Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #1 Skrevet 26. mai 2016 Jeg er sĂ„ jĂŠvlig irritert pĂ„ mannen! Han er egentlig en god mann, men faen for en dust! Nei, jeg er ikke gravid... NĂ„ er han bortreist, vĂŠrt en stund og skal vĂŠre endel til og hver eneste dag ringer han hjem og beklager seg over hvordan han savner oss. Jeg savner han ikke en pĂžkk! Ikke noe. Har ikke en fĂžlelse igjen virker det som. VĂŠrt sĂ„nn i mĂ„nedsvis nĂ„ og nei jeg har ingen annen og nei jeg har egentlig ingen god forklaring pĂ„ hvorfor heller. Hva kan jeg gjĂžre? đ„  Anonymous poster hash: 48440...300
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #2 Skrevet 26. mai 2016 Ingen med et godt rÄd eller erfaring?  Anonymous poster hash: 48440...300
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #3 Skrevet 26. mai 2016 Jobb forÄ fÄ tilbake kjÊresteforholdet. Se om du kan finne glede i Ä tenke pÄ hvordan dere hadde det som kjÊrester tidlig i forholdet, hva du falt for, hva som gledet ham, hva du fant glede i sammen med ham. SÄ kan du planlegge en overraskelse til han kommer hjem igjen.  Hvis mannen har vÊrt mye borte sÄ kan det vÊre avstanden som er vanskelig. Kanskje du ogsÄ fÞler deg litt "sviktet" og tatt for gitt, at du ikke trives med Ä vÊre alene med ansvar for hjem og barn? Anonymous poster hash: f5636...ca4
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #4 Skrevet 26. mai 2016 PMS? Mannen min er verdens beste 3 uker i mnd. Uken fĂžr mens er han den stĂžrste idioten pĂ„ 2 bein, blir irritert bare han puster... đ Stakkar mann, han er like tolmodig som alltid, sier ikke en dritt negativt og stĂ„r fjellstĂžtt nĂ„r jeg blir monsteret fra helvete ut av det blĂ„. Etter nr 2 og alderen siger pĂ„ og puppene siger ned er humĂžret mitt pĂ„ styr under PMS.. GĂ„r ikke pĂ„ noe hormoner, da hadde jeg vĂŠrt kronisk tullerusk!  Anonymous poster hash: c0370...038
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #5 Skrevet 26. mai 2016 PMS? Mannen min er verdens beste 3 uker i mnd. Uken fĂžr mens er han den stĂžrste idioten pĂ„ 2 bein, blir irritert bare han puster... đ Stakkar mann, han er like tolmodig som alltid, sier ikke en dritt negativt og stĂ„r fjellstĂžtt nĂ„r jeg blir monsteret fra helvete ut av det blĂ„. Etter nr 2 og alderen siger pĂ„ og puppene siger ned er humĂžret mitt pĂ„ styr under PMS.. GĂ„r ikke pĂ„ noe hormoner, da hadde jeg vĂŠrt kronisk tullerusk!  Anonymous poster hash: c0370...038 Leste nĂ„ t det hadde vart mnd vis.. SĂ„ nok ikke PMS da! đ Skulleentru..  Anonymous poster hash: c0370...038
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #6 Skrevet 26. mai 2016 Jeg elsker samboeren min, men har aldri klart Ä si jeg savner han. Kjenner heller ikke savn nÄr han er borte... FÞler meg som en drittsekk nÄr han er borte flere dager i strekk og sender savner-deg-meldinger, og jeg ikke fÄr meg til Ä skrive det samme tilbake. Klarer du Ä tenke at du er glad i han eller elsker han? Hvis ikke sÄ kan det hende at du rett og slett "bare" har mistet fÞlelsene for han... Anonymous poster hash: 0c910...c7d
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #7 Skrevet 26. mai 2016 Jeg gĂ„r ikke og savner mannen min heller nĂ„r han er borte i en normal situasjon, har vĂŠrt i sammen for lenge til det. Men nĂ„r jeg var pĂ„ isolat pĂ„ sykehuset uten at han fikk komme til meg, DA savnet jeg han. Og nĂ„r han har vĂŠrt borte lenger enn en uke er det alltisd godt nĂ„r han kommer hjem. Puslespillet faller pĂ„ plass. â€ïž Tror du mĂ„ gĂ„ inn i deg selv Ă„ lete litt etter grunnen til du ble sammen med han, huske den fĂžlelsen han gav deg, mimre litt. Og tenke pĂ„ de gode egenskapene som gjĂžr at han er den rette for deg.  Anonymous poster hash: c0370...038
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #8 Skrevet 26. mai 2016 Ja, jeg liker ikke tanken pĂ„ at det skal bli slutt. Jeg vil veldig gjerne lykkes. PrĂžver Ă„ tenke pĂ„ han med andre damer, men det eneste jeg ikke liker ved det er tanken pĂ„ at hun skal omgĂ„s barna vĂ„re. OgsĂ„ synes jeg synn pĂ„ barna om det skulle bli flere hjem Ă„ forholde seg til osv, men finner liksom ikke de fĂžlelsene for mannen đ  Vi har vĂŠrt sammen i mange Ă„r altsĂ„ og selv om vi har vĂŠrt flinkere enn mange til Ă„ ta vare pĂ„ hverandre er det vel ikke sĂ„ rart om forholdet gĂ„r litt opp og ned. Vi krangler ikke noe eller sĂ„nn, men jeg skulle sĂ„ inderlig Ăžnske jeg savnet han og fĂžlte skikkelig pĂ„ en redsel for Ă„ miste han. Ikke som i sjalusi, men likegyldighet kan da ikke vĂŠre sundt i lengen đ„  Hi  Anonymous poster hash: 48440...300
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2016 #9 Skrevet 26. mai 2016 Som jeg skulle skrevet det selv.. FĂžler bare likegyldighet. Jeg har ingen gode rĂ„d dessverređ  Anonymous poster hash: cc25d...c6b
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2016 #10 Skrevet 27. mai 2016 Jeg gĂ„r ikke og savner mannen min heller nĂ„r han er borte i en normal situasjon, har vĂŠrt i sammen for lenge til det. Men nĂ„r jeg var pĂ„ isolat pĂ„ sykehuset uten at han fikk komme til meg, DA savnet jeg han. Og nĂ„r han har vĂŠrt borte lenger enn en uke er det alltisd godt nĂ„r han kommer hjem. Puslespillet faller pĂ„ plass. â€ïž Tror du mĂ„ gĂ„ inn i deg selv Ă„ lete litt etter grunnen til du ble sammen med han, huske den fĂžlelsen han gav deg, mimre litt. Og tenke pĂ„ de gode egenskapene som gjĂžr at han er den rette for deg.  Anonymous poster hash: c0370...038 Signerer. GĂ„ tilbake og tenk hva som gjorde st du falt for han.. Gresset er ikke grĂžnnere pĂ„ andre siden av gjerdet heller.  Anonymous poster hash: 454a1...d66
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2016 #11 Skrevet 27. mai 2016 à hjelp, nei det er helt uaktuelt! Finner jeg det ikke ut med mannen min skal jeg ikke bo sammen med noen ny mann de neste 10-15 Är minst! Hi  Anonymous poster hash: 48440...300
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for Ă„ kommentere
Du mÄ vÊre et medlem for Ä kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt Ă„ melde seg inn for Ă„ starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nÄ