Hvis man ikke tror på noen gud i noen form...

[Anonym bruker]

...hva bygger man moral og etikk på da?

 

Hvis det ikke finnes noen større makt og ingen dom etter livet, hvem kan da si at noe er rett og noe annet er galt?

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

[Anonym bruker]

Jeg har jo moral. Trenger ingen dommer med ris bak speilet for å forstå hva som er rett og galt.

 

Anonymous poster hash: 1a68c...04f

[Anonym bruker]

Medmenneskelighet. Humanisme. Empati.

 

Anonymous poster hash: e05aa...3f0

[Anonym bruker]

Noe bare vet man. At det er galt å drepe, stjele, mishandle osv. Vi er smarte skapninger. Vi skjønner at lyving, utroskap, lovbrudd og baksnakking kan skaffe oss trøbbel, og det er vi ikke så interesserte i. Vi har også forventninger fra samfunnet rundt oss, moralske forpliktelser som varierer fra sted til sted og land til land.

 

Kristne kan vel gjøre hva de vil? Bare man tror på Jesus og Gud kommer man jo automatisk til himmelen. "For den som tror på meg skal ha evig liv" og Jesus har jo tatt på seg all skyld for alle mennesker.

 

Anonymous poster hash: eeb97...75f

[Anonym bruker]

Det er forresten trist hvis de sånn tror på gud kun handler godt fordi de frykter straff hvis ikke.

 

Anonymous poster hash: e05aa...3f0

[Anonym bruker]

Noe bare vet man. At det er galt å drepe, stjele, mishandle osv. Vi er smarte skapninger. Vi skjønner at lyving, utroskap, lovbrudd og baksnakking kan skaffe oss trøbbel, og det er vi ikke så interesserte i. Vi har også forventninger fra samfunnet rundt oss, moralske forpliktelser som varierer fra sted til sted og land til land.

 

Kristne kan vel gjøre hva de vil? Bare man tror på Jesus og Gud kommer man jo automatisk til himmelen. "For den som tror på meg skal ha evig liv" og Jesus har jo tatt på seg all skyld for alle mennesker.

 

Anonymous poster hash: eeb97...75f

Det er jo ikke alle som er enige om at de reglene er riktige. De bygger jo bare på religiøs tradisjon som vi har blitt hjernevasket til å godta som evige sannheter. Hvis du tenker etter så er ikke enigheten så stor heller.

 

Ta en regel som at det er galt å drepe. De fleste er enige i det sånn ved første tanke, men så kommer raskt alle unntakene. Krig er de fleste enige at kan være en nødvendighet selv om det føres til at noen drepes. Så kommer abort, selvmord, selvforsvar, dødsstraff og til og med barmhjertighetsdrap. Alt dette godtas av mange mennesker. Hvor grensen skal gå finnes det ikke et enkelt svar på. Hele samfunnet vårt er bygget opp på at vi ikke stiller spørsmål ved "sannheter" som egentlig er etterlevningr etter religiøse påbud og forbud.

 

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

[Anonym bruker]

Medmenneskelighet!

Godhet

Rettferdighet

Likeverd

Osv

Osv

 

I mer moderne tid nedfelt som f.eks menneskerettigheter..

 

Jeg tenker utfra hvordan jeg vil behandles, ikke utfra hvordan jeg selv sikrer en plass til meg selv i himmelen

 

 

Anonymous poster hash: 0173e...fb3

[Anonym bruker]

Det er vi som foreldre som lærer barna hva som er rett og galt, moral og etikk. Det er vi som legger grunnsteinene og ikke en Gud. Vi snakker om det til vanlig i forbindelse med jul ect, men skremmer ikke barna våre at de kommer til å brenne i helvete om de gjør noe galt, eller at de ikke kommer til paradis/himmelen etter døden om de ikke tror og ikke følger "reglene"

Vi lærer barna våre sunn fornuft, selvtillit, inkludering uansett religion/etnisitet/form, vi lærer barna respekt for andre mennesker, vi lærer de å vise omsorg og sympati.

Og gjør de noe som er galt så er det vi som "straffer" de, og ikke noe fiktivt.

Gjør de noe feil, viser vi de at ingen er feilfrie. Det er normalt å ikke få ting til. Vi viser det med å snakke om våre egne feil, og vi sier unskyld om vi gjør noe som ikke er rett.

Det er vi som gir de gyldne øyeblikkene når de lykkes med noe, og gir de troen på seg selv. Vi trenger ingen Gud som

 

Så slapp av, vi som ikke tror på noe høyere enn oss selv er som alle andre. Men vi styres ikke av en gruppementalitet innenfor en religion. Men vi styres sammen med respekt for alle andre mennesker og ikke bare de med samme tro.

 

Anonymous poster hash: 32070...efa

[Ylva og Mathilde]

Så enkelt og greit som det ble sagt i Derek.

Jeg tror ikke på noen Gud, men gjør gode handlinger fordi det gir livet mening. Også føles det bedre enn å være kjip.

[Kakao1234]

Folkeskikk, empati og medmenneskelighet har da ingenting med religion å gjøre.

[amandine]

Jeg vil ha meg frabedt at min moral og etikk, min medmenneskelighet , min kjærlighet og toleranse og mine verdier har noe som helst med religion å gjøre.

[Anonym bruker]

Alternativet til å bruke en gud som utgangspunkt for etiske regler er jo å si at den sterkeste har rett hver gang det kommer til uoverensstemmelser.

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

[Anonym bruker]

Alternativet til å bruke en gud som utgangspunkt for etiske regler er jo å si at den sterkeste har rett hver gang det kommer til uoverensstemmelser.

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

 

Vi er heldigvis kommet litt lengre enn det. Vi har Norges lover. Politi. Barneoppdragelse.

 

Anonymous poster hash: cda75...2fb

[Anonym bruker]

 

Vi er heldigvis kommet litt lengre enn det. Vi har Norges lover. Politi. Barneoppdragelse.

 

Anonymous poster hash: cda75...2fb

Men hvor tror du lovene kommer fra? Hvorfor skal vi bry oss om å følge dem og hva om naboen oppdrar barna sine til at det er greit å forsyne seg med det du anser som dine barns leker?

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

[Anonym bruker]

Men hvor tror du lovene kommer fra? Hvorfor skal vi bry oss om å følge dem og hva om naboen oppdrar barna sine til at det er greit å forsyne seg med det du anser som dine barns leker?

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

 

Norges lover er ikke kun basert på bibelen. Du blander sammen med de ti bud, tror jeg. Norges lover er basert på alt det vi har lært, erfart, diskutert oss fram til og forsøkt som nasjon i flere hundre år. Norges lover revideres jevnlig. Gud har ikke skrevet noe siden det nye testamentet, så hvor tror de nye lovene kommer fra?

 

Jeg bryr meg om å følge Norges lover fordi jeg kjenner inni meg at det er riktig. Jeg ønsker å være mot andre som jeg vil at andre skal være mot meg. Jeg kjenner inni meg at jeg ikke har lyst til å drepe, stjele eller voldta.

 

Andre følger Norges lover fordi de ikke vil i fengsel, eller betale fartsbot, f.eks. For noen er straffen skremmende. De fleste (tror jeg) trenger ikke frykt for straff for å la være å begå lovbrudd.

 

Mange mennesker har andre meninger enn meg. Hvis naboens barn forsyner seg av mine barns leker så er det stjeling. Da må vi som foreldre ta en prat med nabobarnas foreldre. Det gjør man faktisk helt uavhengig av om man er religiøs eller ikke. Det er jo ikke slik at fordi vi er ateister så stjeler barna våre lekene til naboen? Tror du virkelig det?

 

Anonymous poster hash: cda75...2fb

[Anonym bruker]

Vi er født og utvikles med empati, intelligens, evnen til å samarbeide, evne til omsorg. I tilegg har vi samfunnsstrukturer som har foredlet og bygd på disse medfødte evnene gjennom generasjoner slik at vi evner å inkludere stadig fler av de rundt oss i disse grunnleggende mekanismene. Vi trenger, og jobber for tilhørighet og sosial omgang med andre mennesker. Både for å være trygge, få skaffet oss mat og husly og for å formere oss og trygge avkommet. Vi skjønner også gjennom empatien og intelligensen vår at andre mennesker trenger det samme, og at truslene mot oss selv reduseres hvis vi alle samarbeider.

 

Dette er en blanding av biologien vår og fordi vi faktisk har et intellekt som gjør at vi skjønner at det stort sett fungerer best om man behandler andre slik man selv vil bli behandlet.

 

Ingenting av dette har noe som helst med religion å gjøre.

Om noe, så skremmer mennesker som tror de skal gjøre dette for å glede SIN gud for SIN egen frelse meg veldig.

 

Anonymous poster hash: 2ad70...f99

[Anonym bruker]

Det finnes ulike former for etikk og moral

 

Relasjonsetikk:

 

Møtet mellom mennesker i fokus. Det er i relasjon med andre at den etiske fordringen møter oss og får sitt innhold (feks. sykepleier og pasient i møte - etisk utfordringer. hva står på spill for pasienten?)

Prinsippene i relasjonsetikk er kulturelt betinget og må sees i en kontekst.

 

"Ansiktets apell" er viktig. Lèvinas skriver om dette og kan enkelt forklares ved: Tåler vår omtale og vår ordbruk den andres tilstedeværelse? (feks. dersom en sykepleier omtaler sin pasient på pauserommet. vil det være etisk riktig og vil den omtalen falle i god jord hos pasienten selv? et annet etisk dilemma kan være måten vi omtaler kollegaer på)

 

Konsekvensetikk:

 

• Målrettet
• Avklare handlingsalternativer
• Innholdsbestemme hva som er en god konsekvens
• Konsekvenser for hvem?
• På kort eller på lang sikt? (skal man velge en handling som gir en kort konsekvens eller en langvarig konsekvens?)
• Lage konsekvenskalkyler
• Verdimaksimering (hvordan øke verdien av handlingen og av konsekvensen? verdi = fenomener vi mener er ønskelig)

Utiitarisme - nytteetikk: Velge det handlingsalternativet som gir mest mulig nytte for flest mulig (feks. å velge et alternativ som flere kan nyte godt av. det kan innebære at din pasient ikke vil nyte godt av det, men handlingen vil gi nytte eller gode til en større gruppe pasienter)

 

Formålsetikk: Opptatt av hva handlingen fører til. "Formålet helliger middelet"

 

Pliktetikk:

 

• Regler spiller en betydelig rolle
• Avklare handlingsalternativene
• Hvilke plikter og regler gjelder?
• Hvilken status har de ulike pliktene (feks. moralsk, juridisk)
• Avklare hvilke(n) regel / regler / plikt / plikter som skal være utslagsgivende

Kant knytter plikten til å handle i samsvar med den gode viljen (det forutsetter at man har en god vilje og gode intensjoner)

 

Kant mener at etikk kan forstås som fornuft alene. Hume mener at etikk bygger på følelser. Jeg mener at man trenger både fornuft og følelser i relasjon med andre og i etikken. Med følelsene reagerer vi og blir oppmerksomme på hva som står på spill, som igjen setter oss i forbindelse med det etiske som lager bro mellom følelser, fornuft og verdier.

Det etiske kan avgrenses og etikk er en form for tilleggskunnskap.

 

Etikk kan være prinsippbasert eller erfaringsbasert. Prinsippbasert som i verdier og handlingsregulering (fks. selvbestemmelse og frihet, og handingsregler som viser til rette eller gale handlinger. et aktuelt eksempel der er reservasjonsrett for leger mot henvisning til abort: etiske prinsipper som inneholder bestemte verdier og regler for handling)

 

Erfaringsbasert etikk kan være refleksjoner over egen praksis (feks. at man reflekterer over verdier og normer uten et felles prinsipp, men baserer seg på noens erfaring av lidelse og fornedring. feks. dersom du snakker noe om en kollega som ikke tåler dagens lys, ref: "ansiktets apell", og dette fører til en fornedring av din kollega så vil din erfaringsbaserte etikk fortelle deg at det etisk riktige neste gang vil være å ikke si noe som ikke tåler den andres tilstedeværelse)

 

Det viktigste i etikken er: HVA STÅR PÅ SPILL? Det etiske er at noe, det vil si den andres ve og vel, står på spill. Det kan henspeile seg til noe fysisk eller psykisk, men også når glede ødelegges, når livsmot ødes og når valgmuligheter begrenses.

 

Etikken er ikke bare en grensesetter slik at vi advares mot handlinger som er negative for andre, men den peker også på muligheter som kan fremme det gode.

Etikk er en side av livet der vi har innvirkning og kan øve innflytelse på hverandre.

 

Som sykepleier kan du prøve å tenke deg feks. ihht. taushetsplikten. Her har du en etisk plikt (pliktetikk) gjennom en juridisk regel om å forholde deg taus om pasientens plager. Men på den andre siden så kan pasienten eller andre grupper av pasienter nyte goder av at du forteller det du det (handling - vurdere konsekvens - konsekvensetikk- nytteetikk). Hva gjør du da? I utgangspunktet er du bundet av loven og den er absolutt, men gjennom loven kan man også be om samtykke til å oppheve hele eller deler av taushetsplikten. Etikken sier også noe om dette: Det informerte samtykke - for at et samtykke skal være gyldig må det være informert, dvs. tilstrekkelig med kunnskap for å kunne gi et begrunnet samtykke.

Da må du se på: Hva står på spill for pasienten? Hva er plikten / regelen, hva er handlingsalternativene, vil du vurdere konsekvenser og hva, hvem eller hvor mange kan ha nytte av dette?

 

Aristoteles og Platon var innenfor dygdsetikk. Dygsetikk handler om å fremme goder og har fokus på aktøren, ikke på handlingen. Man ønsker å dyrke frem personer med dygder (klokskap, mot, måtehold og rettferdighet). Dette kan gjøres ved hjelp av frykt, utfra respekt for loven eller ut fra en dygd i seg selv.

 

Du kan si at etikk og moral er:

 

Etikk og moral henviser til skikk og bruk

Etikk og moral henviser til forskjellige sider ved samme fenomen

 

Moral henviser til den praktiske og utøvende siden

Etikk henviser til en reflekterende og resonnerende siden

 

Etikk er systematisk refleksjon over moralsk praksis - "moralteori"

 

Som feks. sykepleier eller som sosialarbeider skal man utvise forsiktighet ved å gi råd i vanskelige etiske eller moralske dilemma, særlig med tanke på at forholdet er asymetrisk fordelt - makt og innflytelse (skjev maktbalanse i relasjonen mellom feks. sykepleier og pasient)

 

Moralisme: Å bedømme andres handling og holdning, samt få frem sin egen moralske fortreffelighet i kontrast til den andres mangel på moral (moral og moralisme er ikke to sider av samme sak)

 

Etikk og moral er akuell når noe står på spill. Etikk kan sies å være moralens teori.

 

Det handler altså lite om religion, men religion kan være en del av pliktetikk - dersom man tror på religion.

Anonymous poster hash: cc62c...a25

[Anonym bruker]

Grunnloven er basert på den amerikanske og franske grunnloven, btw.

 

Til Hi, man kan utmerket godt ha et moralsk kompass uten en gudstro. Dere religiøse har ikke monopol på gode holdninger til medmennesker og samfunn.

 

Anonymous poster hash: 561a1...300

[Anonym bruker]

Huff, så trist!

 

Anonymous poster hash: 0bb86...f7b

[Anonym bruker]

Medmenneskelighet!

Godhet

Rettferdighet

Likeverd

Osv

Osv

 

I mer moderne tid nedfelt som f.eks menneskerettigheter..

 

Jeg tenker utfra hvordan jeg vil behandles, ikke utfra hvordan jeg selv sikrer en plass til meg selv i himmelen

 

 

Anonymous poster hash: 0173e...fb3

Da lever du jo etter den "gylne regel", Jesu ord om at vi skal gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss.

Etter mitt syn var Jesus den første humanist, og vår vestlige kultur med humanisme, likeverd og menneskeretter hadde vært en umulighet uten kristendommen.

Jeg prøver å leve etter Jesu lære, selv om jeg ikke er troende.

 

 

Anonymous poster hash: 97e96...5ec

[Anonym bruker]

Man bygger det på hva som forårsaker minst skade og ubehag for både andre og en selv.

 

Buddhisme i et nøtteskall

 

Hilsen ateist og buddhist

 

Anonymous poster hash: 75c29...c54

[Anonym bruker]

 

Det finnes ulike former for etikk og moral

 

Relasjonsetikk:

 

Møtet mellom mennesker i fokus. Det er i relasjon med andre at den etiske fordringen møter oss og får sitt innhold (feks. sykepleier og pasient i møte - etisk utfordringer. hva står på spill for pasienten?)

Prinsippene i relasjonsetikk er kulturelt betinget og må sees i en kontekst.

 

"Ansiktets apell" er viktig. Lèvinas skriver om dette og kan enkelt forklares ved: Tåler vår omtale og vår ordbruk den andres tilstedeværelse? (feks. dersom en sykepleier omtaler sin pasient på pauserommet. vil det være etisk riktig og vil den omtalen falle i god jord hos pasienten selv? et annet etisk dilemma kan være måten vi omtaler kollegaer på)

 

Konsekvensetikk:

 

• Målrettet
• Avklare handlingsalternativer
• Innholdsbestemme hva som er en god konsekvens
• Konsekvenser for hvem?
• På kort eller på lang sikt? (skal man velge en handling som gir en kort konsekvens eller en langvarig konsekvens?)
• Lage konsekvenskalkyler
• Verdimaksimering (hvordan øke verdien av handlingen og av konsekvensen? verdi = fenomener vi mener er ønskelig)

Utiitarisme - nytteetikk: Velge det handlingsalternativet som gir mest mulig nytte for flest mulig (feks. å velge et alternativ som flere kan nyte godt av. det kan innebære at din pasient ikke vil nyte godt av det, men handlingen vil gi nytte eller gode til en større gruppe pasienter)

 

Formålsetikk: Opptatt av hva handlingen fører til. "Formålet helliger middelet"

 

Pliktetikk:

• Regler spiller en betydelig rolle
• Avklare handlingsalternativene
• Hvilke plikter og regler gjelder?
• Hvilken status har de ulike pliktene (feks. moralsk, juridisk)
• Avklare hvilke(n) regel / regler / plikt / plikter som skal være utslagsgivende

Kant knytter plikten til å handle i samsvar med den gode viljen (det forutsetter at man har en god vilje og gode intensjoner)

 

Kant mener at etikk kan forstås som fornuft alene. Hume mener at etikk bygger på følelser. Jeg mener at man trenger både fornuft og følelser i relasjon med andre og i etikken. Med følelsene reagerer vi og blir oppmerksomme på hva som står på spill, som igjen setter oss i forbindelse med det etiske som lager bro mellom følelser, fornuft og verdier.

Det etiske kan avgrenses og etikk er en form for tilleggskunnskap.

 

Etikk kan være prinsippbasert eller erfaringsbasert. Prinsippbasert som i verdier og handlingsregulering (fks. selvbestemmelse og frihet, og handingsregler som viser til rette eller gale handlinger. et aktuelt eksempel der er reservasjonsrett for leger mot henvisning til abort: etiske prinsipper som inneholder bestemte verdier og regler for handling)

 

Erfaringsbasert etikk kan være refleksjoner over egen praksis (feks. at man reflekterer over verdier og normer uten et felles prinsipp, men baserer seg på noens erfaring av lidelse og fornedring. feks. dersom du snakker noe om en kollega som ikke tåler dagens lys, ref: "ansiktets apell", og dette fører til en fornedring av din kollega så vil din erfaringsbaserte etikk fortelle deg at det etisk riktige neste gang vil være å ikke si noe som ikke tåler den andres tilstedeværelse)

 

Det viktigste i etikken er: HVA STÅR PÅ SPILL? Det etiske er at noe, det vil si den andres ve og vel, står på spill. Det kan henspeile seg til noe fysisk eller psykisk, men også når glede ødelegges, når livsmot ødes og når valgmuligheter begrenses.

 

Etikken er ikke bare en grensesetter slik at vi advares mot handlinger som er negative for andre, men den peker også på muligheter som kan fremme det gode.

Etikk er en side av livet der vi har innvirkning og kan øve innflytelse på hverandre.

 

Som sykepleier kan du prøve å tenke deg feks. ihht. taushetsplikten. Her har du en etisk plikt (pliktetikk) gjennom en juridisk regel om å forholde deg taus om pasientens plager. Men på den andre siden så kan pasienten eller andre grupper av pasienter nyte goder av at du forteller det du det (handling - vurdere konsekvens - konsekvensetikk- nytteetikk). Hva gjør du da? I utgangspunktet er du bundet av loven og den er absolutt, men gjennom loven kan man også be om samtykke til å oppheve hele eller deler av taushetsplikten. Etikken sier også noe om dette: Det informerte samtykke - for at et samtykke skal være gyldig må det være informert, dvs. tilstrekkelig med kunnskap for å kunne gi et begrunnet samtykke.

Da må du se på: Hva står på spill for pasienten? Hva er plikten / regelen, hva er handlingsalternativene, vil du vurdere konsekvenser og hva, hvem eller hvor mange kan ha nytte av dette?

 

Aristoteles og Platon var innenfor dygdsetikk. Dygsetikk handler om å fremme goder og har fokus på aktøren, ikke på handlingen. Man ønsker å dyrke frem personer med dygder (klokskap, mot, måtehold og rettferdighet). Dette kan gjøres ved hjelp av frykt, utfra respekt for loven eller ut fra en dygd i seg selv.

 

Du kan si at etikk og moral er:

 

Etikk og moral henviser til skikk og bruk

Etikk og moral henviser til forskjellige sider ved samme fenomen

 

Moral henviser til den praktiske og utøvende siden

Etikk henviser til en reflekterende og resonnerende siden

 

Etikk er systematisk refleksjon over moralsk praksis - "moralteori"

 

Som feks. sykepleier eller som sosialarbeider skal man utvise forsiktighet ved å gi råd i vanskelige etiske eller moralske dilemma, særlig med tanke på at forholdet er asymetrisk fordelt - makt og innflytelse (skjev maktbalanse i relasjonen mellom feks. sykepleier og pasient)

 

Moralisme: Å bedømme andres handling og holdning, samt få frem sin egen moralske fortreffelighet i kontrast til den andres mangel på moral (moral og moralisme er ikke to sider av samme sak)

 

Etikk og moral er akuell når noe står på spill. Etikk kan sies å være moralens teori.

 

Det handler altså lite om religion, men religion kan være en del av pliktetikk - dersom man tror på religion.

 

Anonymous poster hash: cc62c...a25

Det jeg mener er at vår felles forståelse og enighet om etiske spørsmål bunner i en felles religion eller mytologi om du vil. Du har en fin forklaring på hva moral og etikk er i innlegget, men det sier ikke noe særlig om hva som gjør at vi enes om reglene og hvorfor vi hyller enkelte handlinger og fordømmer andre. Hvorfor skal jeg følge reglene samfunnet har satt opp?

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

[Anonym bruker]

Man bygger det på hva som forårsaker minst skade og ubehag for både andre og en selv.

 

Buddhisme i et nøtteskall

 

Hilsen ateist og buddhist

 

Anonymous poster hash: 75c29...c54

Nå er vel buddhisme regnet som religion God som noen, er den ikke?

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

[Anonym bruker]

Det er vi som foreldre som lærer barna hva som er rett og galt, moral og etikk. Det er vi som legger grunnsteinene og ikke en Gud. Vi snakker om det til vanlig i forbindelse med jul ect, men skremmer ikke barna våre at de kommer til å brenne i helvete om de gjør noe galt, eller at de ikke kommer til paradis/himmelen etter døden om de ikke tror og ikke følger "reglene"

Vi lærer barna våre sunn fornuft, selvtillit, inkludering uansett religion/etnisitet/form, vi lærer barna respekt for andre mennesker, vi lærer de å vise omsorg og sympati.

Og gjør de noe som er galt så er det vi som "straffer" de, og ikke noe fiktivt.

Gjør de noe feil, viser vi de at ingen er feilfrie. Det er normalt å ikke få ting til. Vi viser det med å snakke om våre egne feil, og vi sier unskyld om vi gjør noe som ikke er rett.

Det er vi som gir de gyldne øyeblikkene når de lykkes med noe, og gir de troen på seg selv. Vi trenger ingen Gud som

 

Så slapp av, vi som ikke tror på noe høyere enn oss selv er som alle andre. Men vi styres ikke av en gruppementalitet innenfor en religion. Men vi styres sammen med respekt for alle andre mennesker og ikke bare de med samme tro.

 

Anonymous poster hash: 32070...efa

Jeg mener ikke at de som ikke regner seg som religiøse er noe mindre moralske enn andre eller at de på noe måte er dårligere mennesker. "Problemet" er at det egentlig ikke blir noen grunn til å oppføre seg på noen annen måte enn det som er best for en selv.

 

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

[Anonym bruker]

Nå er vel buddhisme regnet som religion God som noen, er den ikke?

 

Anonymous poster hash: 60e24...c19

Det kommer an på definisjonen din av religion. Om du mener livssyn er det jo det. Om du mener tro på noe overnaturlig, er ikke buddhisme en religion. Det finnes buddhister som tror på reonkarnasjon og lignende, men det er ingen vesentlig del av buddhismen, og det er heller ikke krevd å tro på det.

 

Buddhisme handler i bunn og grunn om hvordan man skal fri seg fra lidelse. Om man erkjenner at det er mye lidelse i verden, at alle vil unnslippe lidelse, og at å ønske seg ting og være knyttet til ting medfører lidelse og ønsker å gjøre noe med det er man i utgangspunktet buddhist.

Man prøver å være mer tilfreds med status quo, være mer tilstede her og nå, ikke bekymre seg for mye om framtida eller tenke for mye på fortida. Og samtidig unngå handlinger som kan skade andre.

 

Anbefaler å lese litt om zen-buddhisme, og også å lese litteratur skrevet av Dalai Lama.

 

All moral og (også i religionene) skyldes vel det samme: at man ønsker det beste for seg og sine.

 

Når jeg er hyggelig mot noen er det ikke fordi jeg er redd for å komme til helvete, men fordi jeg ser at de ikke har det bra eller trenger hjelp, og fordi det dessuten gjør meg glad når jeg kan hjelpe andre. Vinn vinn

 

 

Anonymous poster hash: 75c29...c54