Den store ammedebatten...

[Anonym bruker]

Hei! 

 

Har en gutt på 3 år, som jeg prøvde å amme når han var liten, det var et slit uten like, og etter to mnd ga jeg opp. Verden forandret seg, og først da fikk jeg kjenne på morsfølelsen, og bli kjent med babyen min. 

Nå venter vi nr 2, og jeg er så redd for å oppleve samme nedtur, at jeg egentlig har bestemt meg for å ikke prøve denne gangen. Er det noen her som har hoppet over amming, og gått rett på flaska? Hvordan er det? Er redd for å miste nærheten vi skal knytte oss imellom. 

 

Hvor fort kommer de med melk første gangen, og opplevde dere at jordmødrene "dømte" valget ditt? 

 

Takk for svar

Anonymous poster hash: 75168...b65

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke noe melk. Og etter press fra jordmødrene på barsel ga jeg til slutt flaske:)

Jeg flasket fra dag 4. Gjorde det ofte i bar overkropp, kun med bh på, for at barnet skulle få nærheten og kroppskontakt.

 

Fikk støtte fra jordmødre og helsesøstre. Det kom jo ikke så mye som en dråpe melk. Fra andre kvinner opplevde jeg dessverre at de dømte meg, at jeg ikke hadde prøvd hardt nok osv.

 

Anonymous poster hash: f5dd3...5e5

[Anonym bruker]

Klarte ikke amme første. Fikk veldig god støtte og hjelp med nummer to på sykehuset og da fungerte det strålende. Hadde masse melk og en fornøyd unge.

 

Selvsagt ditt valg om du ikke vil prøve å amme, men det at det ikke fungerte med første betyr ikke at det ikke gjør det med andre.

Vær åpen om tankene dine til jordmor og si du er utrolig engstelig og følsom når det gjelder dette.

 

Jeg startet ammingen med å pumpe meg gang nummer to forresten. Og når jeg så den fine feite råmelken som kom så fikk jeg veldig selvtillit av å se melken på flaska. Fikk masse skryt av at den var feit og fin og jeg var UTROLIG stolt når det flommet ut melk.

 

Vet ikke hva du slet med da? Jeg klarte ikke få barnet i riktig stilling. Barnet hylte jeg gråt, det ble mye glipptak og blødende vorter, betennelser etc.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5313b...ce9

[Anonym bruker]

Det kan jo være det går bra denne gang. Om det bare er din frykt som holder deg tilbake ville jeg heller prøvd å amme først

 

Anonymous poster hash: ce56d...9eb

[Anonym bruker]

Er du helt sikker på du ikke vil gi det en ny sjanse?

 

Jeg hadde en fæl opplevelse med førstemann, ammingen var bare et styr. Hadde for lite melk, store sår på brystvortene, smertefull utdriving, baby som bare styret og ikke ville die osv osv. Tenkte med gru hvordan det skulle bli med nestemann, for orket ikke samme styret en gang til.

 

Men så gikk det som smurt! Jeg var ikke bittelitt sår på brystvortene engang. Ammet til han var over året!

Anonymous poster hash: 7c1ec...4bf

[Anonym bruker]

Hei!  Har en gutt på 3 år, som jeg prøvde å amme når han var liten, det var et slit uten like, og etter to mnd ga jeg opp. Verden forandret seg, og først da fikk jeg kjenne på morsfølelsen, og bli kjent med babyen min. Nå venter vi nr 2, og jeg er så redd for å oppleve samme nedtur, at jeg egentlig har bestemt meg for å ikke prøve denne gangen. Er det noen her som har hoppet over amming, og gått rett på flaska? Hvordan er det? Er redd for å miste nærheten vi skal knytte oss imellom.  Hvor fort kommer de med melk første gangen, og opplevde dere at jordmødrene "dømte" valget ditt?  Takk for svar Anonymous poster hash: 75168...b65

Jeg hadde samme skepsis som deg, og var redd for å få en ny nedtur -for det var en forferdelig følelse å være så skuffet over meg selv! For det var presset -eller det JEG opplevde som press- som var det vanskeligste og jeg skrev derfor i fødebrev at jeg ikke ønsket hjelp til amming dersom jeg ikke selv ba om det. Det var derfor "trygt" for meg å prøve amming uten press, men jeg kjente fort at det ikke var rett for meg så fortsatte aldri å prøve. Startet å fullpumpe (samme som med førstemann) på føden og fortsatte i noen mnd før vi gikk over til kombi MME/MM. Jeg hadde med meg egne flasker og ferdigbokser med MME på sykehuset også for var redd for å måtte diskutere/krangle meg til MME...

Venter nå tredje og skal gjøre det samme igjen. Amming er ikke noe for meg, og er usikker på om det engang blir noe forsøk denne gangen.

Forøvrig har jeg supergod samvittighet for valget jeg tar for babyen min. Babyen vil få en trygg og sikker mor, MM, mme, kjærlighet og omsorg fra mor og far -og en bonus er at jeg kan donere bort litt av melken til sykehuset slik at andre babyer i en sårbar situasjon får i seg litt MM når de trenger det

Lykke til med baby

 

Anonymous poster hash: 8d8df...5d0