Jeg kan ikke være helt normal.....

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg knytter meg veldig til personer i helsevesenet som har sett meg og støtta/hjelpt meg i en sårbar situasjon. Det er sånn at jeg sliter med å kutte kontakten og ønsker å ha personene som endel av mitt liv privat.

Der kan umulig være normalt å ha det sånn. Eksempler på personer er helsesøster som hjalp meg med å skaffe hjelp til eldste barnet, sosionomen som fulgte oss i over ett år og hadde utredning av eldste, siste møte blir til torsdag, etter det er barnet for stor for småbarns og spebarn bup. Og jordmor som tok i mot minste for snart 4 uker siden.

Heldigvis har jeg en sperre så jeg tar ikke kontakt privat altså.

 

Anonymous poster hash: f3910...e6c

[Teddi]

Tror det er veldig normalt egentlig, og er ihvertfall ikke noe problem så lenge du ikke kontakter dem privat.

De har støttet deg og dine og lyttet når du trengte det mest. De har sett deg på ditt mest sårbare, så da er det ikke så rart. Jeg er litt sånn med de i BHG til sønnen min. De passer på det kjæreste jeg har.

[Anonym bruker]

Det er HELT normalt å bli knyttet til mennesker som gir omsorg og tar vare på deg

Tenk så mange aom har vært forelsket i legen sin, eller hvor mange som har vært forelsket i en sykepleier

Jeg jobber med helse, og har blitt fridd til flere ganger hehe...

Så at du blir glad i noen som er snille og gode med deg og familien din er mye mer vanlig enn uvanlig

 

Anonymous poster hash: 6ebd1...fab

[❤lille stjerne❤]

Jeg tror ikke at det er så unormalt. Man deler jo privatlivet sitt og bekymringer, gleder og sorger med dem, stoler på dem og lærer av dem. Mange i slike stillinger er veldig omsorgsfulle og fine mennesker og man får støtte og hjelp i en vanskelig periode, klart man knytter seg til dem på en måte. Men det er også viktig å huske på at selvom de bryr seg og mener det, så er det også deres jobb og de må mellom jobb og privatliv, både for sin egen og pasientenes skyld. Hvis noen av de har vært til mye hjelp og støtte for dere og du har blitt glad i mennesket så kan du jo godt skrive et hyggelig kort og takke for hjelpen og ønske god sommer som en avslutning.

[Anonym bruker]

Ja, nei heldigvis skjønner jeg og at å ta kontakt privat er å krysse en grense som ikke er akseptabelt.

Men å skrive ett kort som takk høres jo ut som en fin ting å gjøre så det kunne jeg jo kansje ha gjort.

Føler det er svært få personer i livet mitt som bryr seg om meg og mitt, så blir nok sånn sett ekstra knytta når noen bryr seg.

Hi

 

Anonymous poster hash: f3910...e6c

[Anonym bruker]

Ja, nei heldigvis skjønner jeg og at å ta kontakt privat er å krysse en grense som ikke er akseptabelt.

Men å skrive ett kort som takk høres jo ut som en fin ting å gjøre så det kunne jeg jo kansje ha gjort.

Føler det er svært få personer i livet mitt som bryr seg om meg og mitt, så blir nok sånn sett ekstra knytta når noen bryr seg.

Hi

 

Anonymous poster hash: f3910...e6c

Alltid hyggelig å sende kort Det tror jeg alle du har vært i kontakt med, som du føler fortjener en ekstra takk, blir veldig glad for

Det er fantastisk å bli verdsatt uansett hva man jobber som

 

Anonymous poster hash: 6ebd1...fab

[Mandala]

Det ene barnet mitt var innlagt på sykehuset en uke for litt siden. Og da hun ble utskrevet ble jeg veldig overrasket over følelsene mine. Jeg syntes nemlig det var utrolig vemodig! Vi skulle ikke lenger møte de herlige sykepleierne som hadde vært der for oss den tøffe uka. Den herlige fysioterapeuten. Legene som hver dag fortalte om prøveresultater og fremgang eller tilbakesteg. Enda så glad jeg jo egentlig var over at barnet mitt var frisk igjen så var jeg altså også trist. Merkelig.