Hilser dere på folk?

[Anonym bruker]

Synes det er så mange som ikke hilser eller gidder si hei. For meg er det normal folkeskikk å si hei til folk, men sjelden noen svarer... er dette normalt? Halvparten ser i bakken eller en annen vei.  Forbanna irriterende!

Anonymous poster hash: 13384...a36

[Anonym bruker]

Ja

 

Anonymous poster hash: a4fc7...bbb

[Anonym bruker]

Alltid. Ofte på folk jeg ikke kjenner/har sett før også

 

Anonymous poster hash: 7e2d9...be2

[beef sister]

Selvfølgelig, forutsatt at det er mennesker som fortjener det, da.

[Lektor Doppler med tillegg]

Jada, på alle som ser på meg hvor det er naturlig å hilse.

[TPK]

Hilser ikke på ukjente på gata, nei. Men sier hei til bussjåføren, han som jobber på Rema, og selvsagt til kjente. Men jeg svarer jo hvis andre sier hei først.

[Anonym bruker]

Vanskelige å omstille seg fra livet i USA der alle sier hei. For oss nordmenn kan det vel noen ganger bli litt mye av det gode, men det er noe av det jeg savner mest.

I bhg er det mange foreldre i bhg som ikke hilser i gangen.. Får lyst til å rope "HEI" noen ganger😂. Er ikke verdens største problem da:)

 

Anonymous poster hash: ec539...aca

[Anonym bruker]

 

Synes det er så mange som ikke hilser eller gidder si hei. For meg er det normal folkeskikk å si hei til folk, men sjelden noen svarer... er dette normalt? Halvparten ser i bakken eller en annen vei.  Forbanna irriterende!

 

Anonymous poster hash: 13384...a36

 

 

Hilser på hvem da? "Alle"? Det går jo ikke. Hvem tenker du at man skal hilse på og hvem hilser man ikke på?

 

Jeg hilser på:

- Naboer

- Andre kjente

- Ansatte i butikker

- Andre jeg kommer i kontakt med (resepsjonist på legekontoret osv.)

- Folk jeg møter på tur i nasjonalpark

 

Jeg hilser ikke på:

- Folk jeg møter på vanlig tur i marka

- Alle andre

 

Anonymous poster hash: d4eb5...8c5

[Anonym bruker]

Jeg hilser på alle jeg går forbi, og hvis de ikke svarer så går jeg etter dem og spør om de har et problem

Anonymous poster hash: d5eb9...4f8

[Gjest Minnieropptatt]

 

Jeg hilser på alle jeg går forbi, og hvis de ikke svarer så går jeg etter dem og spør om de har et problem

 

Anonymous poster hash: d5eb9...4f8

Med andre ord har du en del å sysle med?

[Anonym bruker]

Hilser, normal høflighet! Og smiler til folk og de fleste smiler tilbake!👍

 

Anonymous poster hash: 02b3d...9f8

[Anonym bruker]

Med andre ord har du en del å sysle med?

😂😂

 

Anonymous poster hash: 389d8...ee8

[Fandens Oldemor]

Hilser, normal høflighet! Og smiler til folk og de fleste smiler tilbake!👍

 

Anonymous poster hash: 02b3d...9f8

Enig.

[Anonym bruker]

Hilser, normal høflighet! Og smiler til folk og de fleste smiler tilbake!👍

 

Anonymous poster hash: 02b3d...9f8

Jeg er også enig. Bor på et sted hvor alle hilser på og smiler til kjente og ukjente. Hvis jeg glemmer meg og gjør det samme når jeg er i Oslo får jeg noen overraskede smil og noen overraskede/bekymrede blikk som sier meg at vedkommende tror jeg er klin kokos.

 

Anonymous poster hash: de35c...12a

[Anonym bruker]

Jeg hilser på alle, altså;

-folk jeg kjenner

-resepsjonister

-serviceansatte av ymse slag

 

folk jeg ikke kjenner når;

- de skal gjøre det samme som meg, f.eks leke med barna på en lekeplass

- møter dem på tur

- de kommer inn i den åpne barnehagen vi går i og jeg er i nærheten.

 

Jeg pleide ikke å hilse så mye før, men jeg tror at et par årene i et serviceyrke har forandret mitt syn på hilsing. Dessuten er det jo mye enklere å komme i kontakt med noen om man har hilset på dem først. Jeg bor i Stavanger som ikke akkurat er et lite sted hvor "alle hilser på alle".

Anonymous poster hash: 96fd4...0c4

[Anonym bruker]

Jeg har unnvikende pers.forst. men prøver å se opp og hilse på folk. Sier alltid hei til foreldre i bhg og butikkansatte/service kontorer. På tur i skog har jeg som regel musikk på ørene, men smiler til de jeg møter blikket til.

På dårlige dager har jeg flisete negler, sliter med glidelåsen på jakka, eller så noe veldig spennende lenger unna.. Prøver å ikke være uhøflig da.

Anonymous poster hash: 4ce13...c29

[Anonym bruker]

Jeg hilser og sier hei til alle kjente, bekjente og andre jeg har vært i snakk med som det er naturlig å hilse på.

Noen ganger, så sier jeg hei til fremmede også. Som på fjellet, der hilser alle.

 

På 17.mai møtte vi på noen vi har felles kjente med og som vi har vært i selskap sammen med mange ganger. Når vi passerer sier jeg hei, hei og gratulerer med dagen. Hun ser dumt på meg gir meg et tafatt forsøk på et overbærende smil.

Slike folk er bare så trist. Jeg vet de er i en klikk som ikke slipper andre inn. Greit for meg, jeg er ikke på jakt etter en ny venninne, jeg hilser bare fordi vi er bekjente.

Ja da, så da ble jeg litt hissig på søndags morran merker jeg.

 

Uansett, ja, jeg hilser!

 

Anonymous poster hash: 56a47...68a

[Anonym bruker]

Om man skal hilse på alle man der så må man gå og si hei hele tiden. Man vil komme til å bli innlagt, det er ikke normalt.

 

Anonymous poster hash: cf424...8fc

[Anonym bruker]

Enig med #18 over. Dere som hilser på alle, bor dere i bygd med 30 innbyggere? Jeg bor i Oslo, skulle jeg hilst på alle jeg møter på vei til jobb ville jeg hilst på noen tusen mennesker. Jeg tror vi må snakker om forskjellige ting her! Dere mener at dere hilser på folk dere kjenner?

Anonymous poster hash: d4eb5...8c5

[Anonym bruker]

Jeg hilser der det er naturlig. Jeg går ikke og sier hei til alle jeg går forbi i byen for eksempel, det hadde vært meget spesielt. 

Anonymous poster hash: 264f3...d33

[Anonym bruker]

Både og. I sammenkomster der det er mange mennesker er jeg dårlug på dette. Jeg var fryktelig sjenert frem til jeg var 18år, og har blitt nesten helt omvendt, men i slike sammenhenger sliter jeg enda. Stebarnet mitt hadde konfirmasjon idag, mulig jeg ikke hilste på alle. I slike sammenhenger syns jeg det er fryktelig vanskelig, for det forventes litt mer enn ett hei. Så jeg har påtatt meg kjøkkentjenste og gjort noe hele tiden egentlig. For mange usynlig kanskje, men jeg syns dette er mye bedre enn å sitte der og slit med å si hei og føre en samtale med folk jeg ikke kjenner.

 

Jeg er den som kan si hei til folk som går forbi huset når de er på tur, det kommer nå helt naturlig, de kikker igrunn rart på meg men de fleste sier hei tilbake. På jobb sier jeg dette til veldig mange kunder, så slikt kommer helt naturlig. Følger jeg unger på fotball sierjeg hei, slår av en prat med folk jeg ikke aner hvem er. Er det fest, bursdager, konfirmasjon, begravelse osv så sliter jeg og er nok den som ikke sier hei og til tider ikke sierr hei tilbake. Ikke pga at jeg ikke syns det er naturlig, men sliter nok med å holde smilet der for p ikke se ut som en bortkommen katt. Jeg våkner litt til live etterhvert i slike sammenhenger, men nå kjenne min nåre familie meg så godt at de ikke bryr seg og ser de noen som føler seg oversett av meg så sier de at jeg er sjenert bare så løsner ting. (Jeg var så sjenert at jeg ikke tok tlf om det ringte hjemme før om jeg var hjemme alene. Gikk greit om andre var hjemme. Men jeg var mest sjenert i starten, så jeg ble varmere i trøya etter litt slik at jeg har ikek vårt veldig hemmet av det)

 

Anonymous poster hash: 8c8af...a56