Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #1 Skrevet 26. mai 2016 Dattera mi på 9 år hatt ei hjertevenninne nå et par år. De henger sammen som erteris og utrolig gode venner. Jenta mi har og andre venner og er ei sosial og "populær" jente men det er da denne venninna som som står øverst på vennelista for å si det sånn. Nå har familien hennes bestemt seg for å flytte til en storby noen timer unna og hun skal da selvfølgelig skifte skole. Dette skal skje fra høsten men de er allerede i gang med flytteplanene så jeg tenkte jeg måtte fortelle det til jenta mi. Hun ble altså så utrolig lei seg som jeg aldri har sett henne før. Tårene triller ustanselig og hun er helt knust. Nå ligger hun i senger og bare gråter og får ikke sove stakkars. Jeg fortalte det selvsagt forsiktig, og forklarte vi kan reise på besøk til henne i helger og ferier men hun klarer ikke tenke så langt frem i tid nå. Er jo reine kjærlighetssorgen dette og for ei jente på 9 år og det er nok ikke bare bare. Kjenner jeg blir lei meg selv på vegne av jenta mi og venninna som nok har det tøft hun også. Noen som har erfaring med dette og har noen råd å komme med. Anonymous poster hash: 69426...b72
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #2 Skrevet 26. mai 2016 Ikke helt det samme, men bestissen til min datter flyttet i førsteklasse. De hadde da vært bestevenner siden de var to år i bhg. Det var veldig trist selvsagt, men de besøker hverandre minst to ganger i mnd. Dessuten sender de mld på telefonen. Nå bor de ikke så langt unna da, så besøk er ganske enkelt. Men det var tøft å ikke skulle se hverandre hver dag til å begynne med, men nå har de gått seg til. De er ti år og anser hverandre fortsatt som bestevenninner :-) Men det er selvfølgelig viktig at foreldrene stiller opp og gjør det mulig at de fortsatt holder kontakten. Anonymous poster hash: ce233...c2e
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #3 Skrevet 26. mai 2016 Ikke helt det samme, men bestissen til min datter flyttet i førsteklasse. De hadde da vært bestevenner siden de var to år i bhg. Det var veldig trist selvsagt, men de besøker hverandre minst to ganger i mnd. Dessuten sender de mld på telefonen. Nå bor de ikke så langt unna da, så besøk er ganske enkelt. Men det var tøft å ikke skulle se hverandre hver dag til å begynne med, men nå har de gått seg til. De er ti år og anser hverandre fortsatt som bestevenninner :-) Men det er selvfølgelig viktig at foreldrene stiller opp og gjør det mulig at de fortsatt holder kontakten. Anonymous poster hash: ce233...c2e Takk for hyggelig svar.Det går seg nok heldigvis til med tiden og det er jo så mange tekniske duppeditter nå til dags at man lettere kan holde kontakten men det er dette nære daglige som kommer til å bli tøft nå i begynnelsen ja. Hun har alltid vært så trygg, bekymringsfri gladjente så jeg håper ikke dette vil skape bekymringer for henne. Anonymous poster hash: 69426...b72
Julie (: Skrevet 26. mai 2016 #4 Skrevet 26. mai 2016 Jeg flyttet vekk fra min beste venninne da jeg var 11. Hun er min beste venninne fortsatt, så det er håp :-) Hvis jeg har en skikkelig dårlig dag, er det henne jeg ringer, og sånn har det alltid vært
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #5 Skrevet 26. mai 2016 Jeg flyttet vekk fra min beste venninne da jeg var 11. Hun er min beste venninne fortsatt, så det er håp :-) Hvis jeg har en skikkelig dårlig dag, er det henne jeg ringer, og sånn har det alltid vært Koselig å høre. Gammelt vennskap ruster aldri er vel noe som heter. Jeg får hjelpe henne så godt jeg kan så de kan holde kontakten og ta vare på vennskapet❤️ Anonymous poster hash: 69426...b72
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #7 Skrevet 26. mai 2016 En mulighet at dere flytter etter? Nei, det går nok ikke. Litt for mye som holder oss igjen her til å flytte på oss😊 Anonymous poster hash: 69426...b72
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå