Bli sammen med barnefar, etter 8 år?

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar, har pratet om å prøve igjen. Og kjemien mellom oss er på topp, vi prater mye på telefonen. Og kan prate i timesvis, og alt er bra. Føler vi begge har blitt mye mer modne, og lært mye på disse 8 årene. Men samtidig er dette skummelt, for den dagen vi sier det til barna, så føler jeg at det er ingen vei tilbake. Da må han og jeg være sammen, og få det til for barna sin skyld.

 

Og lurer litt på, hva må jeg tenke på? Hva burde jeg finne ut? For når vi prater, blir jeg bare blank, og vi prater bare om koselige ting.

Og er det noen andre, som har blitt sammen med barnefar igjen, og hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 8d100...155

[Anonym bruker]

 

Jeg og barnefar, har pratet om å prøve igjen. Og kjemien mellom oss er på topp, vi prater mye på telefonen. Og kan prate i timesvis, og alt er bra. Føler vi begge har blitt mye mer modne, og lært mye på disse 8 årene. Men samtidig er dette skummelt, for den dagen vi sier det til barna, så føler jeg at det er ingen vei tilbake. Da må han og jeg være sammen, og få det til for barna sin skyld.

 

Og lurer litt på, hva må jeg tenke på? Hva burde jeg finne ut? For når vi prater, blir jeg bare blank, og vi prater bare om koselige ting.

Og er det noen andre, som har blitt sammen med barnefar igjen, og hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 8d100...155

Dere bør vel skaffe barnevakt over litt tid for å utforske forholdet? Date på ordinært vis, bli kjent igjen. . Hva gjorde at dere gikk fra hverandre? Er dere enige om det? Eller ser dere forskjellig på bruddet? Hvem har ansvar for hva? Hvordan har dere endret dere?

 

Er du forelsker i han? Sommerfugler i magen?

 

Eller, tenker du at det hadde vært praktisk?

 

 

Anonymous poster hash: 07d98...2af

[Anonym bruker]

Dere bør vel skaffe barnevakt over litt tid for å utforske forholdet? Date på ordinært vis, bli kjent igjen. . Hva gjorde at dere gikk fra hverandre? Er dere enige om det? Eller ser dere forskjellig på bruddet? Hvem har ansvar for hva? Hvordan har dere endret dere?

 

Er du forelsker i han? Sommerfugler i magen?

 

Eller, tenker du at det hadde vært praktisk?

 

 

Anonymous poster hash: 07d98...2af

 

Årsakene til bruddet er vi begge enige om, og den som hadde mest skyld, har tatt på seg all skyld, og bedt om tilgivelse. Er jeg som hadde minst skyld, og det er godt glemt i dag. Har ingen problemer med det, da det var og mye omstendighetene sin skyld. Og vi kommer ikke opp i en lik situasjon igjen. Vi har vel ikke endret oss så mye, men blitt mye mer modne, lært mer om oss selv, og hva som er viktig for et forhold. Det å ikke ta hverandre for gitt, at man må faktisk jobbe for å få et forhold til å fungere.

 

Date skal vi nå. Men kjenner følelsene starter å komme tilbake bare ved å prate. Blir ikke sammen med han, uten at følelsene kommer tilbake. Han kom aldri over meg helt, så hans følelser kommer lett tilbake.

Jeg ser etter noen dårlige forhold. Hvor bra vi egentlig hadde det, før vi ødela det. Og han gir meg en veldig trygghet. Og for barna hadde det jo vært fantastisk. Jeg har bodd alene i alle disse årene, og ønsker jo en å kunne dele alt med og.

Så kan vel si at det er en blanding, av følelser og det praktiske. Men følelser må jeg ha tilstede, skal jeg satse på dette.

 

Anonymous poster hash: 8d100...155