Tåler ikke ferie/hjelp

[Anonym bruker]

Mannen har vært sykemeldt 1 uke og vært hjemme. Han har ikke kunnet arbeide, men har hjulpet meg med barna om morgenen. Det har vært så deilig.

 

Så drar han på jobb igjen etter 1 uke og jeg blir såååå sliten av å gjøre alt selv. 

Babyen våkner rundt 05-06, og frem til kl 09-10 er det kaos. 

 

Eldste er ikke 3 år enda, og kan være en utfordring. Dessuten er jeg syk selv, diverse plager som sliter meg ut. Jeg arbeider ikke, er i mammapermisjon, men skulle nok egentlig vært sykemeldt fra den (umulig). Sliter med kroppen, er under utrening, men er tungpustet og føler at alt veier dobbelt så mye som det gjør. Offer og oier meg gjennom dagen

 

Når hverdagen kommer og går, blir jeg vant til det og terskelen blir hevet. Det er bare "sånn det er", men jeg tåler ikke hjelp for da benytter jeg meg av det og blir "uvant" og da er hverdagen så ekstremt tung igjen både fysisk og psykisk. Er jeg alene om å ha det sånn eller? Jeg takler visst overganger dårlig.

 

Anonymous poster hash: 16083...cf4

[Anonym bruker]

Du skulle nok hatt mer avlastning over tid, kan ikke mannen din få avgårde eldste før han drar på jobb?

Anonymous poster hash: 5202a...7f3

[Anonym bruker]

 

Du skulle nok hatt mer avlastning over tid, kan ikke mannen din få avgårde eldste før han drar på jobb?

 

Anonymous poster hash: 5202a...7f3

 

Han begynner på jobb kl 07, og barnehagen åpner 0730, så det går dessverre ikke. Han er kjempeflink hjemme altså, men om morgenen må jeg gjøre absolutt alt. Bære vogner opp og ned trapper, kle på, ta bleier, lage mat. Forbereder dagen før, men...

Blir nok lettere når yngste kan gå og går i barnehage og jeg slipper å bære vognbagen (med baby er det vel 14 kg). 

 

Det er nok noe i det at jeg er sliten og utslitt, og merker det først når jeg får avlastning. Men jeg må bare stå i det dessverre, han hjelper meg når han kommer hjem fra jobb som sagt og det er fint. 

 

Tenker litt med gru på hvordan sommeren blir, han har ikke fått ferie (han skulle ha pappaperm, men arbeidsgiveren nektet og lagde seg en spesialavtale med NAV der NAV sa seg enige) og jeg må ha begge barna alene hele dagen i to uker. Kan hende det går greit, men vi får se.

 

Anonymous poster hash: 16083...cf4

[Anonym bruker]

Hvorfor er det umulig å sykemeldt? Da MÅ jo pappaen ta over permisjonen din? Du kommer til å gå på en smell om du sliter sånn gjennom hverdagen. Det er helt tydelig at du trenger hvile for å få kroppen og psyken i orden igjen. Og det er derfor vi har ordninger her til lands, for å hindre at folk blir syke. Jeg ble deprimert en lang periode av nøyaktig samme problemene som deg. Det tok lang tid å bygge opp energien igjen.

 

Det høres ut som pappaen har særdeles dårlie ordninger og lite rettigheter på arbeidsplassen sin, forresten..? Kan dere ikke snakke med en advokat/hjelpeinstans som kan se over hva dere har rett på mtp permisjon og sykemelding? Det skal jo ikke være sånn at dere sitter i en så låst situasjon..?

 

Anonymous poster hash: a5ca3...d50

[Anonym bruker]

Hvorfor er det umulig å sykemeldt? Da MÅ jo pappaen ta over permisjonen din? Du kommer til å gå på en smell om du sliter sånn gjennom hverdagen. Det er helt tydelig at du trenger hvile for å få kroppen og psyken i orden igjen. Og det er derfor vi har ordninger her til lands, for å hindre at folk blir syke. Jeg ble deprimert en lang periode av nøyaktig samme problemene som deg. Det tok lang tid å bygge opp energien igjen.

 

Det høres ut som pappaen har særdeles dårlie ordninger og lite rettigheter på arbeidsplassen sin, forresten..? Kan dere ikke snakke med en advokat/hjelpeinstans som kan se over hva dere har rett på mtp permisjon og sykemelding? Det skal jo ikke være sånn at dere sitter i en så låst situasjon..?

 

Anonymous poster hash: a5ca3...d50

Fordi pappaen er redd for arb.giver, de truer ham etc. Han har ikke jobbet der lenge og er litt der at han må "bevise at han fortjener jobben", om du skjønner. Det er en drittjobb, skulle ønske han kunne byttet jobb... De er lite fleksible og gjør seg ofte vanskelige. De maste mye på ham denne uken han var sykemeldt. Sendte masse SMS'er i helgen og spurte når han kom tilbake. 

 

Jeg vet at jeg kan gå på en smell, og jeg er redd for det, men jeg strekker meg liksom langt og håper bare at jeg tåler det. Advokat? Vet ikke, det er NAV som har sagt seg enige med arbeidsgiveren om at han ikke får pappapermisjon i sommer, jeg snakket med arbeidstilsynet også og kom frem til at NAV og arbeidsgiveren kan gjøre nettopp det. Dessverre. 

 

Selvom han sa ifra om pappapermisjonen 4 måneder før han skulle ta den ut. Det er så mye tull med dem, jeg prøver å ikke tenke på det for det er bare nok et stressmoment for meg. 

 

Prøver bare å glede meg over ungene mine, og bite tennene sammen og håpe at alt går bra. Samboeren min har blitt overbevist av arb.giver at han ikke får seg noen annen jobb om han mister jobben, og han tror han mister jobben om han hadde tatt over permisjonen hvis jeg ble sykemeldt i noen uker/mnd. Jeg prøver bare å bevare husfreden også. 

 

Huff, det er en mølje egentlig. Men han får pappaperm til høsten og da får jeg kanskje tatt meg inn litt? Det er sånt jeg holder fast i. 

 

Anonymous poster hash: 16083...cf4

[Anonym bruker]

 

Fordi pappaen er redd for arb.giver, de truer ham etc. Han har ikke jobbet der lenge og er litt der at han må "bevise at han fortjener jobben", om du skjønner. Det er en drittjobb, skulle ønske han kunne byttet jobb... De er lite fleksible og gjør seg ofte vanskelige. De maste mye på ham denne uken han var sykemeldt. Sendte masse SMS'er i helgen og spurte når han kom tilbake.

 

Jeg vet at jeg kan gå på en smell, og jeg er redd for det, men jeg strekker meg liksom langt og håper bare at jeg tåler det. Advokat? Vet ikke, det er NAV som har sagt seg enige med arbeidsgiveren om at han ikke får pappapermisjon i sommer, jeg snakket med arbeidstilsynet også og kom frem til at NAV og arbeidsgiveren kan gjøre nettopp det. Dessverre.

 

Selvom han sa ifra om pappapermisjonen 4 måneder før han skulle ta den ut. Det er så mye tull med dem, jeg prøver å ikke tenke på det for det er bare nok et stressmoment for meg.

 

Prøver bare å glede meg over ungene mine, og bite tennene sammen og håpe at alt går bra. Samboeren min har blitt overbevist av arb.giver at han ikke får seg noen annen jobb om han mister jobben, og han tror han mister jobben om han hadde tatt over permisjonen hvis jeg ble sykemeldt i noen uker/mnd. Jeg prøver bare å bevare husfreden også.

 

Huff, det er en mølje egentlig. Men han får pappaperm til høsten og da får jeg kanskje tatt meg inn litt? Det er sånt jeg holder fast i.

 

Anonymous poster hash: 16083...cf4

Hva? Har NAV sagt seg enig med arbeidsgiver til far om at han ikke får pappaperm i sommer? En ting er at far og arbeidsgiver må bli enige om uttak,men NAV har da ikke noe med det å gjøre. De skal ikke være partisk i en konflikt. Far har uansett krav på pappaperm en eller annen gang før barnet blir 3 år. Skjønner på deg at det hadde vært veldig greit om det ble nå. Går det ikke å legge litt press på arbeidsgiver?

 

Hva om far foreslår gradert uttak med feks. 50 % permisjon i 20 uker i stedet? (Sett inn den prosenten som passer)

 

Når er din permisjon over?

 

Hva med ferie? Får han det i sommer da?

 

Høres ut som en drittplass å jobbe på 👎👎 Håper det ordner seg!

 

Anonymous poster hash: 0a0b2...a78

[Anonym bruker]

Jeg har det også litt sånn. Moren min har barna på overnatting en gang i blant, og da slapper jeg godt av og koser meg, samtidig som jeg selvfølgelig savner dem litt og gleder meg til de kommer hjem. Når de da kommer hjem skulle man tro jeg var uthvilt og klar til å takle det meste, men da merker jeg at jeg har ekstra liten tålmodighet med dem, blir mye fortere sliten og irritabel osv.

 

På den andre siden, hvis jeg er sammen med dem hele tiden f.eks. i ferier så merker jeg at det går lettere og lettere etter hvert som jeg venner meg til det. På slutten er det nesten som det ikke er noe jobb å ha barn i det hele tatt, bare kos. Så ideelt sett skulle jeg tatt barna mine ut av bhg og vært hjemme med dem for å kunne være den perfekte mor.

Anonymous poster hash: b142d...17c