Provoserende og sårende...om amming..

[Anonym bruker]

Hadde besøk i går av ei som har barn på samme alder som meg (8 mnd). Jeg fikk ikke til ammingen da babyen ikke fikk til å suge. Det var jo litt sårt der og da, men jeg ble fort vant til å gi flaske og aksepterte at det ble slik

 

Problemet er at hun alltid når vi møtes kommer med kommentarer på at hennes barn får nærhet og kos og en kontakt med hennes som mor som ikke mitt barn får... at mitt barn ikke er like knyttet til meg fordi jeg ikke ammer...  Dette finner jeg veldig sårende, og jeg føler ikke det er rett heller.... men mitt barn er mer robust på en måte og kan leke fint selv osv, mens hennes helst vil sitte på fanget hele tiden fordi han er litt engstelig....

Anonymous poster hash: 8c61c...5f8

[Anonym bruker]

Sitte på fanget og engstelighet kommer ikke av amming, barn er forskjellige.

 

Barnet ditt får sikkert like mye nærhet, men på andre måter. Det er ikke verdens undergang at man ikke kan amme i Norge hvor vi har rent vann. Hun føler vel for å heve seg selv av en eller annen grunn. Ikke ta deg nær av det. Tenker mer at det bunner i hennes usikkerhet og behov for å føle seg bedre, i tillegg til at hun sikkert er stolt av å amme. Hvis hun sier at barnet hennes får nærhet gjennom amming og ditt barn ikke får det så tar hun jo ikke feil, men det er ikke ensbetydende med at barnet ditt ikke får like mye nærhet eller kanskje enda mer.

 

Anonymous poster hash: 7411d...06b

[Gjest Trøfler]

Har du fortalt henne at dette sårer deg, og spurt om hvorfor hun sier det? Jeg klarer ikke komme på en eneste god grunn til å si slike ting til deg. Det kan hende hun ikke forstår at det hun sier er sårende, selv om jeg tviler. Hvis du sier det rett ut så bør hun i alle fall aldri si slike ting igjen, uansett om hun forstod hvor sårende det var i utgangspunktet eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg fikk bare til ammingen 4-5 mnd med sønnen min. Han søkte kos og nærhet på en annen måte enn det datteren min gjør som er snart 2 år og nettopp hat sluttet. Jeg føler meg helt sikker på at sønnen min fikk like stor nærhet og tilknytning som datteren min.

 

Anonymous poster hash: ebeb6...45d

[Anonym bruker]

Det slutter ikke å forundre meg hvor mange merkelige "venninner" folk her inne har.

Anonymous poster hash: db7d4...913

[Anonym bruker]

 

Hadde besøk i går av ei som har barn på samme alder som meg (8 mnd). Jeg fikk ikke til ammingen da babyen ikke fikk til å suge. Det var jo litt sårt der og da, men jeg ble fort vant til å gi flaske og aksepterte at det ble slik

 

Problemet er at hun alltid når vi møtes kommer med kommentarer på at hennes barn får nærhet og kos og en kontakt med hennes som mor som ikke mitt barn får... at mitt barn ikke er like knyttet til meg fordi jeg ikke ammer... Dette finner jeg veldig sårende, og jeg føler ikke det er rett heller.... men mitt barn er mer robust på en måte og kan leke fint selv osv, mens hennes helst vil sitte på fanget hele tiden fordi han er litt engstelig....

 

Anonymous poster hash: 8c61c...5f8

Jeg synes du skal si noe sånt som at hun har sikkert rett og at barnet ditt har det fælt siden du ikke kan amme, at du er en dårlig mor, overdriv skikkelig og gjør deg veldig lei deg. Er sikker på hun kommer til å snu da!

 

 

Anonymous poster hash: 61f7b...8a1

[smiia]

Enten manglende sosiale antenner eller bevisst forsøk på å dytte deg ned for å føle seg bra selv. Uansett, tror jeg enten ville mannet meg opp og snakket med henne eller skygget unna.

[Ylva og Mathilde]

Hun har nok noen issues som hun lar gå utover deg. Noen er så opptatt av å fremheve at det de gjør er riktig, og kanskje hun mistror grunnen til at du sluttet å amme. Uansett hennes problem, og uspiselig oppførsel.

[Anonym bruker]

Det må ikke bety at hun mente det vondt. Jeg hadde to veldig vanskelige svangerskap,med blødninger som varte hele tiden,sykehusopphold og til slutt ks. Begge mine barn fullammet til 6 måneder og videre. Jeg husker at jeg var så stolt av meg selv fordi jeg klarte å fullamme! Jeg følte at jeg fikk til noe! Ja og den fysiske nærheten var så intens,lykken over å klare å roe barnet osv. Kanskje hun ikke forstår at ammetema sårer deg. Kanskje hun er omgitt av andre ammemødre som finner ammetemaer mer naturlig. Kanskje du bør snakke med henne og si ifra at det sårer deg for det er ikke sikkert hun forstår deg midt oppi i hennes lykke. Da jeg lå hele tiden mens jeg var gravid,og blødde og tenkte hvordan skal det gå med mine babyer,mine venninner var også gravide men var friske og raske og reiste rundt,gikk turer osv. Det kunne ikke jeg. Ei venninne såret meg få ganger uten å tenke og jeg vil ikke skrive hva hun sa. Det var med vilje og hun ønsket å heve seg over meg. Tiden går,hun fikk sine problemer å bryne seg på og jeg klarte å føde to friske barn. Ditt barn er frisk og rask og vokser fint. Det er det viktigste.

 

Anonymous poster hash: 507db...804

[Anonym bruker]

Altså, i løpet av et liv møter du et drøss med folk som sier, bevisst eller ubevisst, fullstendig idiotiske ting. Det er ikke til å unngå.

Du må jo bare avfeie det som idioti og ikke la det gå inn på deg.

 

Anonymous poster hash: 5eda8...36c

[Anonym bruker]

Jeg tror at når man har små barn, spesielt førstemann, møter man flere ganger personer som sier ting som sårer.. Noen kanskje for å fremheve seg selv og tror de vet alt og kan alt best - andre skjønner bare ikke at det sårer.

 

Jeg delammer, hadde tenkt å fullamme men har ikke nok melk. Når vi da var innom apoteket etter den ene vektkontrollen (som ikke gikk bra, var da det ble avgjort at jeg måtte gi tillegg, og jeg var lei meg pga jeg ikke hadde skjønt "for lenge siden" at han gråt av sult, når han ikke ville ha mer pupp. Visste ikke at det var "tomt"), begynte mini og gråte, og apotekansatt sa "åh daaakar, får du ikke mat av mamman din du da?"... Timingen var perfekt - tårene sprutet!

 

Fått kommentar fra familiemedlem også om at mini virker så sulten, hun maste om at vi måtte begynne med grøt når han var 2.5 mnd. Ble bare provosert..

 

Jeg får tusen "gode råd" uten at jeg har bedt om det. Alt fra at det var min feil at mini fikk kolikk fordi jeg trøstet han for fort (noe med at hvis han fikk skrike mer gjennom dagene så fikk han opp lufta ), til at han ikke bør få sove på meg (som nyfødt), og at sålenge han hadde fått mat og ren bleie var det bare å la han skrike hvis han ikke ville sove - babyer måtte jo få skrike fra seg så de ble slitne vettu.

 

Jeg har lukket ørene totalt for gode (uvelkomne) råd, kommentarer jeg blir fornærmet av og andres selvskryt. Jeg gjør det jeg føler er riktig for MITT barn! Og mitt barn har det faktisk veldig godt.

 

Hi, jeg er sikker på ditt barn får like mye nærhet som hennes, selvom ditt barn ikke får det via amming. At ditt barn er mer robust/tøffere betyr ikke at det ikke er like knyttet til deg - barnet er tøff nok til å leke alene, det er trygg på at det er ok, og vet at du er der og passer på selvom det ikke sitter på fanget ditt. Barn er ulike, enkelt og greit

 

Forresten kjenner jeg på like mye nærhet når jeg gir flaske som når jeg ammer... Det er fortsatt jeg som gir barnet mat (må forøvrig innrømme at det negative med å gi flaske er at "alle andre" maser om å få gi...), vi har kroppskontakt, koser og duller.. Trenger ikke en brystvorte for å få nærhet til barnet mitt og det vet du selv HI, ikke la denne venninnen få deg til å føle noe annet.

 

Anonymous poster hash: f5d73...865