Huff. Trassig 1,5 åring og jeg koker innvendig.

[Anonym bruker]

Ville ikke sitte vogna. Å gå hjem fra b.hage tar da to timer. Fikk gå litt og så måtte jeg brekke henne ned i vogna og spenne henne fast. Var helt vill hele veien hjem og jeg vurderte alt fra å bare sette fra meg vogna, rive henne ut og la henne finne veien hjem selv og faktisk filleriste.

Ville aldri gjort det men at jeg får så voldsomme tanker skremmer meg og nå har jeg klump i halsen over at jeg kan tenke slike stygge ting om det kjæreste jeg har.

Normalt å tenke slik eller har jeg et problem slik jeg tenker at jeg har nå.

Bare lyst å gråte.

 

Anonymous poster hash: 14f92...806

[Anonym bruker]

Har du vurdert en bæresele ala manduca eller den man kan ha på skuldrene som heter minimeis?

 

Kanskje kjekkere enn vogna. Evt. en sykkel med sånn stang på? Har kjøpt det til vår 1 åringen, han syns den er kjempestas på tur.

 

Anonymous poster hash: 27377...b22

[Anonym bruker]

Forstår godt hvordan du har det. Sånn er min på 1 år og 3 mnd. Jeg håper og tror det er en periode. Her har det vart fra 11 mnd. Jeg har faktisk vært borte fra jobb pga jeg er helt utstlitt.. :/ Har ikke så veldig mange gode råd desverre..

Anonymous poster hash: 5762e...742

[Anonym bruker]

Av og til er de bare sånn. Vær bestemt og rolig, om du diller og daller og prøver ulike ting blir det bare værre, for om det går fint med bæresele en dag er det ramaskrik den neste.

 

Og ja, alle har hatt lyst til å gå fra ungen når den vræler lenge som en stukken gris, bare at vi ikke gjør det

 

Anonymous poster hash: 65550...551

[Anonym bruker]

Det BLIR bedre, bare hold ut uten å klikke! Min er også veeelig viljesterk og (annen)hver dag er en kamp. Pick your battles, ta deg ekstra tid til å gå hjem hvis du kan. Men i konfliktsituasjoner, prøv å holde deg rolig men bestemt. Hvis barnet merker du er sur og sint eskalerer det bare.

 

Anonymous poster hash: 0618c...b75

[Anonym bruker]

Du må bare ta et steg tilbake mentalt og ut av situasjonen, og tenke at det er et barn du har med å gjøre. Hun kan ikke formidle hva hun vil, eller håndtere følelsene sine. Jeg synes det hjelper meg å holde roen når 2 åringen hyler og styrer. Men såklart finnes det dager da man blir drittlei og har mest lyst til å kaste hele ungen ut av huset. Men greier man å skru litt "av" følelsene sine og vøre kald når det står på som verst hjelper det utrolig mye.

Anonymous poster hash: 8f782...0c7

[Anonym bruker]

Jeg klarer å holde meg men hun ser nok at jeg er sint jeg også. Det som skremmer meg er at jeg kan tenke slikt.

Som oftest har jeg mulighet til å ta timeout og telle til ti men når vi står langs veien er ikke det en mulighet.

 

 

Anonymous poster hash: 14f92...806

[❤lille stjerne❤]

Det er en krevende alder og man blir sliten og frustrert når den lille oppfører seg sånn. Min er straks 2 år og hun har alltid vært en blid jente som har vært enkel å ha med å gjøre. Så plutselig er alt snudd på hodet, hun har kommet i hyle og kaste alderen. Kaster leker og mat og hyyyyyler for den minste lille ting, helt umulig å snakke, roe, forklare noe som helst for hun vil ikke høre, bare vræle. I starten prøvde jeg litt forskjellig som å være bestemt og snakke til henne, få henne til å ta opp det hun kastet osv. Det fungerte virkelig ikke og det ble bare verre. Jeg bestemte meg for å prøve å overse alt sånn og ikke gi noe oppmerksomhet på det og det fungerer mye bedre. Når hun hyler og ikke vil kles på, skifte bleie ol så prøver jeg å være rolig og bare få det gjort uten å forklare eller dille. Prøver å imøtekomme henne på ting som at hun vil gå selv så langt det lar seg gjøre. Hun mener jo ikke å være vrang, hun vil jo bare være stor og gjøre ting selv.