Jeg er til tider så utålmodig med barna mine.... :-(

[Anonym bruker]

Jeg har to skjønne barn. Til tider kan jeg bli så veldig utålmodig med de. Slik som i dag, da 2 åringen nektet å gå ned fra trampolinen, så tok jeg tak i armen til barnet og rev han av. Han gikk deretter opp på kjøkkenbenken, og jeg blir så irritert da at jeg rev han ned da og. Er sliten for tiden, men ønsker jo ikke at det skal gå utover de. Jeg er for det meste blid, kjærlig, gir de overflod av kjærlighet og omsorg, men noen ganger snapper det litt for meg. Trenger tips, vil ikke at de skal huske meg slik...

Anonymous poster hash: 81622...15a

[amandine]

Det  høres ut som om du trenger å skaffe deg hjelp, det har du helt rett i, for sånn kan du ikke holde på.  Kan du f eks høre på helsestasjonen?

[Anonym bruker]

Følger tråden din. Har ingen tips, men jeg er sånn selv. Og vokste opp med en far som var sånn. Og det husker jeg som veldig leit. Derfor vil jeg ikke være sånn.

 

Anonymous poster hash: da2c6...06b

[Anonym bruker]

Bra at du er bevisst din egen oppførsel 👍

Det er lov å fjerne barn fra en uønsket situasjon, eller hvis de ikke lyder. Men i stedenfor å rive ham ned, bare løfter du ham forsktig, men bestemt neste gang.

Prøv å skru ned tempo og krav i livet ditt. Ta deg tid til å slappe av. Jeg kan virkelig anbefale yoga og meditering

 

Og barna dine tåler at du smeller av og til, så lenge du er blid og kjærlig mesteparnen av tiden, og det ikke er noen tvil om at du elsker dem betingelsesløst

 

 

Anonymous poster hash: 266b1...267

[Gjest ciao12]

  Det som fungere hos oss er at jenta er veldig følsom(mulig hun arver av far,eller så er det fordi jeg er høygravid og tar lett til tårer) og trenger ikke å kjefte på henne helle tiden. Jeg vet at det kreves mye tålmodighet med barn og det er ikke lett, men du må sette grenser og gi dem mye ros, klem, kjærlighet når de høre (gjør det de skal).Føler du  deg sliten,spør mannen din om hjelp, la han ta over for en tid slik at du kan ta en pause. Da blir du mer rolig og ting ser ikke så vanskelig HI.

Dette er ikke lett, og jeg ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du trenger å skaffe deg hjelp, det har du helt rett i, for sånn kan du ikke holde på. Kan du f eks høre på helsestasjonen?

Hehe sier en som aldri blir irritert 😉

 

Anonymous poster hash: 4e2cd...070

[Anonym bruker]

Ja, må nok skaffe meg hjelp da..

Anonymous poster hash: 81622...15a

[Anonym bruker]

Bra at du er bevisst din egen oppførsel

Det er lov å fjerne barn fra en uønsket situasjon, eller hvis de ikke lyder. Men i stedenfor å rive ham ned, bare løfter du ham forsktig, men bestemt neste gang.

Prøv å skru ned tempo og krav i livet ditt. Ta deg tid til å slappe av. Jeg kan virkelig anbefale yoga og meditering

 

Og barna dine tåler at du smeller av og til, så lenge du er blid og kjærlig mesteparnen av tiden, og det ikke er noen tvil om at du elsker dem betingelsesløst

 

 

Anonymous poster hash: 266b1...267

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 81622...15a

[Ylva og Mathilde]

Sånn er jeg og, veldig bråsint når jeg er sliten, og de ikke hører. Men prøver å huske at det kan ta opptil 10 sekunder fra en beskjed er gitt, til det synker inn hos et barn. Noen ganger er jeg litt sånn: (etter å ha bedt de om å stå opp/kle på seg/spise osv 568 ganger i løpet av morgenen) "ta på deg skoeneJEGSATAPÅDEGSKOENE!!", bare for å registrere at han hadde begynt midt i skriket fordi han hørt det første gang, men det tok tid å prosessere beskjeden.

Men, er man utslitt er alle gode, pedagogiske teknikker forsvunnet som dugg for solen..

Tror det er lurt å si unnskyld. "Beklager at jeg rev deg i armen i sted, det er fordi jeg er sliten, jeg vet det er feil av meg, og jeg er lei for det!"

Endret 29. mai 2016 av Ylva og Mathilde

[Anonym bruker]

Kan du prøve å heller telle til ting ta han bestemt ned/bort fra situasjonen? Å rive han ned etter armen høres så dramatisk ut, men det er absolutt ingenting galt i å fjerne barnet fra slike situasjoner når han ikke hører etter.

Kanskje du bare må endre intensiteten i reaksjonene dine, slik at de ikke blir brå og uventet.

 

Anonymous poster hash: 5c288...d2a

[Anonym bruker]

Kan du prøve å heller telle til ting ta han bestemt ned/bort fra situasjonen? Å rive han ned etter armen høres så dramatisk ut, men det er absolutt ingenting galt i å fjerne barnet fra slike situasjoner når han ikke hører etter.

Kanskje du bare må endre intensiteten i reaksjonene dine, slik at de ikke blir brå og uventet.

 

Anonymous poster hash: 5c288...d2a

Det har du helt rett i! Alt det!

 

Anonymous poster hash: 81622...15a

[Anonym bruker]

Jeg har så dårlig samvittighet nå. Tenker over oppførselen min. Vil de få traumer for dette?

 

Anonymous poster hash: 81622...15a

[amandine]

Hehe sier en som aldri blir irritert 😉

 

Anonymous poster hash: 4e2cd...070

Det har jeg aldri sagt. Men jeg klarer å beherske meg fra å bli fysisk aggressiv mot små barn selv om hodet koker. Og jeg synes det er flott at HI ser at hum har et problem, for da går det an å løse.

[amandine]

Jeg har så dårlig samvittighet nå. Tenker over oppførselen min. Vil de få traumer for dette?

 

Anonymous poster hash: 81622...15a

Neida, det går sikkert fint. Og det supre er jo at du ser det selv og har mulighet til å forandre det! Heia!

[Nyttårs barn]

Tror de fleste av oss har for kort lunte innimellom.

Er du sliten? For lite søvn? Trenger ferie..

Jeg har og i perioder slitt med å være alt for brå særlig mot eldsten, og det er så leit. Får dårlig samvittighet og alt blir kjipt.

Be om unnskyldning om du har grunn til det, og forsøk å legg opp livet så det ikke blir for mye stress.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen fra den tiden jeg hadde hormonspiral

 

Har du det? Jeg fikk så utrolig kort lunte. Byttet til kobberspiral og ble en ny mor

 

Anonymous poster hash: 02bb6...5e5

[Anonym bruker]

Man lærer seg å si unnskyld. Rett og slett. Selvsagt jobber man med å prøve og besinne seg! Enten det gjelder å rope for høyt, slamre med dører eller ta barna litt brått vekk fra sitasjoner, men noen gang går det ikke.

 

Når ting har roet seg og alt er ok igjen, så tar man seg tid til å si unnskyld. Det var ikke riktig, at man prøver la være, men ikke klarer alltid.

 

Virker som det fungere, men kan jo være skuespill fra barnas side? De er i alle fall ikke redd meg,- for å si det sånn! De forteller med alt de gjør i fortrolige stunder,- og er ikke redd for å argumentere mot meg, krangle eller nekte holde avtaler.

Anonymous poster hash: 194f2...d65

[Anonym bruker]

Jeg har så dårlig samvittighet nå. Tenker over oppførselen min. Vil de få traumer for dette?

 

Anonymous poster hash: 81622...15a

De vet godt og kjenner godt at du blir fort irritert og noen ganger/ofte for sint. Sett deg ned og snakk med dem, toåringen også som en over skriver m. Si at du blir for fort sint, at det ikke er riktig av voksne å rive ned barna og at du må prøve endre deg. Si unnskyld. Og si det hver gang og ha denne praten hver gang etter du har kokt over på den måten at du gjør noe fysisk.

 

Prøv å få med deg når du blir så sint, hva skjer i kroppen din i forkant? Jeg vet nå at når jeg får en svulmende følelse i magen, er det på tide å snu seg vekk og da noen lange pust. Eller at jeg får en ekkofølelse i hodet. Når du kjenner igjen tegnene, er det lettere å unngå å fyre helt sv og eksplodere. Men det kan ta lang tid å lære seg. Når du kjenner det begynner å boble, ksn du telle bakover fra et høyt tall (telle til ti gjør du uten å tenke og er ikke nok til å kjøle ned), snu deg med ansiktet vekk fra situasjonen, vask hendene eller et eller annet som kan hjelpe deg.

 

Husk at barna er totalt avhengige av deg, du har all makt i deres relasjon. Det er vi voksne som må ta ansvar og endre oss, slik at ting blir bedre. Kan du avslutte tranpon før? Leie barnet inn når det går inn på kjøkkenet? Sånne ting. Og ta ansvar når du har gjort feil. Det er SÅ godt for barn når voksne sier unnskyld og tar ansvar, så her kan du score mange poeng 😊. Ikke fortvil!

 

 

 

Anonymous poster hash: 198eb...be7