Han gidder ALDRI å finne på noe

[Anonym bruker]

Samboeren min. Hver gang jeg foreslår noe er det "nje" eller "tja", og hvis han for en gangs skyld sier ja, så kommer det en sms samme dagen der han sier at han ikke vil likevel. Ingen regel uten unntak, men dette er regelen... 

 

"Skal vi gå en tur i morgen"? *mase, og argumentere for hvorfor*. Ok. Neste dag (i morgen): Orker ikke. 

 

Han gidder ingenting annet enn å sitte pal på sofaen og drive med iPad, eller gjøre plikter som å sette på oppvask eller være med barna etter mas fra meg. 

 

Synes det rett og slett bare er lite hyggelig at det alltid skal være surmulig og at han aldri blir med på noenting. Hvis jeg spør om vi skal på hytta, gidder han ikke. Eneste han gidder det han MÅ...

 

Blir lei meg. Skulle på piknik idag. Neeei, så var det mye trafikk og mas, kan vi ikke ta det en annen dag

 

 Er jeg den eneste med sånn gubbe? 

Anonymous poster hash: 92029...cdc

[Anonym bruker]

Du er definitivt ikke den eneste! Jeg hadde en samboer som var slik (far til barnet mitt), og nå har jeg en kjæreste som blir med meg på alt mulig hele tiden. Stor forskjell!

 

Har du tatt det opp med han i en situasjon der det ikke er en spesifikk ting du vil ha han med på? Kanskje han ikke innser at han er slik, og kanskje du kan få han til å se at det er gunstig for forholdet deres om dere gjør litt ting sammen. Jeg fikk så avsmak av TV-lyd etter x antall år med sofasliting og TV-titting i hvert ledige sekund at jeg så ikke på noen ting på ett år etter jeg flytta for meg selv.

 

Anonymous poster hash: 4221f...a4f

[Anonym bruker]

Du er definitivt ikke den eneste! Jeg hadde en samboer som var slik (far til barnet mitt), og nå har jeg en kjæreste som blir med meg på alt mulig hele tiden. Stor forskjell!

 

Har du tatt det opp med han i en situasjon der det ikke er en spesifikk ting du vil ha han med på? Kanskje han ikke innser at han er slik, og kanskje du kan få han til å se at det er gunstig for forholdet deres om dere gjør litt ting sammen. Jeg fikk så avsmak av TV-lyd etter x antall år med sofasliting og TV-titting i hvert ledige sekund at jeg så ikke på noen ting på ett år etter jeg flytta for meg selv.

 

Anonymous poster hash: 4221f...a4f

Ja, han er klar over det, men bryr seg vel ikke. Faren hans er faktisk likedan, men han flyr i flint om jeg sier at han må passe seg så han ikke blir lik faren sin.

 

Anonymous poster hash: 92029...cdc

[Anonym bruker]

Hehe, det høres kanskje ikke ut som den beste strategien å sammenlikne han med sin far? hva om du stadig finner på ting med andre? Kanskje han da ser at du trives med å gjøre ting og vil ønske å bli med selv? Bare en tanke... Gjøre han en anelse sjalu

 

Anonymous poster hash: 4221f...a4f

[Anonym bruker]

Hehe, det høres kanskje ikke ut som den beste strategien å sammenlikne han med sin far? hva om du stadig finner på ting med andre? Kanskje han da ser at du trives med å gjøre ting og vil ønske å bli med selv? Bare en tanke... Gjøre han en anelse sjalu

 

Anonymous poster hash: 4221f...a4f

Han har ikke brydd seg hittil, hehe.. han liker dessverre å være alene og lese. Han synes alt er mas og stress. 

 

Anonymous poster hash: 92029...cdc

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en sånn mann i rundt fire år, og det var fire slitsomme og bortkastede år.

 

Det er jo ikke noe "galt" med å være tiltaksløs og å like seg best hjemme, men om bare den ene i et forhold er slik (og den andre er helt motsatt) så vil ikke forholdet kunne fungere i lengden.

 

Da vil den ene parten føle at den maser og maser, uten å oppnå det den personen vil, og den andre vil oppleve å bli maset på hele tiden, om å gjøre ting denne personen ikke har lyst til.

 

Begge parter taper på et sånt forhold.

 

Anonymous poster hash: 1b9ae...b12

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en sånn mann i rundt fire år, og det var fire slitsomme og bortkastede år.

 

Det er jo ikke noe "galt" med å være tiltaksløs og å like seg best hjemme, men om bare den ene i et forhold er slik (og den andre er helt motsatt) så vil ikke forholdet kunne fungere i lengden.

 

Da vil den ene parten føle at den maser og maser, uten å oppnå det den personen vil, og den andre vil oppleve å bli maset på hele tiden, om å gjøre ting denne personen ikke har lyst til.

 

Begge parter taper på et sånt forhold.

 

Anonymous poster hash: 1b9ae...b12

Det er sant, men man lever jo i håpet om at den ene forandrer seg en dag. 

 

Anonymous poster hash: 92029...cdc

[Anonym bruker]

Det er sant, men man lever jo i håpet om at den ene forandrer seg en dag.  Anonymous poster hash: 92029...cdc

Selvsagt...men hvor stor sjanse tror du det er for at DU vil forandre deg helt? For at du skal mislike de tingene du gjør i dag, ikke like å være sosial, ikke like å være med på diverse aktiviteter, bli en sofagris?

 

Er det 10% sjanse? 1%?

 

Det er vel sånn ca samme sjanse for at han skal forandre seg.

 

Så lenge dere er så fundamentalt ulike så er ikke forholdet liv laga. Dere vil krangle om de samme tingene i år etter år. Du vil mislike sånn han er. Han vil mislike maset ditt.

 

Altfor mange lever i forhold som ikke er bra, der de går og venter på at partneren skal forandre seg. Dette skjer sjelden, og det skjer i hvertall ikke når ikke personen selv ønsker å forandre seg.

 

Been there, done that. Er glad jeg innså at han aldri kom til å bli sosial, utadvendt, ville bli med i familieselskap eller i bursdager. At jeg forstod at det ikke var godt for meg å være sammen med en som alltid måtte presses til å være med på ting som var veldig viktige for meg, og som så gikk rundt og var sur pga dette i flere dager etterpå.

 

Jeg er glad jeg ikke skal gå og ergre meg over dette til evig tid, men heller skal bruke resten av livet på en som er lik meg selv, som vil de samme tingene som meg.

 

Anonymous poster hash: 1b9ae...b12

[Gustav Klitt]

Jeg var sammen med en sånn mann i rundt fire år, og det var fire slitsomme og bortkastede år.

 

Det er jo ikke noe "galt" med å være tiltaksløs og å like seg best hjemme, men om bare den ene i et forhold er slik (og den andre er helt motsatt) så vil ikke forholdet kunne fungere i lengden.

 

Da vil den ene parten føle at den maser og maser, uten å oppnå det den personen vil, og den andre vil oppleve å bli maset på hele tiden, om å gjøre ting denne personen ikke har lyst til.

 

Begge parter taper på et sånt forhold.

 

Anonymous poster hash: 1b9ae...b12

Dette ^^ er SÅ viktig. Veldig mange som bommer og tar på seg skylda for at forholdet går dritt når det egentlig handler om to mennesker som bare ikke passer sammen.