Anonym bruker Skrevet 30. mai 2016 #1 Skrevet 30. mai 2016 Må bare få det ut, føler meg så alene og er så trist... Kranglet med mannen i kveld... han hadde drukket og gått ut på byen, og tilbragt kvelden med noen damer.. jeg var sjalu og stresset, og litt spiss i måten jeg snakket på... blandt annet spurte han om det ikke er dette som er å leve... det såret meg, selvom jeg vet det var dumt fylleprat fra hans side (følte vel at han mente han ikke lever når han er sammen med meg, men bare når han stikker ut med andre...)... Så begynte han å ta opp noe som skjedde for flere år siden (rett etter at vi begynte bli kjent/innledet forhold), da jeg hadde vært på fest og overnattet hos en venninne og sov i samme seng som hun, to andre jenter, og en gutt... var aldri noe seksuelt med det - vi sov, fullt påkledd alle sammen. Men det har han store problemer med enda... Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget... er bare trist... prøvde fortelle at jeg har jo tross alt modnet ganske mye på de årene som har gått, men da ble det visst tolket til at jeg har vokst fra han også... Er det ikke sånn at enkelte ting kan man legge bak seg som FORTID? Uten at alt - som for eksempel han - trenger å være fortid av den grunn... Kanskje bare barnslig fyllekrangel fra han, men det er jeg som sitter våken med klump i magen nå.. vondt og trist... Anonymous poster hash: 6a8c4...1e9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå