Tilbakevendende depresjon

[Anonym bruker]

Flere som plages med dette evt har noen råd? Jeg er ikke helt nede nå men kjenner symptomene..er så lei..hvorfor må jeg få denne dritten hele tiden? Det rives mellom to leirer i hodet mitt nå, den fornuftige som vet hva heh må gjøre nå for å ikke falle sammen: spis sunt, tren/gå tur, gjør ting som gir meg glede, jobb mindre, stress ned osv...på den andre siden er det depresjonen som sier jeg orker ikke, det er ingen vits, dette kommer jo bare tilbake igjen og igjen..spiser sjokolade, ligger på sofaen, føler meg verdiløs og uelsket, ville noen egentlig brydd seg om jeg ikke var her? Huff dette er så slitsomt, jeg er så sliten..av jobb, samboer, barna og disse negative tankene på toppen som trykker meg ned og gjør alt til enda mer slit. Vil bare sove, vil bare være alene.

 

Anonymous poster hash: 252d2...49b

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg er pårørende og har en far som sliter med tilbakevendende depresjon. Akkurat slik du beskriver det er min oppfatning av at han har det. Når han begynner å bli syk er det spesielt trening ute i frisk luft som gjør at han blir mye bedre, men så er det akkurat som om depresjonen har større grep og får han til å la vær. Det er utrolig frustrerende for de rundt ham å se at han gjør dette igjen og igjen. (Jeg tror også at det er en grunn til at andre ikke forstår denne psykiske lidelsen.)

 

MEN, få hjelp NÅ! Min erfaring er at det er akkurat nå du kan snu det og at det er mye enklere nå enn litt senere når depresjonen har større grep. Det er faktisk bevist at de som sliter med mye depresjon får en endring i hjernen (når de blir gamle) der tiltakslysten er varig redusert. Og det er akkurat nå du trenger tiltakslysten, ironisk nok.. Jeg har selv vært til psykolog og fant en dyktig en som hjalp meg utrolig mye, min far har ikke vært like heldig. Han vet at det er sol, frisk luft og mosjon som hjelper, så min innstendige bønn er å komme deg opp av sofaen og ut i frisk luft! Det er sykdommen som snakker og den vil at du skal bli syk, men det vil ikke du! Gjør det som hjelper. Det er fortsatt du som styrer og ikke den!

 

God klem!

Anonymous poster hash: 5004d...f50

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å skrive til meg. Jeg gråt da jeg leste det og har sovet siden. Våknet nå og føler meg faktisk litt bedre..utslitt og behov for å sove, men vet jeg må opp og i aktivitet for meg selv og de rundt meg. Du har rett, jeg må ta tak i det nå før det blir verre. Vet ikke helt hvordan men skal prøve å gjøre de "rette tingene" og håpe det snur. Være ærlig med samboer om hvordan jeg har det og håpe han kommer med litt bekreftelse til meg, jeg trenger det så sårt nå, men er redd for at jeg bare er en belastning. Igjen takk for at du svarte meg <3

 

Anonymous poster hash: 252d2...49b

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Du er ikke alene. Sender deg en stor klem ❤️💪🏻

 

Anonymous poster hash: 48237...a6f

[Anonym bruker]

Sender deg en styrkeklem! Kunne skrevet det der selv..

 

Anonymous poster hash: 1a583...449

[Anonym bruker]

Klem til deg! Har det slik jeg også. Det er håpløst:(

 

Anonymous poster hash: cfa16...a56

[Anonym bruker]

Trist å høre at det er flere som har det slik men setter pris på støtten. Man mister jo motivasjon og driv til slutt når det bare kommer igjen og igjen.. Takk gud for barna, det er de som holder meg oppe når jeg ikke ser noen grunn til å holde meg oppe for meg selv...samtidig har jeg kjempedårlig samvittighet overfor dem og samboer når jeg har dårlige perioder. Legen sier jeg har "en sårbarhet i meg" som gjør at jeg kan få depresjon når livet blir tøft, jeg blir for sliten osv..høres ikke særlig oppløftende ut..da må jeg bare leve sånn da, for livet er jo ikke akkurat enkelt og bare fyllt med oppturer..

 

Anonymous poster hash: 252d2...49b