Samboer som ikke betaler regninger

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer som sliter med å åpne og betale regninger. Vi eier hus sammen, og har barn sammen. Ellers har vi det fint - bortsett fra at han ikke greier å ta hånd om sin økonomi. 

Hadde vi vært gift hadde jeg vel fått innsyn i det, men iom. at vi er samboere har jeg ingen rettigheter i det heletatt til å få innsyn i hans økonomi, selv om det påvirker oss i veldig stor grad.

 

Han prøver så godt det lar seg gjøre å skjule dette for meg, og i går fant jeg igjen en bærepose med inkassovasler, brev fra politi og forliksråd. Uåpnet. 

Jeg vet ikke hvordan i all verden jeg skal gripe fatt i dette, for det er jo en psykisk lidelse som han på en måte ikke greier å håndtere. Men jeg kjenner at jeg blir helt maktesløs med tanke på at jeg ikke har noen kontroll på hvor mye han skylder, og til hvem - så jeg får jo ikke hjulpet han. Hverken med å betale ned evt. gjeld, eller få system på sakene.

Han nekter å snakke om problemet sitt, og blir helt tverr når jeg bringer det på bane.

 

Jeg går nå egentlig bare å venter på at politiet kommer på døra for å ta sakene våre fordi det har de jo etterhvert krav på.

 

Noen som har vært i samme situasjon som kan komme med noen råd?

 

( folk som sier "dump han" kan bare drite i å svare på denne tråden )

Anonymous poster hash: dd392...375

[Anonym bruker]

Ultimatum. Enten søker han hjelp og kommuniserer med deg om økonomien sin, helst lar deg styre alt, eller så må han flytte ut.

 

Anonymous poster hash: b835a...b45

[Anonym bruker]

Jeg er nok helst av den oppfatning at jeg bør drite i å svare (for å si det sånn).

Men hvis du absolutt ikke vil gå fra han, må du få full kontroll over økonomien. Det vil si at du må få tilgang til hans konto, samt ansvar for å betale alle regningene.

Hver gang han får lønn, overfører du pengene til en konto kun du disponerer. Han må få ha noe lommepenger da.

Dere må sette opp budsjett, og helst føre regnskap en periode. Dere er helt avhengig av at han ikke gjemmer unna regninger. Kredittkort må han klippe i to. Dere må lage en fullstendig oversikt over hva han skylder.

 

Eier dere hus sammen? Kreditorene kan uansett ikke ta dine eiendeler...

 

Anonymous poster hash: 9e785...e6f

[Anonym bruker]

Han må få et ultimatum. Oppsøk hjelp, der du får være med for å få innsyn og tilgang til alle regninger og kontoer.

 

Eller

 

Kom deg unna han.

Det er faktisk ikke et annet alternativ hvis du er litt oppegående!

 

Anonymous poster hash: 9e88c...d9e

[Anonym bruker]

Min samboer var slik. Jeg krevde innsyn og fikk fullmakt (han måtte si ifra til inkassoene at jeg styrte showet.. Jeg tok meg av det verste, fikk ordnet nedbetalingsplaner osv. Og når han/vi kom til hektene, så tvang jeg han til å ordne opp resten med ringing osv. Han sliter fortsatt med å ringe, dersom det er en regning vi ikke får betalt. Han sender heller mail. Men han gjør nå iallefall det da. Men jeg må alltid passe på. Stoler ikke 100% på han, selv om han har forandret seg veldig. 

 

Det er slitsomt, men det er noe man må bestemme seg på forrhånd om man gidder. Det er en evig jobb. Du får aldri slappet HELT av med tanke på økonomien. Han kommer nok aldri til å bli HELT "frisk". Spesielt ikke dersom det hoper seg litt opp med regninger igjen. Da faller de lett tilbake igjen. Tror det er veldig psykisk det der. Merker at han fortsatt gruer seg til å hente posten, selv om vi ikke har noe inkasso. Bare vanlige regninger. 

Anonymous poster hash: 3213c...cfc

[Anonym bruker]

Det er jo et psykisk problem han har, derfor prver jeg å håndtere dette på en saklig måte. Jeg prøver å forstå, men samtidig er det utenfor min fattevne om dere skjønner..

 

Å dra fra han er ikke et alternativ - hva slags forhold er det man har om man bare stikker av så fort man møter problemer? Vi har alle vårt å stri med, og jeg mener man bør,i et partnerskap, ta hånd om hverandre og helle trå til litt ekstra der hvor den andre parten sliter. Skal jeg liksom dumpe han -  en mann som er omsorgsfull, en fantastisk far, snill som dagen er lang, hardtarbeidende og en som jeg vil ha en fremtid sammen med, pga at han ikke greier å åpne konvolutter? Det blir for drøyt.

 

Ja, det er et tillitsbrudd her mtp. at han har gjemt unna ting - men det kommer vel mer av skam enn av ondskap. Jeg håper jeg greier å være litt forståelsesfull å ikke hisse med opp og bli sint når jeg skal ta opp dette med han..hah. Lettere sagt enn gjort. 

 

HI

Anonymous poster hash: dd392...375

[Anonym bruker]

Følger denne jeg. Har omtrent samme problem her, så kanskje jeg får noen råd,nlagde tråd her for noen dager siden:

 

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144277318-angst-for-post/#entry147916594

 

Anonymous poster hash: 8beed...1a6

[th123]

Min samboer er like dan, nå har vi felles økonomi så her er det jeg som tar meg ut av alt som jar med regninger, konto osv..

Min samboer blir dårlig bare av å gå i posten, før vi møttes så slet han mye økonomisk, så når vi flyttet sammen spurte han meg pent om jeg kunne styre det økonomiske og forklarte hvorfor.

 

Jeg ville nok gått rett på sak, skremt han kitt kanskje og sakt rett ut at enten så må eg få fult insyn for å kunne hjelpe ellers så må du skaffe hjelp! Og dette iløpet av imorgen. Det er hans økonomi men det går ut over deg og barna, si at om han ikke begynner og ta ansvar så kommer namsmannen og tar pant i tingene deres! Kjør litt på og skrem han litt så han fåt opp øynene. Lov han at du ønsker kun og hjelpe og ikke kjæfte og kommentere hvor jævli det er! Si at du har forståelse og at du kun ønsker det beste for han og familien deres!

Dere må løse det sammen som et par, nytter ikke å flykte. Han er jo tross alt far til dine barn og man vil jo at barna skal ha en far som har drt godt og ikke blir deprimert pga økonomi!

 

Lykke til! Dette klarer dere sammen!

[Anonym bruker]

Vi har alle vårt å stri med, men dette tar kaka! Han stoler ikke på deg. Han lyver for deg. Du kan risikere å miste huset dere eier sammen. Barndomshjemmet til barna deres. Han ønsker ikke hjelp. Vil ikke snakke med deg om dette.

 

Hva tror du, helt ærlig, at du kan oppnå? Hvordan skal dette magisk løse seg?

 

Jeg vet at det er trist, men de fleste kvinner har ikke slikt som dette å stri med. Du lager unnskyldninger for ham. Jeg forstår at det er noe psykisk på gang, men så lenge han ikke vil ha hjelp, hva skal du gjøre? Ingen kan tvinges til å søke hjelp.

Anonymous poster hash: 1b0e0...386

[Anonym bruker]

 

Det er jo et psykisk problem han har, derfor prver jeg å håndtere dette på en saklig måte. Jeg prøver å forstå, men samtidig er det utenfor min fattevne om dere skjønner..

 

Å dra fra han er ikke et alternativ - hva slags forhold er det man har om man bare stikker av så fort man møter problemer? Vi har alle vårt å stri med, og jeg mener man bør,i et partnerskap, ta hånd om hverandre og helle trå til litt ekstra der hvor den andre parten sliter. Skal jeg liksom dumpe han - en mann som er omsorgsfull, en fantastisk far, snill som dagen er lang, hardtarbeidende og en som jeg vil ha en fremtid sammen med, pga at han ikke greier å åpne konvolutter? Det blir for drøyt.

 

Ja, det er et tillitsbrudd her mtp. at han har gjemt unna ting - men det kommer vel mer av skam enn av ondskap. Jeg håper jeg greier å være litt forståelsesfull å ikke hisse med opp og bli sint når jeg skal ta opp dette med han..hah. Lettere sagt enn gjort.

 

HI

 

Anonymous poster hash: dd392...375

Du må åpne øynene dine.

Du har bare 2 alternativer egentlig.

 

Få oversikt med han, full ærlighet, og oppsøk økonomisk rådgivning,

 

 

Eller

 

 

Dra ifra han. Er han ikke villig til å få hjelp, er han ikke verd noenting. Nada.

( da får psykisk problem være et psykisk problem. Jeg vil vel heller kalle det noe snnet en psykisk problem... Det er mere strutseoppførsel. Det er ihvertfall ikke forenelig med et familieliv)

 

Anonymous poster hash: 9e88c...d9e

[Anonym bruker]

Angst er jo et psykisk problem

 

Anonymous poster hash: 8beed...1a6

[Anonym bruker]

Nådeløse typer på klikk.no altså. 

Anonymous poster hash: dd392...375

[Anonym bruker]

Du må ganske enkelt bli familiens økonomisjef.

 

I veldig mange forhold er det sånn at den ene har ansvaret for økonomien. Her er det meg. Vi har en felles regningskonto som vi begge setter penger inn på hver måned, han mer enn meg. Alle regninger betales fra denne kontoen, og det er det jeg som gjør. Alle regninger som kommer hit åpner jeg og legger inn i nettbanken, spiller ingen rolle om det står mitt eller hans navn på.

 

Du må sette deg med mannen i kveld og si: Jeg skjønner at dette ikke er noe du vil snakke om, men vi er faktisk nødt. Vi må få orden på det økonomiske så det ikke ender med at huset går på tvangssalg. Jeg vil gjerne hjelpe og kan godt ta ansvaret for dette, jeg kan gå gjennom alt av regninger, sette opp et budsjett, lage en regningskonto, legge inn autogiro så det blir slutt på alle regningene i postkassa og få dette på stell. Jeg kan godt være familiens økonomisjef siden jeg skjønner at du synes dette er vanskelig, men vi kan ikke bare la det skure og gå lenger. Vi må ta kontroll!

 

Anonymous poster hash: ba911...bb4

[Anonym bruker]

 

Det er jo et psykisk problem han har, derfor prver jeg å håndtere dette på en saklig måte. Jeg prøver å forstå, men samtidig er det utenfor min fattevne om dere skjønner..

 

Å dra fra han er ikke et alternativ - hva slags forhold er det man har om man bare stikker av så fort man møter problemer? Vi har alle vårt å stri med, og jeg mener man bør,i et partnerskap, ta hånd om hverandre og helle trå til litt ekstra der hvor den andre parten sliter. Skal jeg liksom dumpe han - en mann som er omsorgsfull, en fantastisk far, snill som dagen er lang, hardtarbeidende og en som jeg vil ha en fremtid sammen med, pga at han ikke greier å åpne konvolutter? Det blir for drøyt.

 

Ja, det er et tillitsbrudd her mtp. at han har gjemt unna ting - men det kommer vel mer av skam enn av ondskap. Jeg håper jeg greier å være litt forståelsesfull å ikke hisse med opp og bli sint når jeg skal ta opp dette med han..hah. Lettere sagt enn gjort.

 

HI

 

Anonymous poster hash: dd392...375

Neida, du MÅ ikke dumpe ham, du kan gjøre som andre sier, få full kontroll over kontoen hans og betale regningene for ham. Da har du oversikten og han slipper å bekymre seg..

 

ELLER; et annet alternativ er å dulle med ham og unnskylde sykdommen hans, og namsmannen kommer på døra/plomberer døra deres, og dere og barnet deres står på gata.. På bar bakke.. Uten noen verdier, fordi alt av verdier blir tvangssolgt, kun gjeld.. Gjeld som blir prioritert framfor det aller meste annet og tvangstrukket fra framtidige lønninger i flere år framover... Noe som gjør at du må jobbe dobbelt i årevis for å dekke hans del av utgiftene...

 

Du skal være bra raus om du gidder dette, hi! Jeg forstår hva du mener, at man skal være et team, støtte og hjelpe hverandre og ta vare på hverandre. Men når den ene parten drar den andre ned i et økonomisk uføre er det på tide å tenke på seg selv!

 

 

Anonymous poster hash: fb1fb...1cb

[Anonym bruker]

 

Nådeløse typer på klikk.no altså.

 

Anonymous poster hash: dd392...375

Det skjønner jeg at du synes. Jeg er en av de første som svarte i tråden, og jeg svarer slik jeg gjør av erfaring. Både i egenskap av å ha vært samboer med som hadde økonomiske problemer selv, og i egenskap av å ha jobbet på en ruspoliklinikk i veldig mange år.

 

Anonymous poster hash: b835a...b45

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om å være nådeløs men realistisk angående situasjonen dere er i. Andre alternativ er luksusfellen..

Anonymous poster hash: 78cfc...0f5

[Anonym bruker]

Min samboer hadde en del likheter. Han hadde ikke angst for åpne posten, har bare lot være for å slippe "stresset" ved all inkassoen. Da jeg fant ut det og fikk vite at han var full av gjeld krevde jeg full innsikt i hans økonomi og at jeg fikk overta alt. Det fikk jeg og det har tatt omtrent 3 år å få orden på alt, inkludert å forhandle med kreditorene og få til en avtale. Det kom endelig i havn for to mnd siden og jeg tok da opp lån i mitt navn og betalte ned alt. Jeg har full kontroll på hans konto så når lønna kommer inn fordeler jeg pengene dit de skal. Han får en ørliten sum lommepenger pr mnd frem til gjelden er nedbetalt, deretter skal ha få litt mer hvis han viser at han klarer det ansvaret. Men om jeg noen gang kommer til å stole nok på han til at han får kontrollen selv det tviler jeg på. 

Anonymous poster hash: 98836...3da

[Lektor Doppler med tillegg]

 

Det er jo et psykisk problem han har, derfor prver jeg å håndtere dette på en saklig måte. Jeg prøver å forstå, men samtidig er det utenfor min fattevne om dere skjønner..

 

Å dra fra han er ikke et alternativ - hva slags forhold er det man har om man bare stikker av så fort man møter problemer? Vi har alle vårt å stri med, og jeg mener man bør,i et partnerskap, ta hånd om hverandre og helle trå til litt ekstra der hvor den andre parten sliter. Skal jeg liksom dumpe han -  en mann som er omsorgsfull, en fantastisk far, snill som dagen er lang, hardtarbeidende og en som jeg vil ha en fremtid sammen med, pga at han ikke greier å åpne konvolutter? Det blir for drøyt.

 

Ja, det er et tillitsbrudd her mtp. at han har gjemt unna ting - men det kommer vel mer av skam enn av ondskap. Jeg håper jeg greier å være litt forståelsesfull å ikke hisse med opp og bli sint når jeg skal ta opp dette med han..hah. Lettere sagt enn gjort. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: dd392...375

 

Unnfallenhet er ikke et psykisk problem. Slutt å lag unnskyldninger for han. Dersom han har mye økonomisk trøbbel vil det etter hvert bli din hodepine også. Du skal tenke grundig igjennom om dette er noe du vil være med på. Fremtiden deres er sannsynligvis ødelagt før den har begynt.

Endret 29. mai 2016 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

Enig med Lektor Doppler her. Dette er IKKE en psykisk lidelse. Det er så enkelt som at han har et større forbruk enn inntekt, han/dere må ta tak i dette. Dersom han står som medeier på huset er nok det det første som går for det er lett å selge. Mulig du kan ringe namsmannen og sjekke om det er kommet krav mot eiendommen.

Hadde det selv tungt økonomisk en stund og merket jo at det ble vannskelig å åpne brev, men jeg gjorde det. Han får nok også mange telfeoner også om det er slik at han har en bærepose med inkassokrav.

Sett ett krav om at dere setter dere ned en kveld og får full oversikt og eventuelt en plan! DETTE er det eneste som vil hjelpe han.

Anonymous poster hash: 560f1...10f

[Anonym bruker]

Jeg er sånn som HI sin samboer, bortsett fra at jeg har tatt et røsk og betalt alt av regninger med jevne mellomrom. Det har ingenting med at jeg ikke har penger til å betale dem, men hater følelsen av å hente og åpne post og betale regninger. Så avtalen her nå er at samboeren min åpner all post og betaler regninger. Jeg får vondt i magen når det hoper seg opp, men sperren blir større og større for å faktisk åpne den.

 

Anonymous poster hash: a1253...09b