Hva krever dere som foreldre av lærerne til ungene?

[Anonym bruker]

Synes jeg leser stadig vekk om lærere som er utslitt i jobben. At jobben som kontaktlærer er pyton og at mye av tiden deres går bort i "tull". Og ofte blir kravstore foreldre nevnt som en av årsakene. Men hva krever dere egentlig? Jeg har to unger på barneskolen, men har nesten aldri kontaktet læreren deres. De få gangene jeg har gjort det, har jeg sendt sms om han/hun kunne ringe meg når de fikk anledning. Hva menes egentlig med kravstore foreldre?

 

Anonymous poster hash: 8a99b...ac2

[Anonym bruker]

Synes jeg leser stadig vekk om lærere som er utslitt i jobben. At jobben som kontaktlærer er pyton og at mye av tiden deres går bort i "tull". Og ofte blir kravstore foreldre nevnt som en av årsakene. Men hva krever dere egentlig? Jeg har to unger på barneskolen, men har nesten aldri kontaktet læreren deres. De få gangene jeg har gjort det, har jeg sendt sms om han/hun kunne ringe meg når de fikk anledning. Hva menes egentlig med kravstore foreldre?Anonymous poster hash: 8a99b...ac2

Det er så mye å nevne at det blir umulig å si alt her. Det er jo ofte summen av ting som gjør at det blir for mye, ikke en, to eller tre enkeltforeldre, men at alle sammen krever noe og tror de er de eneste.

 

For meg er det at foreldre ikke forstår at vi har et liv utenom jobb som plager meg mest. Her er et knippe eksempler.

 

Jeg har hatt elever som strever med kronisk sykdom, og har foreldre som ringer til alle døgnets tider for å snakke om legebesøk, sykehusopphold, utprøving av medisiner etc. Altså da feks kl 22 om kvelden.

 

Jeg ble vekket en søndagsmorgen kl 09 av en mor som måtte finne ut om en statue barnet skulle skrive om til en stor fremføring neste dag, var i by X eller by Y (stod helt klart på arbeidsplanen).

 

En mor som ringte i 20-tiden en kveld fordi sønnen skulle øve seg på bollebaking til skolekjøkkenet neste dag, og hun MÅTTE få oppskriften med meg, for den hadde de rotet bort.

 

En mor som ringte og snakket i en time en kveld om bekymringen for datterens vekt, og hvordan jeg kunne oppmuntre til trim/kostholdsendring, men uten at barnet fikk vite at mor hadde ringt.

 

En mor som sendte meg meldinger på Messenger en sen kveld (er ikke venn med henne på Facebook) for å forlange møte før skoletid neste dag, om noe med datterens siste prøve.

 

En far som ringte sent på kvelden for å høre om det var prøve en spesiell dag uka etter (står på arbeidsplanen) fordi barnet nektet å fortelle det, og de ville be barnet fri den dagen.

 

And the list goes on.

 

Anonymous poster hash: 9ebec...92d

[Anonym bruker]

Jeg har et barn i første klasse, og har allerede nå gjort meg en del observasjoner av enkelte foreldre, særlig under felles foreldremøter. Noen har en nesten fiendtlig innstilling til skolen og læreren, nesten uansett hvilket tema vi diskuterer så kommer de samme foreldrene med kritiske spørsmål og har generelt en konfronterende fremtoning. Sitter med armene i kors over brystet og ser morske ut, mens de leter med lupe etter ting de kan konfrontere/kritisere læreren for. De tar enormt med plass og tid fra oss andre som ikke forstår hvorfor de føler behov for å ha denne fremtoningen. Har observert det samme blant foreldre i barnehagen, og jeg tar meg ofte i å undres hvordan lærere og barneansatte klarer å holde seg i skinnet. De må ha guders tålmodighet.

 

Kan forestille meg at denne typen foreldre krever vanvittig mye tid og energi.

 

Anonymous poster hash: 60690...523

[Anonym bruker]

Det er så mye å nevne at det blir umulig å si alt her. Det er jo ofte summen av ting som gjør at det blir for mye, ikke en, to eller tre enkeltforeldre, men at alle sammen krever noe og tror de er de eneste.

 

For meg er det at foreldre ikke forstår at vi har et liv utenom jobb som plager meg mest. Her er et knippe eksempler.

 

Jeg har hatt elever som strever med kronisk sykdom, og har foreldre som ringer til alle døgnets tider for å snakke om legebesøk, sykehusopphold, utprøving av medisiner etc. Altså da feks kl 22 om kvelden.

 

Jeg ble vekket en søndagsmorgen kl 09 av en mor som måtte finne ut om en statue barnet skulle skrive om til en stor fremføring neste dag, var i by X eller by Y (stod helt klart på arbeidsplanen).

 

En mor som ringte i 20-tiden en kveld fordi sønnen skulle øve seg på bollebaking til skolekjøkkenet neste dag, og hun MÅTTE få oppskriften med meg, for den hadde de rotet bort.

 

En mor som ringte og snakket i en time en kveld om bekymringen for datterens vekt, og hvordan jeg kunne oppmuntre til trim/kostholdsendring, men uten at barnet fikk vite at mor hadde ringt.

 

En mor som sendte meg meldinger på Messenger en sen kveld (er ikke venn med henne på Facebook) for å forlange møte før skoletid neste dag, om noe med datterens siste prøve.

 

En far som ringte sent på kvelden for å høre om det var prøve en spesiell dag uka etter (står på arbeidsplanen) fordi barnet nektet å fortelle det, og de ville be barnet fri den dagen.

 

And the list goes on.

 

Anonymous poster hash: 9ebec...92d

Skjønner at det er summen av alt, for dere lærere. Men forstår ikke hvorfor foreldrene tar det som en selvfølge at læreren er tilgjengelig 24/7. Derfor jeg spør, for jeg er litt nysgjerrig på å høre hvordan slike foreldre egentlig tenker.

 

Anonymous poster hash: 8a99b...ac2

[Anonym bruker]

Jeg har et barn i første klasse, og har allerede nå gjort meg en del observasjoner av enkelte foreldre, særlig under felles foreldremøter. Noen har en nesten fiendtlig innstilling til skolen og læreren, nesten uansett hvilket tema vi diskuterer så kommer de samme foreldrene med kritiske spørsmål og har generelt en konfronterende fremtoning. Sitter med armene i kors over brystet og ser morske ut, mens de leter med lupe etter ting de kan konfrontere/kritisere læreren for. De tar enormt med plass og tid fra oss andre som ikke forstår hvorfor de føler behov for å ha denne fremtoningen. Har observert det samme blant foreldre i barnehagen, og jeg tar meg ofte i å undres hvordan lærere og barneansatte klarer å holde seg i skinnet. De må ha guders tålmodighet.

Kan forestille meg at denne typen foreldre krever vanvittig mye tid og energi.Anonymous poster hash: 60690...523

Her setter du fingeren på noe viktig. For enkelte kan det virke som om det er om å gjøre å "ta" læreren.

 

Vi opplevde en stygg mobbesak i en klasse på skolen min for et par år siden. Dette var nettmobbing, og foregikk etter skoletid. Vi som skole tok det likevel veldig alvorlig, og vi (rektor/kontaktlærere) var i hyppig kontakt med politiet, og andre skoler med lignende saker. Alt ble gjort etter boka, og alle tiltak politiet foreslo ble fulgt av skolen. Alle.

 

Likevel ble vi lærere skjelt ut etter noter av foreldre (ikke foreldrene til den som ble mobbet) fordi vi løste saken feil. Vi fikk høre fra den ene forelderen at det ble tisket og hvisket om oss blant foreldrene, og at de var veldig misfornøyde med oss. Ikke bare hadde vi løst saken feil (dvs slik politiet ba oss), men vi hadde vist for mye følelser og ikke vært profesjonelle. Vi hadde ikke hatt like godt humør som vanlig, ikke vært sprudlende nok. Det var "uprofesjonelt" av oss å bli påvirket av saken.

 

Jeg gråt da jeg gikk hjem fra jobb den dagen, og hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 9ebec...92d

[Anonym bruker]

Jeg har et barn i første klasse, og har allerede nå gjort meg en del observasjoner av enkelte foreldre, særlig under felles foreldremøter. Noen har en nesten fiendtlig innstilling til skolen og læreren, nesten uansett hvilket tema vi diskuterer så kommer de samme foreldrene med kritiske spørsmål og har generelt en konfronterende fremtoning. Sitter med armene i kors over brystet og ser morske ut, mens de leter med lupe etter ting de kan konfrontere/kritisere læreren for. De tar enormt med plass og tid fra oss andre som ikke forstår hvorfor de føler behov for å ha denne fremtoningen. Har observert det samme blant foreldre i barnehagen, og jeg tar meg ofte i å undres hvordan lærere og barneansatte klarer å holde seg i skinnet. De må ha guders tålmodighet.

 

Kan forestille meg at denne typen foreldre krever vanvittig mye tid og energi.

 

Anonymous poster hash: 60690...523

Dette har jeg også lagt merke til. Foreldre som i utgangspunktet er kritiske nesten uansett. Synes det er en fryktelig rar holdning til skolen/barnehagen. Og vitner egentlig om dårlig folkeskikk.

Er derfor nysgjerrig på hva som foregår inni hodet på disse foreldrene. Det MÅ jo være noen slike på dette forumet... Siden "alle" lærere opplever slike foreldre hele tiden.

HI

 

Anonymous poster hash: 8a99b...ac2

[Anonym bruker]

Her setter du fingeren på noe viktig. For enkelte kan det virke som om det er om å gjøre å "ta" læreren.

 

Vi opplevde en stygg mobbesak i en klasse på skolen min for et par år siden. Dette var nettmobbing, og foregikk etter skoletid. Vi som skole tok det likevel veldig alvorlig, og vi (rektor/kontaktlærere) var i hyppig kontakt med politiet, og andre skoler med lignende saker. Alt ble gjort etter boka, og alle tiltak politiet foreslo ble fulgt av skolen. Alle.

 

Likevel ble vi lærere skjelt ut etter noter av foreldre (ikke foreldrene til den som ble mobbet) fordi vi løste saken feil. Vi fikk høre fra den ene forelderen at det ble tisket og hvisket om oss blant foreldrene, og at de var veldig misfornøyde med oss. Ikke bare hadde vi løst saken feil (dvs slik politiet ba oss), men vi hadde vist for mye følelser og ikke vært profesjonelle. Vi hadde ikke hatt like godt humør som vanlig, ikke vært sprudlende nok. Det var "uprofesjonelt" av oss å bli påvirket av saken.

 

Jeg gråt da jeg gikk hjem fra jobb den dagen, og hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 9ebec...92d

Herregud. FOLK!!!

Jeg tror, uten å være lærer selv, at læreryrket oppleves så belastende fordi man uansett ikke får gjort noe riktig. Det vil alltid være noen som klager og syter uten å se helheten. Folk som tror verden dreier seg rundt deres egen akse. Folk som mener seg berettiget til å ha meninger om og stille spørsmål ved absolutt ALT, selv ting de ikke har greie på.

Lærere er nok spesielt utsatte fordi de har med mange mennesker å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 60690...523

[Anonym bruker]

Dette har jeg også lagt merke til. Foreldre som i utgangspunktet er kritiske nesten uansett. Synes det er en fryktelig rar holdning til skolen/barnehagen. Og vitner egentlig om dårlig folkeskikk.

Er derfor nysgjerrig på hva som foregår inni hodet på disse foreldrene. Det MÅ jo være noen slike på dette forumet... Siden "alle" lærere opplever slike foreldre hele tiden.

HI

 

Anonymous poster hash: 8a99b...ac2

Tror ikke disse menneskene har selvinnsikt nok til å innse at de er en av disse konfliktmakerne. De føler seg nok berettiget til å være andres plageånder.

 

Anonymous poster hash: 60690...523

[Anonym bruker]

For meg er det summen av alle foreldrene. Noen trekker det alt for langt, mens de fleste er helt innafor og null problem.

 

Jeg har også møtt mange av de kritiske foreldrene og man kan bli matt av mindre. I et kull hadde vi to par foreldre som mente det var skolens ansvar å oppdra ungener.

 

Så alt i alt, summen av oppringninger (noen helt vanvittige) pluss de som mener vi gjør feil uansett blir det tungt.

 

Jeg gikk MANGE runder med meg selv før jeg tok PPU. Jeg elsker å undervise, å se ungdommene blomstre opp, prate om små og store problemer og ikke minst, skape gode klassemiljø, men...

 

Anonymous poster hash: 5b9e4...6ca

[Mamma_til_2]

Jeg mener helt klart at man skal respektere alles private tid og ta henvendelser i arbeidstiden, men noen tenker at kontaktlærer eller primærperson i bhg er tilgjengelig 24/7 og det er ikke bra.

[Anonym bruker]

Jeg er sitert en av de foreldrene dere synes er grusomt. Nå kontakter jeg svert sjelden lærerene. De har bare telefontid 45 minutter i uka så det harde sikkret seg mot, men jeg sier fra på foreldremøter om ting jeg synes er tåpelig på skolen. Jeg er negativ fordi DT er veldig mye holdningen til lærerene jeg ikke liker.

 

Så lenge lærerene stiller krav til oss foreldre må de godta at i stiller krav tilbake.

 

Anonymous poster hash: ca083...f91

[Anonym bruker]

Jeg er sitert en av de foreldrene dere synes er grusomt. Nå kontakter jeg svert sjelden lærerene. De har bare telefontid 45 minutter i uka så det harde sikkret seg mot, men jeg sier fra på foreldremøter om ting jeg synes er tåpelig på skolen. Jeg er negativ fordi DT er veldig mye holdningen til lærerene jeg ikke liker.

 

Så lenge lærerene stiller krav til oss foreldre må de godta at i stiller krav tilbake.

 

Anonymous poster hash: ca083...f91

Og du føler felles (?) foreldremøter er riktig arena til å komme med oppgulpet med alt du synes er "tåpelig" på skolen?

 

Anonymous poster hash: 60690...523

[Anonym bruker]

Og du føler felles (?) foreldremøter er riktig arena til å komme med oppgulpet med alt du synes er "tåpelig" på skolen?Anonymous poster hash: 60690...523

Når skulle vi ellers gjøre det?

 

Anonymous poster hash: ca083...f91

[Anonym bruker]

Når skulle vi ellers gjøre det?

 

Anonymous poster hash: ca083...f91

Det kan du ta med rektor eller spørre læreren om når dere har enesamtale med læreren og ungen deres.

Eller ta det opp med fau om det er noe du er missfornøyd med og har konstruktive måter å løse det på.

 

Anonymous poster hash: f95e7...bfa

[Anonym bruker]

Jeg har et barn i første klasse, og har allerede nå gjort meg en del observasjoner av enkelte foreldre, særlig under felles foreldremøter. Noen har en nesten fiendtlig innstilling til skolen og læreren, nesten uansett hvilket tema vi diskuterer så kommer de samme foreldrene med kritiske spørsmål og har generelt en konfronterende fremtoning. Sitter med armene i kors over brystet og ser morske ut, mens de leter med lupe etter ting de kan konfrontere/kritisere læreren for. De tar enormt med plass og tid fra oss andre som ikke forstår hvorfor de føler behov for å ha denne fremtoningen. Har observert det samme blant foreldre i barnehagen, og jeg tar meg ofte i å undres hvordan lærere og barneansatte klarer å holde seg i skinnet. De må ha guders tålmodighet.

 

Kan forestille meg at denne typen foreldre krever vanvittig mye tid og energi.

 

Anonymous poster hash: 60690...523

 

Dette er også min erfaring. Erfarer også at "kverulantene" bruker mye tid og utestemme på de små tingene. Utrolig kjedelig og trøttende.

 

Anonymous poster hash: f2006...83b

[Anonym bruker]

 

Det kan du ta med rektor eller spørre læreren om når dere har enesamtale med læreren og ungen deres.

Eller ta det opp med fau om det er noe du er missfornøyd med og har konstruktive måter å løse det på.

 

Anonymous poster hash: f95e7...bfa

Så lenge det er saker som angår hele trinnet og som læreren er ansvarlig for mener jeg foreldremøte er det beste formet å ta opp saker på. Hva skulle ellers være poenget med slike møter?

Rektors jobb ville jo også blitt ganske håpløs om alle foreldre skulle gå til henne med alt i steden for å ta det direkte med lærer.

 

 

Anonymous poster hash: ca083...f91

[Anonym bruker]

Jeg er nok en krevende mor. Har et barn med diagnose som gjør at barnet trenger assistent hver dag. Vi har et ark som assistenten fyller ut hver dag hvor vi får oppdatering om hvordan det har gått på skolen - både faglig og sosialt. Har barnet en dårlig dag på skolen får vi det igjen hjemme så vi er avhengig av å få tilbakemelding. Hvis assistenten er syk ser vi vanligvis store forandringer (til det negative) og læreren har ikke nok kapasitet til å følge opp barnet tilstrekkelig. Noen ganger har vi ikke fått beskjed om episoder på skolen (barnet forteller noen ganger selv) og da sender jeg sms til læreren for å få en oppklaring og informere. Informerer læreren (før skoletid) om barnet har fått for lite søvn eller noe annet er dårlig da de må da tilpasse dagen deretter. Jeg gir beskjed om at de må bruke datamaskinen mer i læringen (rektor innvilget dette da barnet ikke skrev for hånd), men tar det kun opp på foreldresamtalene 2 ganger i året samt med assistent de gangene barnet er frustrert. Følger ikke lekseplan og har egen opplæringsplan (bl.a ingen lekser). Går alt i alt så greit som det går an å få det, men det krever jo mange ressurser av både assistent, men også av læreren når assistenten ikke er der.

 

Anonymous poster hash: 348c7...3e6

[Anonym bruker]

Jeg er nok en krevende mor. Har et barn med diagnose som gjør at barnet trenger assistent hver dag. Vi har et ark som assistenten fyller ut hver dag hvor vi får oppdatering om hvordan det har gått på skolen - både faglig og sosialt. Har barnet en dårlig dag på skolen får vi det igjen hjemme så vi er avhengig av å få tilbakemelding. Hvis assistenten er syk ser vi vanligvis store forandringer (til det negative) og læreren har ikke nok kapasitet til å følge opp barnet tilstrekkelig. Noen ganger har vi ikke fått beskjed om episoder på skolen (barnet forteller noen ganger selv) og da sender jeg sms til læreren for å få en oppklaring og informere. Informerer læreren (før skoletid) om barnet har fått for lite søvn eller noe annet er dårlig da de må da tilpasse dagen deretter. Jeg gir beskjed om at de må bruke datamaskinen mer i læringen (rektor innvilget dette da barnet ikke skrev for hånd), men tar det kun opp på foreldresamtalene 2 ganger i året samt med assistent de gangene barnet er frustrert. Følger ikke lekseplan og har egen opplæringsplan (bl.a ingen lekser). Går alt i alt så greit som det går an å få det, men det krever jo mange ressurser av både assistent, men også av læreren når assistenten ikke er der.

 

Anonymous poster hash: 348c7...3e6

Da er det jo ikke du som som mor som er krevende, men barnet som krever ekstra av skolen. Det er jo helt innafor.

Og at ting sklir ut når assistenten er syk antar jeg at du har forståelse for. Kan jo ikke forvente at læreren skal klare å påta seg en full stilling i tillegg til sin egen. Når min kollega er syk så klarer ikke jeg å fullføre alle mine oppgaver i tillegg til hennes.

 

Anonymous poster hash: 60690...523

[Anonym bruker]

Så lenge det er saker som angår hele trinnet og som læreren er ansvarlig for mener jeg foreldremøte er det beste formet å ta opp saker på. Hva skulle ellers være poenget med slike møter?

Rektors jobb ville jo også blitt ganske håpløs om alle foreldre skulle gå til henne med alt i steden for å ta det direkte med lærer.

 

 

Anonymous poster hash: ca083...f91

Jeg har inntrykk av at det er kun disse foreldrene som mener alle sakene de tar opp gjelder alle på trinnet og ikke de andre forrldrene.

Enkelte foreldre bruker veldig mye av andres tid på helt unyttige saker.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f95e7...bfa

[Anonym bruker]

Synes jeg leser stadig vekk om lærere som er utslitt i jobben. At jobben som kontaktlærer er pyton og at mye av tiden deres går bort i "tull". Og ofte blir kravstore foreldre nevnt som en av årsakene. Men hva krever dere egentlig? Jeg har to unger på barneskolen, men har nesten aldri kontaktet læreren deres. De få gangene jeg har gjort det, har jeg sendt sms om han/hun kunne ringe meg når de fikk anledning. Hva menes egentlig med kravstore foreldre?

 

Anonymous poster hash: 8a99b...ac2

 

 

Jeg krever at:

læreren kan faget sitt godt

læreren behandler barnet mitt med respekt

læreren gir tydelige beskjeder til barna om lekser, prøver, sammenkomster, nødvendig utstyr og lignende

læreren tar barnet på alvor i situasjoner med for eksempel mobbing, hvis barnet ikke har forstått det læreren har sagt, sliter med ett bestemt fag og så videre

 

Synes ikke at det er så veldig urimelige krav i grunn.

 

Anonymous poster hash: 1efcb...f3d

[Luksusdyret]

Her setter du fingeren på noe viktig. For enkelte kan det virke som om det er om å gjøre å "ta" læreren.

 

Vi opplevde en stygg mobbesak i en klasse på skolen min for et par år siden. Dette var nettmobbing, og foregikk etter skoletid. Vi som skole tok det likevel veldig alvorlig, og vi (rektor/kontaktlærere) var i hyppig kontakt med politiet, og andre skoler med lignende saker. Alt ble gjort etter boka, og alle tiltak politiet foreslo ble fulgt av skolen. Alle.

 

Likevel ble vi lærere skjelt ut etter noter av foreldre (ikke foreldrene til den som ble mobbet) fordi vi løste saken feil. Vi fikk høre fra den ene forelderen at det ble tisket og hvisket om oss blant foreldrene, og at de var veldig misfornøyde med oss. Ikke bare hadde vi løst saken feil (dvs slik politiet ba oss), men vi hadde vist for mye følelser og ikke vært profesjonelle. Vi hadde ikke hatt like godt humør som vanlig, ikke vært sprudlende nok. Det var "uprofesjonelt" av oss å bli påvirket av saken.

 

Jeg gråt da jeg gikk hjem fra jobb den dagen, og hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 9ebec...92d

 

 

La meg gjette, det var mobbernes foreldre som satt i gang hetsekampanjen og hvisking mot dere?

[Anonym bruker]

Jeg er nok en krevende mor. Har et barn med diagnose som gjør at barnet trenger assistent hver dag. Vi har et ark som assistenten fyller ut hver dag hvor vi får oppdatering om hvordan det har gått på skolen - både faglig og sosialt. Har barnet en dårlig dag på skolen får vi det igjen hjemme så vi er avhengig av å få tilbakemelding. Hvis assistenten er syk ser vi vanligvis store forandringer (til det negative) og læreren har ikke nok kapasitet til å følge opp barnet tilstrekkelig. Noen ganger har vi ikke fått beskjed om episoder på skolen (barnet forteller noen ganger selv) og da sender jeg sms til læreren for å få en oppklaring og informere. Informerer læreren (før skoletid) om barnet har fått for lite søvn eller noe annet er dårlig da de må da tilpasse dagen deretter. Jeg gir beskjed om at de må bruke datamaskinen mer i læringen (rektor innvilget dette da barnet ikke skrev for hånd), men tar det kun opp på foreldresamtalene 2 ganger i året samt med assistent de gangene barnet er frustrert. Følger ikke lekseplan og har egen opplæringsplan (bl.a ingen lekser). Går alt i alt så greit som det går an å få det, men det krever jo mange ressurser av både assistent, men også av læreren når assistenten ikke er der.Anonymous poster hash: 348c7...3e6

Du forventer vel ikke at læreren skal endre hele undervisningsopplegget for alle pga ditt barn har fått for lite søvn? Assistenten får ta seg av ditt barn og læreren får ta seg av de andre

 

Anonymous poster hash: ed745...75f

[Anonym bruker]

Jeg er nok en krevende mor. Har et barn med diagnose som gjør at barnet trenger assistent hver dag. Vi har et ark som assistenten fyller ut hver dag hvor vi får oppdatering om hvordan det har gått på skolen - både faglig og sosialt. Har barnet en dårlig dag på skolen får vi det igjen hjemme så vi er avhengig av å få tilbakemelding. Hvis assistenten er syk ser vi vanligvis store forandringer (til det negative) og læreren har ikke nok kapasitet til å følge opp barnet tilstrekkelig. Noen ganger har vi ikke fått beskjed om episoder på skolen (barnet forteller noen ganger selv) og da sender jeg sms til læreren for å få en oppklaring og informere. Informerer læreren (før skoletid) om barnet har fått for lite søvn eller noe annet er dårlig da de må da tilpasse dagen deretter. Jeg gir beskjed om at de må bruke datamaskinen mer i læringen (rektor innvilget dette da barnet ikke skrev for hånd), men tar det kun opp på foreldresamtalene 2 ganger i året samt med assistent de gangene barnet er frustrert. Følger ikke lekseplan og har egen opplæringsplan (bl.a ingen lekser). Går alt i alt så greit som det går an å få det, men det krever jo mange ressurser av både assistent, men også av læreren når assistenten ikke er der.

 

Anonymous poster hash: 348c7...3e6

Du er ikke en krevende mor! Som en over her sa, du har et barn som krever ekstra oppfølging. Det er elever som feks ditt barn, som gjør at ihvertfall jeg som lærer strekker meg langt, også på tider av døgnet det kanskje ikke er vanlig å kontakte læreren.

 

Det er helt andre foreldre (tror jeg), HI og jeg tenker på. At man strekker seg langt for feks ditt barn skulle bare mangle!

 

 

Anonymous poster hash: a4ff4...911

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av at det er kun disse foreldrene som mener alle sakene de tar opp gjelder alle på trinnet og ikke de andre forrldrene.

Enkelte foreldre bruker veldig mye av andres tid på helt unyttige saker.Anonymous poster hash: f95e7...bfa

Alle er selvfølgelig ikke enige i hva som er viktige saker og hva som er kverulering. Jeg tok for eksempel opp en gang hvordan skolen, og spessielt to lærere gjorde forskjell på gutter og jenter. I gymtimene ble de delt i guttegruppe og jentegruppe. Guttene spilte fotball og jentene danset. Da de skulle lage navneskilt måtte jentene ha rosa ark og guttene blått, i SFO-tiden ble gruppen kjønnsdelt konsekvent, det ble avholdt foreldremøter for bare gutteforeldre og andre møter for bare jenteforeldre osv. Noen synes det var en god måte å behandle barna på mens det store flertallet var enig i at det ikke var ok, selv om det var lettvint for foreldrene. En god del viste ikke om hvor gjennomgripende forskjellsbehandlingen var før det kom frem.

En annen gang var det snakk om mobbeprogrammer. Da var det en som kom med innspill på at opplegget skolen kjørte ikke hadde noen effekt og hva var da vitsen? Det spørsmålet ble direkte sablet av lærer og var tydligvis ikke noe det var lov å si. Det er ikke rart foreldre ser på foreldremøter som meningsløst når skolen ikke er interessert i noen form for diskusjon.

 

Anonymous poster hash: ca083...f91

[Anonym bruker]

Alle er selvfølgelig ikke enige i hva som er viktige saker og hva som er kverulering. Jeg tok for eksempel opp en gang hvordan skolen, og spessielt to lærere gjorde forskjell på gutter og jenter. I gymtimene ble de delt i guttegruppe og jentegruppe. Guttene spilte fotball og jentene danset. Da de skulle lage navneskilt måtte jentene ha rosa ark og guttene blått, i SFO-tiden ble gruppen kjønnsdelt konsekvent, det ble avholdt foreldremøter for bare gutteforeldre og andre møter for bare jenteforeldre osv. Noen synes det var en god måte å behandle barna på mens det store flertallet var enig i at det ikke var ok, selv om det var lettvint for foreldrene. En god del viste ikke om hvor gjennomgripende forskjellsbehandlingen var før det kom frem.

En annen gang var det snakk om mobbeprogrammer. Da var det en som kom med innspill på at opplegget skolen kjørte ikke hadde noen effekt og hva var da vitsen? Det spørsmålet ble direkte sablet av lærer og var tydligvis ikke noe det var lov å si. Det er ikke rart foreldre ser på foreldremøter som meningsløst når skolen ikke er interessert i noen form for diskusjon.Anonymous poster hash: ca083...f91

Ikke lettvint for foreldrene, lettvint for lærerene.

 

Anonymous poster hash: ca083...f91