Hvordan blir egentlig standpunktkarakterer satt?

[Anonym bruker]

Jeg vet at standpunktkarakteren ikke kan settes som et gjennomsnitt av vurderinger som er gjort gjennom terminen. Men hvordan kan en lærer da klare å sette avsluttende karakter på ca 25 elever? Det er vel ikke mulig å teste alle sammen i alle kompetansemål helt på slutten av skoleåret? 

 

Lurer virkelig på dette, for det høres ut som en helt umenneskelig jobb!

Anonymous poster hash: c6a11...7d0

[Anonym bruker]

I følge læreren jeg har hatt i matte på vgs nå, så tar han et snitt over alle prøvene vi har hatt. Siste og avsluttende prøve veier litt tyngre, siden vi testes i alle kapitler da.

I både norsk og naturfag som jeg også tar, får vi et gjennomsnitt av karakterene i prøver og innleveringer. Har sett noen skrive her at det ikke settes et gjennomsnitt som standpunkt, men rart alle lærerne jeg har hatt siste året gjør det...

 

Anonymous poster hash: 7f866...124

[Anonym bruker]

I følge læreren jeg har hatt i matte på vgs nå, så tar han et snitt over alle prøvene vi har hatt. Siste og avsluttende prøve veier litt tyngre, siden vi testes i alle kapitler da.

I både norsk og naturfag som jeg også tar, får vi et gjennomsnitt av karakterene i prøver og innleveringer. Har sett noen skrive her at det ikke settes et gjennomsnitt som standpunkt, men rart alle lærerne jeg har hatt siste året gjør det...

 

Anonymous poster hash: 7f866...124

 

 

Men det er direkte feil. Direkte sitat fra "Vurdering fra læring i skolen" av Roar Engh, s 50: 

 

"Standpunktkarakteren skal ikke lenger være et gjennomsnitt av det elevene har prestert tidligere, men et mål på den kompetansen eleven har når faget avsluttets. Å sette standpunktkarakterer basert på de prøvene elevene har gjennomført i skoleåret, er ikke i tråd med forskriften."

 

Jeg er lærerstudent på første året. Vi har mye om unerveisvurdering, og jeg vet godt hvordan man IKKE skal sette en standpunktkarakter/summativ karakter. Men jeg synes ikke jeg klarer å finne en god forklaring på hvordan det faktisk skal gjøre snoe sted.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6a11...7d0

[Anonym bruker]

Jeg er lærer. Jeg ser på måloppnåelsen den enkelte elev har hatt i ulike kompetansemål, og ser på det helhetlige bildet. Ofte ser man at eleven i løpet av året har lært å anvende kunnskap, og ikke bare gjengi kunnskap, og dette viser høyere måloppnåelse. Da blir det helt feil å regne gjennomsnitt siden eleven tross alt har hatt en god utvikling.

 

Anonymous poster hash: 2f505...0f9

[Anonym bruker]

Jeg er lærer. Jeg ser på måloppnåelsen den enkelte elev har hatt i ulike kompetansemål, og ser på det helhetlige bildet. Ofte ser man at eleven i løpet av året har lært å anvende kunnskap, og ikke bare gjengi kunnskap, og dette viser høyere måloppnåelse. Da blir det helt feil å regne gjennomsnitt siden eleven tross alt har hatt en god utvikling.

 

Anonymous poster hash: 2f505...0f9

 

 

Kan du forklare meg hvordan du gjør det, sånn helt konkret? Hvordan klarer du å vurdere hver enkelt elevs måloppåelse på et bestemt tidspunkt?

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6a11...7d0

[Timothy]

Vurderingsforskriften ble endret i 2015 (se paragraf 3-16).

 

 

§ 3-16.Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag

Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18.

0 Endra ved forskrift 18 juni 2015 nr. 760 (i kraft 1 aug 2015).

 

Har dere virkelig ikke blitt opplyst om dette på lærerstudiet?

[Anonym bruker]

Skriftlig ser jeg på hvordan eleven har tatt til seg råd fra mine tilbakemeldinger, hvorvidt han får frem mer drøfting og refleksjon. Jeg kan også bruke muntlig aktivitet til å justere siden svar og spørsmål sier meg en del om hvilket nivå eleven er på. Utfordringen er at noen fag har klare avdelte fagfelt, og noen tema blir man tidlig ferdige med - jeg tester aldri disse på nytt ved slutten av skoleåret. Det er alltid den helhetlige kompetansen jeg legger vekt på.

 

Anonymous poster hash: 2f505...0f9

[Anonym bruker]

Vurderingsforskriften ble endret i 2015 (se paragraf 3-16).

 

 

§ 3-16.Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag

Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18.

0 Endra ved forskrift 18 juni 2015 nr. 760 (i kraft 1 aug 2015).

 

Har dere virkelig ikke blitt opplyst om dette på lærerstudiet?

Dette betyr fremdeles ikke at man skal regne gjennomsnitt

 

Anonymous poster hash: 2f505...0f9

[Timothy]

Dette betyr fremdeles ikke at man skal regne gjennomsnitt

 

Anonymous poster hash: 2f505...0f9

Nei, men underveisvurderingen sier noe om elevenes kompetanse i det gitte tidspunktet. På den måten kan det brukes, sammen med en eventuell avsluttende prøve, til å sette standpunktkarakter. I forskriften ligger det jo at underveisvurderingen kan brukes, i motsetning til tidligere. Helhetsvurdering tar man jo uansett.

[Anonym bruker]

 

Men det er direkte feil. Direkte sitat fra "Vurdering fra læring i skolen" av Roar Engh, s 50:

 

"Standpunktkarakteren skal ikke lenger være et gjennomsnitt av det elevene har prestert tidligere, men et mål på den kompetansen eleven har når faget avsluttets. Å sette standpunktkarakterer basert på de prøvene elevene har gjennomført i skoleåret, er ikke i tråd med forskriften."

 

Jeg er lærerstudent på første året. Vi har mye om unerveisvurdering, og jeg vet godt hvordan man IKKE skal sette en standpunktkarakter/summativ karakter. Men jeg synes ikke jeg klarer å finne en god forklaring på hvordan det faktisk skal gjøre snoe sted.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6a11...7d0

Du vil nok snart oppdage at mange lærere (ofte, men ikke alltid, eldre) ikke et særlig villig til å endre på sine metoder som de har gjort i alle år.

 

 

 

Anonymous poster hash: 92e20...f11

[Anonym bruker]

I mange tilfeller blir det uansett riktig å ta omtrent et gjennomsnitt av det man har prestert på prøver ol. Hvis man i historie for eksempel har 1. Verdenskrig som tema i august og september og så testes i det. I oktober og november er temaet kvinnefrigjøring og elevene testes i det osv. Så blir det riktig å legge stor vekt på hva elevene kunne på delprøvene. Man regner ikke med at de har lært så mye ekstra om det etter at temaet er avsluttet.

I andre tilfeller der man jobber med samme temaet hele året og tester elevene i hele pensum, vil det være naturlig å se mye mer på den eller de siste testene.

 

Anonymous poster hash: e7999...875

[Anonym bruker]

Du vil nok snart oppdage at mange lærere (ofte, men ikke alltid, eldre) ikke et særlig villig til å endre på sine metoder som de har gjort i alle år.

 

 

 

Anonymous poster hash: 92e20...f11

 

 

Vel, jeg ønsker i alle fall å bli en lærer som gjør dette riktig. Og så er det jo ikke akkurat en frivillig sak om man vil rette seg etter gjeldende lover og forskrifter. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: c6a11...7d0

[Optatium]

I praksis har man temaavsluttende prøver som kan regnes som sluttvurdering i det temaet. Når man da har flere slike vil man se hvor eleven jevnt over ligger. Er man i tvil tar man en vippeprøve. Veldig ofte er en elev nokså jevn i sine prestasjoner og da er ikke dette vanskelig.

I norsk, engelsk og matte er nok tentamen utslagsgivende for karakter.

[Anonym bruker]

Jeg ser på trenden. Ofte er det ikke vanskelig, de fleste er temmelig stabile i mine fag (realfag på vgs). Er de jevne, men har en eller to vurderinger som skiller seg negativt ut, så kan jeg enten se bort fra de, eller ta en ny vurdering i det temaet på slutten av året (om det er et veldig sentralt tema som de må ha en viss peiling på for å få en god karakter).

 

Jeg får jo også et inntrykk i timene når jeg går rundt å hjelper med oppgaver osv, som stemmer godt overens med hvordan de gjør det i vurderingssituasjoner.

 

Med enkelte er det svært store sprik, og da må jeg nesten ha en vippeprøve. Det holder vi på med nå.

Men med de aller fleste elevene så er det ikke så vanskelig.

 

Mye med jobben kan virke vanskelig som student (husker jeg feks lurte på hvordan i all verden man lagte prøver som testet alt og var i riktig vanskelighetsgrad og tidsbruk), men det meste lærer man seg temmelig fort i jobben.

 

Man har en bratt læringskurve som nyutdannet lærer. 😊

 

Anonymous poster hash: 40bdd...13d