Jeg tror ikke jeg liker folk lengre :(

[Anonym bruker]

Jeg blir så utrolig sliten av å være sosial. Snakke i Tlf, gå på kafé eller i det hele tatt snakke med andre.

Folk har så mye problemer, store og små og det gnager meg i stykker å høre på. Høre på tomprat, høre på sladder, bare vas.

Alle er bare opptatt av seg selv.

Føler jeg har gått på en vegg her, at jeg rett og slett er deprimert

Vil bare være alene, men kan jo ikke det, må på jobb hver dag, møte folk på bussen, møte folk på jobb, møte folk i bhg. Jeg blir sprø.

Aller helst vil jeg bo noen uker på en øde øy med barnet mitt, med en kokosnøtt og en klasse bananer. Svømme, le, leke, ha det gøy. Jeg vil ha det gøy!

Er det sånn det er å være voksen? Alltid bekymret, alltid høre på tull, alltid et uendelig ansvar, regler, pjatt og kjas, jeg er så lei

 

 

Anonymous poster hash: 7f2f2...faa

[Anonym bruker]

JAAAAA!!!!!! Jeg vil gjerne være der for venner, familie, barn og arbeidsgivere, men jeg hater at jeg helt har mistet råderetten over egen tid!!! Det ramler inn forpliktelser, ensomme kaffetørste mennesker, arbeidskye kollegaer, pratesjuke foreldre og alle går så innmari god tid!!!!!

 

 

 

Anonymous poster hash: c3dc4...c69

[Ylva og Mathilde]

Samme her, men bare å ignorere. Kollegaene mine vet at jeg ikke er sosial, andre foreldre vet at jeg ikke er sosial, så ingen prøver å snakke med meg. Passer meg fint, jeg har venner og kjæreste, så har de jeg trenger.

Skal nevnes at jeg jobber i et helseserviceyrke, så jeg er passe ferdig med folk når dagen er over.