Bør vi gi beskjed, og ev. hvordan? (ang bursdag)

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har et barn som blir 9 år og som er plaget med migrene. Det begynte for ca 1 år siden, og han får nå medisiner og tilrettelegging for å få færrest mulig anfall. Vi har gått i fra 2-3 i uken til ca ett i måneden. Nå ha gutten straks bursdag.

 

Greien er at de er 14 gutter i klassen, og de er ekstremt bråkete og viltre. I fjor var det så ille at jeg og mannen var helt utslitt etter besøket, og sønnen vår satt i en krok innerst på rommet sitt med bestekompisen og nektet å være med i sin egen bursdag. I løpet av året har han vært i flere bursdager til de andre. En gang måtte vi hente ham fordi han hadde fått migreneanfall og kastet opp (det var før vi hadde fått utredet ham, så vi visste ikke at det var migrene da), to andre ganger fikk han migreneanfall om kvelden etter besøket og kastetopp og hadde store smerter i flere timer etterpå. De andre gangene har det gått fint, men da forteller han at det er fordi han har hatt mulighet til å trekke seg unna alt bråket. Nå kom han i går og ba pent om å få slippe å be alle guttene. Han vil gjerne be de fem guttene han faktisk er med og ha en rolig feiring med film, pizza og snop. Han forteller at han har vondt i magen når han tenker på å måtte feire bursdag slik som i fjor da alle kom. I utgangspunktet er jeg veldig for at alle skal bes uansett for å være inkluderende, og slik har vi alltid gjort det med alle barna, men i dette tilfellet vil jeg gi etter for ønsket hans.

 

Så til problemet. Det vil bli snakket om dette på skolen selv om vi ikke deler ut invitasjonene der, men sender rett hjem til dem det gjelder. De som blir invitert vil snakke om det (de er tross alt 9-åringer), og de andre vil høre det og lure på hvorfor de ikke er bedt og antagelig fortelle dette hjemme. Spørsmålet da er om vi bør gi beskjed om hvorfor vi velger som vi gjør, og ev. hvordan vi skal gjøre dette. Mange av foreldrene kjenner vi ikke annet enn at vi så vidt har hilst på dem, og det er ingen foreldremøter el. heller nå før bursdagen. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 0d51b...7e9

[LivetErEnLek]

Enten kan dere velge å ha feks en utebursdag. Det blir som regel mye mindre plagsom støy og mulighetene til å trekke seg litt unna er større. Ellers kan du velge som du har tenkt og sende ut en sms til foreldrene til de som ikke blir bedt og forklare hvorfor.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er greit å kun be 5 stk når de er 14 i klassa. Trenger ikke forklare det til de andre foreldrene uten at det kommer opp naturlig hvis dere treffes eller lignende.

Anonymous poster hash: e3d9e...f55

[Anonym bruker]

Så lenge det er et mindretall som blir invitert, så er det greit tenker jeg.

Dere kan jo ev velge å dra på ett eller annet og på den måten er det en naturlig avgrensning.

 

 

Anonymous poster hash: 40593...9ce

[Anonym bruker]

OG så er det helt greit at dere også sier hvordan ståa er til de andre foreldrene. Jeg er for åpenhet! Det kan gjøre at du slipper en haug med snakk.

Jeg har selv vokst opp med migrene (før det fantes medisiner) og det var helt klart for alle at jeg hadde denne sykdommen og av og til ble dårlig. Nå var det en annen tid og jenter var roligere på den tiden, så det var aldri noe problem med jentebursdager selv om vi var over 15 stykker.

 

 

Anonymous poster hash: 40593...9ce

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt innenfor å invitere 1/3 av guttene i klassen.  

 

Jeg er for åpenhet om sykdom, du trenger ikke utlevere detaljer, men spør f.eks. lærer om å få bruke to minutter på neste foreldremøte til å si at sønnen din har migrene som blant annet utløses av stress og bråk.  En konsekvens av dette er at han f.eks. kun inviterer noen få venner til bursdagsfeiringer, at han heller vil å kino enn på lekeland osv.  

 

Du bør også forklare for sønnen din at hvis han ikke inviterer alle kan det godt hende at han heller ikke blir invitert av alle.  Det kan han sikkert leve godt med.  

Anonymous poster hash: 5b0b3...b1d

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er helt innenfor å invitere 1/3 av guttene i klassen.

 

Jeg er for åpenhet om sykdom, du trenger ikke utlevere detaljer, men spør f.eks. lærer om å få bruke to minutter på neste foreldremøte til å si at sønnen din har migrene som blant annet utløses av stress og bråk. En konsekvens av dette er at han f.eks. kun inviterer noen få venner til bursdagsfeiringer, at han heller vil å kino enn på lekeland osv.

 

Du bør også forklare for sønnen din at hvis han ikke inviterer alle kan det godt hende at han heller ikke blir invitert av alle. Det kan han sikkert leve godt med.

 

Anonymous poster hash: 5b0b3...b1d

Hvis han ikke orker å ha alle i sin bursdag, orker han vel heller ikke gå i de andres... (dersom normen er å be alle)

 

 

Anonymous poster hash: 8aa48...99c

[Anonym bruker]

Hvis han ikke orker å ha alle i sin bursdag, orker han vel heller ikke gå i de andres... (dersom normen er å be alle)

 

 

Anonymous poster hash: 8aa48...99c

 

Han er veldig sosial og vil så gjerne. En av forskjellene her er at han kan gå før dersom han blir dårlig og er ikke midtpunktet. I sin egen bursdag er han midtpunktet og han må være her hele tiden. Han går i andres bursdager, men som nevnt så har det ikke alltid gått bra. I sin egen bursdag vil ikke vi og han ta sjansen på at det kanskje går bra. Jeg forstår at dette kan være vanskelig å forstå, men det er en viss forskjell.

 

Jeg takker for tilbakemeldinger og tenker at det med å gi beskjed til de andre underveis om de spør kanskje er det letteste. Første foreldremøtet er ikke før til høsten igjen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d51b...7e9

[Anonym bruker]

Har klassen en Facebook-side for foreldrene? I så fall ville jeg luftet problemstillingen der, og bedt om innspill. Da vet foreldrene hvorfor det blir gjort på den måten.

 

Anonymous poster hash: 0ae1f...560

[Anonym bruker]

Har klassen en Facebook-side for foreldrene? I så fall ville jeg luftet problemstillingen der, og bedt om innspill. Da vet foreldrene hvorfor det blir gjort på den måten.

 

Anonymous poster hash: 0ae1f...560

 

Nei, men kanskje jeg kan opprette en? Hmmm...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d51b...7e9

[Anonym bruker]

vi gjorde slik med jenta vår, hun ønsket ikke be alle og det skulle hun få slippe. vi sendte en tekstmelding til foreldrene der vi inviterte inn. og barn snakker, men når det er snakk om 1/3 som blir invitert, så er det ingen som føler seg utenfor. hadde vært værre og helt uakseptabelt om det var EN som ikke ble invitert eller TO. slik må man bare regne med, at man ikke blir invitert på alt.

 

jeg hadde ikke gjort noe stort nr ut av dette. 

Anonymous poster hash: d5afe...3b4

[Løvetanner]

Hvis jeg var deg ville jeg informert de andre foreldrene om hvorfor dere ikke ber alle, og jeg er helt sikker på at alle fornuftige mennesker vil ha forståelse for avgjørelsen deres.

 

Jeg ville informert for å unngå snakk og mistenkeliggjøring av dere og sønnen deres. Det kan jo hende at han blir konfrontert med dette på skolen, og at det ikke vil være spesielt hyggelig. Barn på 9 år er ikke alltid det.

 

En annen ting er at om normen er å be alle, så synes jeg at man skal fortsette med det så lenge som mulig. Hvis dere bare ber noen få så kan de hende de andre ser på det som en mulighet til å "slippe unna", fordi de ikke gidder å ha alle, og da kan man fort komme i en situasjon hvor det er de samme som blir utelat hver gang.

 

Jeg vet ikke når det er vanlig å slutte å be alle? Ungdomsskolen?

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg ville jeg informert de andre foreldrene om hvorfor dere ikke ber alle, og jeg er helt sikker på at alle fornuftige mennesker vil ha forståelse for avgjørelsen deres.

 

Jeg ville informert for å unngå snakk og mistenkeliggjøring av dere og sønnen deres. Det kan jo hende at han blir konfrontert med dette på skolen, og at det ikke vil være spesielt hyggelig. Barn på 9 år er ikke alltid det.

 

En annen ting er at om normen er å be alle, så synes jeg at man skal fortsette med det så lenge som mulig. Hvis dere bare ber noen få så kan de hende de andre ser på det som en mulighet til å "slippe unna", fordi de ikke gidder å ha alle, og da kan man fort komme i en situasjon hvor det er de samme som blir utelat hver gang.

 

Jeg vet ikke når det er vanlig å slutte å be alle? Ungdomsskolen?

 

Takk for innspill

 

Det er vanlig at 10 år er siste gangen man "må" be alle her vi bor, så det er uansett bare snakk om 1-2 bursdager til for resten av gjengen. Vi ba alle de første to årene. Det første året var vi på lekeland, og da hadde heller ikke sønnen vår fått migrene, så det gikk greit. Sist gang var vi hjemme, og det ble altså et mareritt.

 

Jeg har snakket med to andre mammaer, de jeg kjenner best, og de har sagt at de kan snakke litt med andre mammaer igjen, så da sprer ordet seg på den måten. I tillegg kan jeg ta det opp på foreldremøtet i høst, men greit å unngå for mye snakk før dette. Jeg tror ikke sønnen min vil oppleve å bli utsatt for noe på skolen. Han er en veldig snill og rolig gutt som alle liker, er aldri i konflikt med noen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0d51b...7e9

[Anonym bruker]

Helt greit så lenge det ikke bare er en eller to som ikke blir bedd. Har selv migrene så forstår veldig godt gutten din. Og foreldrene til de som ikke blir bedd burde skjønne situasjonen 😊

 

Anonymous poster hash: 87f48...462

[Anonym bruker]

Syns det er helt greit, men ville fortalt det til de andre foreldrene for å unngå snakk.

 

Du er sikkert klar over mulig sammenheng, men må bare fortelle at sønnen min har ikke hatt anfall etter at han begynte på tilskudd av D-vitaminer.

Anonymous poster hash: 78aaf...3ac

[Anonym bruker]

Helt innafor. Men informer lærer da h*n ofte snapper opp om det blir prat om bursdagen og kan informere dersom noen trenger det

 

Anonymous poster hash: 2e190...b53