Barn som er flau over kroppen

[Anonym bruker]

Har en gutt på 8 som er veldig bevisst hvordan kroppen hans er. Han vil ikke skifte foran de andre i klassen fordi han er redd noen skal le av kroppen hans. Nå vil han heller ikke ha på seg t-trøyer med for korte armer fordi andre ser for mye av armene hans. Han er en helt vanlig slank gutt med en atletisk kropp. Ingen her hjemme har disse utfordringene med kropp. Vi kler oss i det som passer vær og vind.

Har spurt om noen har ledd av han før, eller andre barn, men det er det ikke. Har forklart at ingen har lov til å kommentere eller le av andres kropper. Alle kropper er fine som de er. Og de som måtte være så uhøflig og slemme som ler av andres kropp, er de som burde være flaue.

 

Er det vanlig at så små barn har et anstrengt forhold til kroppen sin i forhold til andre enn de i familien? Synes det er hjerteskjærende at barna skal fokusere på dette når det de burde gjøre er å leke og ha det gøy.

Lurer på hvordan det skal bli når puberteten kommer.

 

Anonymous poster hash: 446d1...ac3

[Anonym bruker]

Kan bare svare for hvordan mine egne barn var/er. De har aldri vært brydd med å vise kroppen. De ville helst bade nakne på stranda, lenge etter jeg syntes de var for store til det. 10 åringen sitter her i helgene, alt for lenge om dagene, kun i trusa og ser tv. Ser når vi er i svømmehallen også, så tuller å leker barna før de har fått på seg klærne. Virker ikke som noe er særlig brydd med tanke på nakenhet. Så min erfaring er at barn generelt ikke er slik du beskriver, men samtidig må en ikke glemme at barn er som folk flest, de er forskjellige. Men kanskje dere burde jobbe litt med det. For å ikke ville vise armene som 8 åring virker vel drøyt.

Anonymous poster hash: 08907...6b2

[Anonym bruker]

Jeg kjenner heller ingen barn som er flaue over armene sine - eller kroppen sin slik du beskriver.  Er du helt sikker på at han ikke har fått kommentarer fra andre?  Slikt blir som regel ikke tatt ut av løse luften.

Anonymous poster hash: 67e2b...504

[Anonym bruker]

Han bryr seg ikke om det hjemme. Har alltid likt å gå naken, helt frem til han begynte på skolen. Først da begynte han å skjule seg når han skulle skifte om det var andre enn familie rundt han. Han kan godt sitte i bare underbuksa i helgene å leke eller se tv. Men om kompisen hans ringer på, får han helt hetta fordi han ikke har på seg klær. Kompisen er ikke sjenert når det kommer til å vise seg med lite eller ingen klær.

 

Vet ikke helt hvordan vi kan jobbe med det. Har fortalt han at det ikke er noe han trenger å være flau over når det kommer til kropp. Kan liksom ikke tvinge han til å kle av seg eller skifte genser når andre er tilstede heller. Vi er veldig bevisst på å ikke kommentere andre når det kommer til kropp, eller andre ting. Det er heller ikke noe vi er så opptatt av. Alle er forskjellige og sånn skal det være.er ikke utseendet som er viktig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 446d1...ac3

[Anonym bruker]

Ikke lett å gode råd. Da det finnes så mange fallgruer når en snakker om slike ting. Men hva med å ta han med i svømehallen el. slik at han kan venne seg til å være lettkledd (naken i dusj) sammen med andre. Slike ting blir ofte lettere for hver gang og han vil jo da fort se at kropper finnes i alle mulige former. De fleste barn elsker jo å bade, så da presser han seg kanskje litt selv for å kose seg i badehallen. 

Jeg vet ikke, skriver bare det jeg tenker. Du kjenner ditt barn best. Eventuelt kan du snakke med HS, kanskje hun har vært borti lignende tilfeller.

Anonymous poster hash: 08907...6b2

[Anonym bruker]

Min har også blitt slik etter han begynte på skolen .

 

Anonymous poster hash: 561c3...ad0

[Anonym bruker]

Kan høre med helsesøster om råd?

 

Anonymous poster hash: d7ec9...6f4

[Anonym bruker]

Dette er jo helt normalt. Noen begynner tidligere enn andre. Tar du imot besøk bare i trusa?

 

Anonymous poster hash: f501f...c7b

[Anonym bruker]

Har en gutt på 8 som er litt sånn. Han vil ikke ta av seg på overkroppen hvis det er andre der (han gjør det etter en del overtaling). Han synes selv han har stor mage (han har litt valpefett..). Resten av kroppen er han fortrolig med, det er bare akkurat å ta av seg på overkroppen (vise magen). Får så vondt av han 💔

 

Anonymous poster hash: 73af2...831

[Anonym bruker]

Han elsker å bade, men nekter å kle seg naken i garderoben. Men skal fortsette å øve i offentlige garderober.

 

Jeg mistenker egentlig at han har hørt noe om noens kropp i negativ retning. Men det er i alle fall noe han ikke vil fortelle om.

 

Når det gjelder åta imot besøk i bare underbuksa, kunne jeg glatt ha gjort det, hadde det ikke vært for at jeg tar hensyn til de som måtte komme å ringe på. Ikke alle som synes det er passende og kan føle det ubehagelig å bli ufrivillig eksponert av min nesten nakne kropp.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 446d1...ac3

[Anonym bruker]

Har en gutt på 8 som er litt sånn. Han vil ikke ta av seg på overkroppen hvis det er andre der (han gjør det etter en del overtaling). Han synes selv han har stor mage (han har litt valpefett..). Resten av kroppen er han fortrolig med, det er bare akkurat å ta av seg på overkroppen (vise magen). Får så vondt av han 💔

 

Anonymous poster hash: 73af2...831

Uff, ja. Det er vondt når de i så ung alder ikke kan føle seg bra nok som de er. Og det utseendemessig.

Det kommer nok av tid som voksen hvor man kan føle seg utilstrekkelig på forskjellige områder.

 

Håper barna lærer seg å like seg selv for den de er,og ikke legge alt for stor vekt på hva andre måtte si og mene.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 446d1...ac3

[Anonym bruker]

Har en gutt på 8 som er veldig bevisst hvordan kroppen hans er. Han vil ikke skifte foran de andre i klassen fordi han er redd noen skal le av kroppen hans. Nå vil han heller ikke ha på seg t-trøyer med for korte armer fordi andre ser for mye av armene hans. Han er en helt vanlig slank gutt med en atletisk kropp. Ingen her hjemme har disse utfordringene med kropp. Vi kler oss i det som passer vær og vind.

Har spurt om noen har ledd av han før, eller andre barn, men det er det ikke. Har forklart at ingen har lov til å kommentere eller le av andres kropper. Alle kropper er fine som de er. Og de som måtte være så uhøflig og slemme som ler av andres kropp, er de som burde være flaue.

 

Er det vanlig at så små barn har et anstrengt forhold til kroppen sin i forhold til andre enn de i familien? Synes det er hjerteskjærende at barna skal fokusere på dette når det de burde gjøre er å leke og ha det gøy.

Lurer på hvordan det skal bli når puberteten kommer.

 

Anonymous poster hash: 446d1...ac3

Hvordan kroppsfokus har du da?

Jeg er ganske sikker på at det kommer av foreldrenes holdninger.

 

Barn lærer av de voksne..

 

Anonymous poster hash: 386bb...a0e

[Anonym bruker]

Hvordan kroppsfokus har du da?

Jeg er ganske sikker på at det kommer av foreldrenes holdninger.

 

Barn lærer av de voksne..

 

Anonymous poster hash: 386bb...a0e

Ett sted kommer det fra, og ofte kommer det fra foreldre. Men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer fra oss. Ingen av oss har vært på noen form for slankekur eller følt behov for oppstramming o.l. Ikke prater vi nedsettende om kroppen våres heller. Dette kom når han ble skolebarn. I barnehagen frem til skolestart, hadde han ingen betenkeligheter angående utseende på sin egen, eller andres kropp.

Sier ikke at vi er perfekte, men utseende på kropp er ikke noe tema for oss da det betyr så lite i det store løp.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 446d1...ac3

[Anonym bruker]

Min gutt er også slik. Trener masse for å få sixpack!! Han er 11 men har vært opptatt av kropp lenge.

 

Verken mannen eller jeg er opptatt av kropp, så dette er ikke noe som kommer fra oss. Har inntrykk av at samfunnet rundt oss er ekstremt fokusert på kropp og at dette tyter gjennom til stadig yngre barn.

 

Vi blåser det bort og ler litt ufarlig av det. Sier det er flott om han vil trene, men det er jo fordi det er viktig å være sterk, ikke pga utseende. Så går det litt over før det kommer i fokus igjen. Prøver å reflektere over det sammen med ham. Diskutere ulike verdier, hva som er viktig i livet- indre, ytre verdier osv. Tror det er noe med følsomheten hans, selve personligheten. Søsknene hans er ikke slik i det hele tatt.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 001ae...18e