekund på at jeg ba BV om hjelp

 

 

Poenget med å dele dette: Jo, du ble utsatt for omsorgssvikt av foreldrene sine, ingen spm om det, og om du føler deg usikker i forhold til ungene, ikke vær redd å be noen om hjelp, det holder med helsestasjonen så klart, men en familiekonsulent var virkelig noe jeg satte stor pris på

Anonymous poster hash: 4f138...103

[Anonym bruker]

 

Da jeg var liten dusjet jeg 1 gang i uken, og da jeg ble 8 år eller noe sluttet mamma og pappa å pusse tennene mine. Jeg begynte med det igjen da jeg ble tenåring og forstod at man måtte pusse tennene. Ingen passet på eller brydde seg. Brukte samme trusen i en uke eller noe. Da jeg ble 10 år + så dusjet jeg kun på skolen, aldri hjemme. Vasket kanskje håret hver 2.-3. uke på eget initiativ. Da jeg kom i puberteten så var jeg svært uhygienisk og brukte samme klærne i en uke av gangen, selvom jeg svettet i dem. Ingen passet på, ingen fortalte meg eller lærte meg noenting, jeg trodde ikke det gjorde noe. Man lærer ikke slikt av seg selv. Jeg brukte papir i trusa da jeg som 12-åring fikk mensen for jeg hadde så dårlig forhold til mamma at jeg ikke turte å spørre om eller nevne bind. De var mye sure, husker jeg. Følelser skulle aldri snakkes om, det skulle hysjes ned. Da jeg som ungdom ble mobbet på skolen (vgs) og etterhvert falt ut av skolen fikk jeg reprimander om hvor lat jeg var og de hadde diskusjoner foran meg om at de skulle kaste meg ut osv. Jeg stengte bare alt inni meg og låste igjen, gjemte bort alle følelsene og var mye sint og deprimert.

 

Men er det bare foreldre som har vært slitne og leie, og bare har gått glipp av ting?

Jeg har lest at man bør pusse barnas tenner til de er 10 år og man bør jo gi grundig opplæring i hygiene, og følge med på om barna gjør som de skal....?

 

Anonymous poster hash: 8853c...fed

 

Du har blitt utsatt for omsorgssvikt, ingen tvil der. Du burde snskke med noen om oppveksten din. God klem og lykke til 😊

 

 

Anonymous poster hash: edc11...ad3

[Anonym bruker]

Jeg vil absolutt karakterisere det som omsorgssvikt når foreldre ikke lærer ungene god hygiene.

 

Samtidig er det viktig å huske på at standarden for hva som er god hygiene har forandret seg voldsomt de siste årene - for ikke å snakke om over de siste generasjonene!

 

Våre besteforeldre vokste opp uten dusj. For de fleste var innlagt vann et ukjent fenomen, mange hadde utedo til langt ut på 70-tallet (kanskje ut på 80-tallet mange steder). I de store byene var det helt vanlig med do på gangen osv. Husk at det fortsatt finnes bygårder som den enkelte leilighet ikke har eget toalett!!

 

Når våre foreldre var unge, var det heller ikke vanlig å dusje flere ganger i uka. Kanskje ikke hver uke engang. Mange hadde ikke dusj, men badekaret kom gjerne inn i husbankhusene på 70- og 80-tallet. Når mine freldre vokste opp, ble klesvasken fortsatt tatt for hånd. Vaskemaskinen kom inn i husene på 50-tallet, men det tok lang tid før de ble allemannseie. og det var absolutt ikke slik som i dag hvor man vasker klær så fort man har brukt de!

 

Fluortannkremen kom riktignok med vår foreldregenerasjon, men det var slett ikke vanlig at alle pusset tenner hver eneste dag. Da jeg gikk på barneskolen på 80-tallet, kom fortsatt skoletannlegen rundt på besøk JEVNLIG(!!) for å lære barna hvordan de skulle børste tennene. og vi fikk utdelt tannbørster og tannkrem - nettopp fordi det var ganske vanlig at ikke alle fikk denne opplæringen hjemmefra. Selv om tannlegene i dag anbefaler at vi voksne hjelper til med tannpuss til barna er 10 år, så var det slett ikke vanlig for en generasjon siden. (og jeg er jammen ikke så sikker på at det er så vanlig at foreldrene står over 9-10 åringer hver dag heller.....)

 

At en 12-åring brukte klær i opptil en uke, er kanskje litt lenge. Å bruke klærne i 3-4-5 dager var absolutt ikke å regne som unormalt med mindre man ble synlig skitten. Det som kanskje er omsorgssvikten er at dine foreldre ikke paset på og fortalte deg at du måtte vaske deg når du luktet, at du måtte skifte klær når du ble skitten, eller sa ifra at du selv burde pusse tennene når du sluttet å gjøre det.

Anonymous poster hash: 65563...3c2