Jeg har angst for å ikke få sove. Flere?

[Anonym bruker]

Har endelig skjønt at det er en slags diagnose å ha "søvnangst", altså frykt for ikke å få sove nok og bli "sprø" og kollapse fordi man MÅ fungere dagen etterpå.

Dette begynte med mitt første barn, da jeg var søvnløs i fire døgn grunne fødsel som dro ut over tre døgn. Fjerde døgnet fikk jeg et nyfødt barn i armene mine og kjente jeg var i ferd med  kollapse grunnet søvnmangel. Brukte mange fire fem mnd på å hente meg inn og fungere normalt. Etter det fikk jeg angst for å ikke sove og ikke fungere. Hender jeg går to tre dager uten søvn om jeg gruer meg til noe jeg "må" prestere eller gjennemføre som krever mye energi.

 

Har blitt fulgt opp av lege og forsøkt det meste av råd, men står kun igjen med medisner som ikke har vært prøvd.

 

Ønsker egentlig ikke dette.

Anonymous poster hash: 18f92...2c7

[Anonym bruker]

Jeg hadde det da jeg var liten. Men jeg visste ikke at det var en ting, å ha angst for å ikke sove. Sånn du beskriver det, kjenner jeg meg likevel igjen. Jeg har det sånn delvis nå og, men ikke i like sterk grad. Hva du kan gjøre med det, aner jeg dessverre ikke...

 

Anonymous poster hash: 952d4...6cb

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mild søvnangst. Hos meg var redselen at jeg skulle bli vekket av barnet etter 1 time. Det er rett og slett VONDT å bli vekket etter 1 times søvn når man ikke har sovet skikkelig på flere dager. Hvis barnet våknet kjente jeg at angsten skyllet gjennom kroppen min.

Det gikk seg til da. Nå er hun to og har vi hatt en vanskelig søvnperiode så kjenner jeg fortsatt et snev av angsten.

 

Anonymous poster hash: e5eb1...913

[Anonym bruker]

 

Har endelig skjønt at det er en slags diagnose å ha "søvnangst", altså frykt for ikke å få sove nok og bli "sprø" og kollapse fordi man MÅ fungere dagen etterpå.

Dette begynte med mitt første barn, da jeg var søvnløs i fire døgn grunne fødsel som dro ut over tre døgn. Fjerde døgnet fikk jeg et nyfødt barn i armene mine og kjente jeg var i ferd med kollapse grunnet søvnmangel. Brukte mange fire fem mnd på å hente meg inn og fungere normalt. Etter det fikk jeg angst for å ikke sove og ikke fungere. Hender jeg går to tre dager uten søvn om jeg gruer meg til noe jeg "må" prestere eller gjennemføre som krever mye energi.

 

Har blitt fulgt opp av lege og forsøkt det meste av råd, men står kun igjen med medisner som ikke har vært prøvd.

 

Ønsker egentlig ikke dette.

 

Anonymous poster hash: 18f92...2c7

Har det litt som deg. Når jeg vet jeg må fungere dagen etter (vært student en stund nå, og har dager jeg kan sove, og dager jeg MÅ tidlig opp og fungere.), sovner jeg aldri! Jeg vet på forhånd at jeg ikke får sove og bare det gjør det jo vanskeligere å sove. Har fått vallergan nå, og det fungerer. Gjør meg døsig, og jeg slapper av så pass at jeg klarer å sove.

 

Anonymous poster hash: b4995...045

[Anonym bruker]

Ja har det likt... Også etter fødsel som drog ut og jeg fikk aldri slappet av etterpå. Det henger igjen enda. Jeg hat lagt meg nå, angst for å være trett og uopplagt imorgen. Er gravid igjen og føler jeg trenger søvn mer enn noen gang for å fungere. Planlegger når jeg skal få hvile, slitsomt

 

Anonymous poster hash: c532f...80a