Gruer meg sånn til å føde

[Anonym bruker]

Har vært igjennom deler av en fødsel før. Rier i et døgn før jeg fikk infeksjon som påvirket barnet og endte med ks. Under ks oppdaget de at jeg hadde åpnet meg fra 4-10 cm på kort tid. Kan dette ha skjedd fordi jeg slappet av da jeg hørte det skulle bli ks? Var veldig anspent og redd under riene... Uansett, det endte med at de måtte dytte gutten inn igjen! Han var på vei ut under ks!! Selv om jeg har vært igjennom nesten hele fødselen har jeg nå skikkelig skrekken. Det er som om jeg føler at min kropp ikke klarer føde? Som om jeg umulig kan klare hele fødselen. Gruer meg til utdrivningsfasen, den har jeg jo ikke opplevd. Hvor vondt er dette? 😬 Jeg skal føde i august og det nærmer seg nå... Føler jeg må forberede meg mentalt. Vil ikke være så anspent som sist... Noen som har noen gode råd til meg? 😥

 

Anonymous poster hash: b9da4...c07

[Anonym bruker]

Om du har så angst for smertene og takler de så dårlig så ber du om epidural, det er derfor vi har slike hjelpemidler

Anonymous poster hash: 1c622...511

[Anonym bruker]

 

Om du har så angst for smertene og takler de så dårlig så ber du om epidural, det er derfor vi har slike hjelpemidler

 

Anonymous poster hash: 1c622...511

Epidural hjalp ikke særlig sist? 😳

 

Anonymous poster hash: b9da4...c07

[Anonym bruker]

Akkurat det samme høres ut som skjedde med min første. Fy flate det var vondt og til dels traumatisk å ligge der. Med 2 hadde jeg 7cm med innen jeg kon til sykehuset men fikk keisersnitt med henne og pga hun lå i setestilling og det var bare litt over 1 år siden sist. Barn nr 3 hadde jeg rutinemessig ks med for litt siden 8 år siden sist. Det var en fin opplevelse. Må du føde da? Kan du ikke ha keisersnitt igjen? Vbac innebærer ekstra risiko

 

Anonymous poster hash: 3536b...0a8

[Anonym bruker]

Akkurat det samme høres ut som skjedde med min første. Fy flate det var vondt og til dels traumatisk å ligge der. Med 2 hadde jeg 7cm med innen jeg kon til sykehuset men fikk keisersnitt med henne og pga hun lå i setestilling og det var bare litt over 1 år siden sist. Barn nr 3 hadde jeg rutinemessig ks med for litt siden 8 år siden sist. Det var en fin opplevelse. Må du føde da? Kan du ikke ha keisersnitt igjen? Vbac innebærer ekstra risiko

 

Anonymous poster hash: 3536b...0a8

Hva er vbac? Nei må ikke føde sikkert.. Men jordmor mener det er best og bla bla... Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre? Hva er tryggest for barnet?😕

 

Anonymous poster hash: b9da4...c07

[Anonym bruker]

Hva er vbac? Nei må ikke føde sikkert.. Men jordmor mener det er best og bla bla... Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre? Hva er tryggest for barnet?😕

 

Anonymous poster hash: b9da4...c07

Beklager, jeg bor i utlandet og leser å tenker mest på engelsk. Vbac er kort for vaginal birth after c section.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3536b...0a8

[Anonym bruker]

Utdrivingsfasen er min favorittdel av fødselen. Smertene var bare blåbær i forhold til åpningsfasen. Hadde kun lystgass, under pressriene la jeg den bort. Følte ikke behov for smertelindring da. Var bare herlig og befriende å få presse.

 

Har født 3 ganger. Gruet meg veldig til siste fødsel. Snakket med jordmor om hva jeg var redd for, og det hjalp. Du må også forsøke å snu tankene dine. Dette kan du klare

 

Anonymous poster hash: 14b03...976

[Anonym bruker]

Hadde dere spurt om nytt ks etter et haste ks? Hva er risikoen med ny fødsel? At det samme skal skje? Hvilke andre komplikasjoner? Noen som har født etter et ks og hadde en fin opplevelse? Hi

 

Anonymous poster hash: b9da4...c07

[Chupa chups]

Ja, jeg har født to etter ks med førstemann.

Fødsel nr. 2 var jeg akkurat så redd som deg, så jeg fikk ekstra oppfølging og epidural med en gang. Det ble en langvarig affære, og jeg følte etterpå at epiduralen sinket det hele. At kroppen min kunne nok gjort en bedre jobb uten. Men det ble en fin og rolig fødsel.

Med tredje fødsel fikk jeg aldri mulighet til epidural, da åpningsfasen skjedde uten at jeg merket de første 8 cm. Så var det helt ville rier de siste 2 cm (i en ambulanse med sirener og blålys), og når pressriene kom, duverden, har aldri kjent sånne krefter i kroppen min! Jeg følte det ikke som befriende eller smertefritt, det var faktisk ganske skremmende å ikke ha kontroll. Men med rettledning av jordmor så var hodet til dattera mi ute på to pressrier. Svei noe infernalsk et lite øyeblikk men åh så godt når du kjenner trykket letter. Da ble jeg så nysgjerrig på hva jordmor gjorde (hun drev og brøt og vridde på baby fordi hun var stjernekikker) så jeg satt meg opp og så ned og gjorde det som føltes mest naturlig i hele verden; jeg strakk ned hendene og holdt baby selv imens jeg presset ut kroppen! Da følte jeg meg som urkvinne, altså!

Ikke at jeg syns epidural er for pyser, hadde jeg fått det på tredje fødsel ville jeg hatt det, men når det ble sånn, så fikk jeg faktisk erfare hvor sterk kroppen kan være helt av seg selv. Så ha tro på kroppen din, det at du fikk en infeksjon sist har jo ingenting med dine fødeevner å gjøre!

[anonomous]

Jeg tenker det er viktig at du snakker med jordmor om følelsene dine, kanskje ta kontakt med noen som kan lære deg avslapningsteknikker når riene kommer. Men det at du fikk en infeksjon og KS har ingentibg med dine fødeevner.

 

Med nr 1 hadde jeg helt jævlige stormrier, null kontroll og varte lenge (12 timer) uten epidural (anestesi var opptatt med operasjoner). Da var pressefasen helt nydelig, kjente ikke at baby kom ut en gang.

 

Nr 2 gikk kjapt og hun kom i en fart plutselig. Ikke epidural her heller. Pressefasen var god. Utdrivingen var jævlig, MEN, da visste jeg det snart var over uansett. Så hadde tatt fødsel nr 2 anyday over nr 1 der jeg ikke kjente Utdrivingen i det hele tatt.

 

Når du nå skal ha nr 2 går det mest sannsynlig raskere, men er du så redd og føler du går å gruer deg, å heller føler det er tryggere og du greier å slappe av om du vet du får KS, så velg heller det!

[Anonym bruker]

Har vært igjennom deler av en fødsel før. Rier i et døgn før jeg fikk infeksjon som påvirket barnet og endte med ks. Under ks oppdaget de at jeg hadde åpnet meg fra 4-10 cm på kort tid. Kan dette ha skjedd fordi jeg slappet av da jeg hørte det skulle bli ks? Var veldig anspent og redd under riene... Uansett, det endte med at de måtte dytte gutten inn igjen! Han var på vei ut under ks!! Selv om jeg har vært igjennom nesten hele fødselen har jeg nå skikkelig skrekken. Det er som om jeg føler at min kropp ikke klarer føde? Som om jeg umulig kan klare hele fødselen. Gruer meg til utdrivningsfasen, den har jeg jo ikke opplevd. Hvor vondt er dette? 😬 Jeg skal føde i august og det nærmer seg nå... Føler jeg må forberede meg mentalt. Vil ikke være så anspent som sist... Noen som har noen gode råd til meg? 😥

 

Anonymous poster hash: b9da4...c07

Du kan jo virkelig føde! Du har jo nesten fullført en vanlig fødsel OG tatt ks! Den opplevelsen der må jo virkelig ha satt støkk i deg. Har du fått snakket ut med sykehuset eller jordmor om den?

 

Det er ikke umulig at du åpnet deg fordi du slappet av, men det kan også hende at du åpnet deg fort. Hva var det du syns var ille med første fødsel? Var det smertene? I så fall kan det være lurt å få avtale om epidural.

 

Anonymous poster hash: 8bf5a...612

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med KS eller noe sånt, men kroppen din kan jo føde! Du var jo nesten ferdig på egen hånd vil jeg si!

Min første fødsel tok 2,5 time fra vannavgang til baby var ute. Startet med 4 cm åpning og etter en times tid var den bare 5 cm. Riene haglet på og jeg mistet jo helt motet. Men i løpet av KORT tid åpnet alt seg, jordmor skulle bare sjekke åpning før jeg skulle få epidural - "nei, her blir det fødsel NÅ" sier hun. Gikk en times tid fra 5 cm til baby var ute.

Min andre fødsel startet med vannavgang, men det tok noen timer før riene ble regelmessige. Tok 5,5 t før jeg var 4 cm og i aktiv fødsel.. Skulle få epidural, men bare sjekke åpning først. Var bare å gi opp de smertestillende nok en gang! Tok to timer fra jeg var i aktiv fødsel til baby var ute.

 

Jeg vet, de riene hvor man åpner seg så mye på kort tid er helt jævlig. Men jeg tenker det er deilig at ting skjer fort, slipper å gå i maaaaange timer med grusomme rier.

 

For min del var riene helt frem til 4-5 cm åpning fullt overkommelige. Jeg klarte å gå/stå og puste/rope meg gjennom dem. Men så blir det intenst, og det som hjelper er en jordmor som kan minne om pusten - pust,pust,pust. Jeg knurret meg tidvis gjennom riene! Jeg er jo heldig, og kanskje du med siden det gikk fort de siste cm på deg og, men disse riene som jeg ser på som verst er også de som jeg har minst av/varer kortest tid. Når du kommer til det punktet at du skal presse så er det HIMMELEN. Jeg gikk fra å si at nå klarte jeg ikke mer og vrælte til hver ri, til å ligge å slappe av og VILLE ha mer rier så jeg kunne presse. Så deilig var det:) Klart - når baby kommer ned og står i åpning, det brenner, svir og er grusomt. Men lytt til jordmor og la kroppen jobbe. Det prøvde jeg å si til meg selv - la riene jobbe, du skal bare fokusere på å puste.

 

Vet ikke om dette hjelpe deg noe, men lykke til uansett

 

Anonymous poster hash: 2ea79...7d3

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med KS eller noe sånt, men kroppen din kan jo føde! Du var jo nesten ferdig på egen hånd vil jeg si!

Min første fødsel tok 2,5 time fra vannavgang til baby var ute. Startet med 4 cm åpning og etter en times tid var den bare 5 cm. Riene haglet på og jeg mistet jo helt motet. Men i løpet av KORT tid åpnet alt seg, jordmor skulle bare sjekke åpning før jeg skulle få epidural - "nei, her blir det fødsel NÅ" sier hun. Gikk en times tid fra 5 cm til baby var ute.

Min andre fødsel startet med vannavgang, men det tok noen timer før riene ble regelmessige. Tok 5,5 t før jeg var 4 cm og i aktiv fødsel.. Skulle få epidural, men bare sjekke åpning først. Var bare å gi opp de smertestillende nok en gang! Tok to timer fra jeg var i aktiv fødsel til baby var ute.

 

Jeg vet, de riene hvor man åpner seg så mye på kort tid er helt jævlig. Men jeg tenker det er deilig at ting skjer fort, slipper å gå i maaaaange timer med grusomme rier.

 

For min del var riene helt frem til 4-5 cm åpning fullt overkommelige. Jeg klarte å gå/stå og puste/rope meg gjennom dem. Men så blir det intenst, og det som hjelper er en jordmor som kan minne om pusten - pust,pust,pust. Jeg knurret meg tidvis gjennom riene! Jeg er jo heldig, og kanskje du med siden det gikk fort de siste cm på deg og, men disse riene som jeg ser på som verst er også de som jeg har minst av/varer kortest tid. Når du kommer til det punktet at du skal presse så er det HIMMELEN. Jeg gikk fra å si at nå klarte jeg ikke mer og vrælte til hver ri, til å ligge å slappe av og VILLE ha mer rier så jeg kunne presse. Så deilig var det:) Klart - når baby kommer ned og står i åpning, det brenner, svir og er grusomt. Men lytt til jordmor og la kroppen jobbe. Det prøvde jeg å si til meg selv - la riene jobbe, du skal bare fokusere på å puste.

 

Vet ikke om dette hjelpe deg noe, men lykke til uansett

 

Anonymous poster hash: 2ea79...7d3

Svaret ditt var til god hjelp, tusen takk! Jeg må prøv å forberede meg mentalt. Forrige opplevelse sitter nok i, har gjort at jeg føler kroppen ikke mestrer å fullføre en vaginal fødsel. Må jobbe meg vekk fra disse tankene, samt øve på å slappe av under fødselen...

 

 

Anonymous poster hash: b9da4...c07