Fikk så vondt av dattera mi i dag... :-(

[Anonym bruker]

Det har ikke pleid å være noe stort problem å levere henne i barnehagen. Hun vil at jeg skal bære henne inn, og så klamrer hun seg til meg til noen tar henne i armene eller på fanget. Men straks de gjør det har det vært greit. Hun har ikke grått eller noe da og vinket hadet. (Hun er 2 år og 11 mnd). 

Så i forrige uke når faren leverte gråt hun og ville ikke at han skulle gå, noe som aldri har skjedd når han leverer (hun er veldig mammadalt, og pleier ikke bry seg så mye når  han går hverken i bhg eller hjemme). 

Så i morges var hun glad for at vi skulle trille vogn til barnehagen, men siden hun var litt stille på turen, spurte jeg henne når vi var framme om alt var bra. Da sa hun nei, men ville ikke si noe mer om hva som ikke var bra.

Så når vi kom inn prøvde hun å komme seg opp i armene mine med en gang. 

Vi kom oss inn, men hun ville absolutt ikke til noen andre. Det endte med at jeg måtte rive henne løs fra meg og gi henne til en av de voksne, mens hun hylte og sprellet og sa "mamma, ikke gå fra meg!". 

Det var ganske vondt å gå fra henne. Hun har jo ikke pleid å gråte ved levering. 

Storebroren hennes var slik etter hver sommer- og juleferie, men hun har aldri vært slik. Og nå har hun jo ikke vært borte fra barnehagen noe lenge eller at det er noe spesielt som annet som har skjedd. 

 

Det er så vanskelig at hun er så liten slik at det ikke går an å få en forklaring fra henne på hva det er som skjer. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. 

 

Noe som har endret seg litt i det siste da er at ped.leder mente jeg burde la henne gå selv inn i steden for å bære henne inn. Det fungerte ikke så bra, for hun prøvde bare å klatre på meg eller finne noe å klatre på for å komme seg opp og begynte å gråte når jeg gikk inn uten å løfte henne opp. Så da gråt hun litt hver dag ved levering. Men ikke like mye som i dag. Det gikk greit der også bare vi kom oss inn og hun fikk et fang. Etter å ha prøvd det i to uker, gikk vi tilbake til at jeg kan bære henne inn og så gi henne fra meg inne. Jeg aner jo ikke om dette kan ha noe med saken å gjøre. 

 

Jeg syns det er vanskelig å vite om hun trives i barnehagen. Tilbakemeldingene er jo at hun gjør det. Hun er veldig sosial, leker med mange, virker trygg på de voksne. 
En ting ped.leder kommenterte på foreldresamtalen nå sist var at hun har begynt å gjemme seg bort når hun er lei seg. Dette er vel kanskje ikke et bra tegn?

 

Hva gjør jeg? Noe å gjøre?

 

 

Anonymous poster hash: d6aae...5b7

[Anonym bruker]

Jenta er 3 år, (2 år og 11 måneder viser at du er på babystadiet enda med henne)

 

Du må få slutt på bæringen. 3 åringer kan gå selv fra bil/vogn/buss og inn i barnehagen.

 

Sett av litt tid til kos før dere går, feks sitte på fanget og lese en bok. La henne kle på seg selv (med litt hjelp) og så til barnehagen.

 

Avtal med henne på forhånd at i morgen så skal dere gjøre slik: gå inn fra bil/vogn mens hun kan holde deg i hånda. Hun kler av seg og henger klærne på plassen, du kan hjelpe henne litt. En klem og så vinker hun hadet i et vindu eller fra frokostbordet.

 

Det er mange barn i barnehagen og en så stor jente kan ikke forvente å få sitte på fanget til den ansatte hver morgen, kanskje andre barn også trenger et fang? Men hun skal selvsagt bli sett, hørt og tatt godt imot av de ansatte hver dag.

 

Anonymous poster hash: f1ff0...e51

[Elisun]

Veldig enig med hun over. Hun er ikke "liten" lengre. Og jo, hun forstår veldig mye. Snakk med henne. Ikke undervurder. Og hun er ingen baby. Må ikke dulle så mye med henne.

[Anonym bruker]

Signerer de over. Hun er faktisk tre år. Bæring må opphøre umiddelbart og hun forstår mye.

Selvsagt har jeg full forståelse for at dette er sårt for begge. Jeg ville vel fått far til å levere en stund nå. På meg virker det som du gir litt næring til frykten hennes.

 

Anonymous poster hash: bf766...cfa

[Anonym bruker]

Hva med å lage et belønningssystem? Sett opp klistremerker på en kalender hver gang dere kommer hjem når hun har vært flink. Når hun har fått fylt opp for 5 dager kan hun få en premie. 

 

Treåringer er store og jeg tror nok at hun er klar til å gå inn selv på sine egne ben, slik de andre her sier

Anonymous poster hash: c644e...1f0

[❤lille stjerne❤]

Dere som mener at hun ikke må bæres fordi hun er nesten 3 år, hvorfor det? 3 år er ikke sååå stor synes jeg og hvis jenta er så desperat etter å bli båret så trenger hun kanskje det. Høres ut som en litt forsiktig jente som trenger trygghet. Og selvom 3 åringer kan gå selv så er ikke vogn så dumt i noen tilfeller. Kanskje de har det travelt, at det er langt å gå eller trafikkert. Hvis valget står mellom å mase og dra i en somlete unge om morgenen eller å sette henne i vogna og komme seg avgårde, så er det ok å bruke vogn. Barn er forskjellige og utvikler seg forskjellig. Hvis vi prøver å tvinge fram ting hjelper det sjelden. Jeg har en jente på snart 2 år som er veldig uredd og selvstendig og som jeg slett ikke får til å sitte på armen eller i vogna lenger, sånn er hun og sånn er det.

[Anonym bruker]

Jeg var selv som datteren din. Min datter er motsatt, veldig selvstendig og tøff.

 

Det som har hjulpet (og fortsatt hjelper!) for meg som følsom og usikker, og som jeg ser hjelper for andre også, er om voksne er rolige og trygge i situasjonen, og ikke utstråler noen usikkerhet/utrygghet/redsel selv. Og er konsekvente. Før dere går i barnehagen snakker du om at dere ikke skal bære. Ikke på en spørrende/forvirrende måte eller med mange ord eller kanskje/hvis-atte osv, bare klart og tydelig men med en blid stemme. Nå er du stor jente så du skal få gå inn til barnehagen helt selv. Da kommer Linnea og Liam (er det ikke det de andre barna heter da ;-)) til å se hvor flink du er!

 

Og vær tydelig, rolig og klar, ikke kjefte, klage eller true, ikke la deg affisere av gråtingen, du kan evt si at det er lov å være lei seg, men at du ikke kan bære henne lenger, hun er stor jente og kan gå selv

 

Ikke la henne høre at du er usikker/bekymret for henne. Ikke snakkende barnehageansatte eller andre om det så hun hører/forstår. Ikke sett henne i en offerrolle.

 

Dette går bra <3

 

Anonymous poster hash: 0db8c...d6c

[Anonym bruker]

Jeg var selv som datteren din. Min datter er motsatt, veldig selvstendig og tøff.

 

Det som har hjulpet (og fortsatt hjelper!) for meg som følsom og usikker, og som jeg ser hjelper for andre også, er om voksne er rolige og trygge i situasjonen, og ikke utstråler noen usikkerhet/utrygghet/redsel selv. Og er konsekvente. Før dere går i barnehagen snakker du om at dere ikke skal bære. Ikke på en spørrende/forvirrende måte eller med mange ord eller kanskje/hvis-atte osv, bare klart og tydelig men med en blid stemme. Nå er du stor jente så du skal få gå inn til barnehagen helt selv. Da kommer Linnea og Liam (er det ikke det de andre barna heter da ;-)) til å se hvor flink du er!

 

Og vær tydelig, rolig og klar, ikke kjefte, klage eller true, ikke la deg affisere av gråtingen, du kan evt si at det er lov å være lei seg, men at du ikke kan bære henne lenger, hun er stor jente og kan gå selv

 

Ikke la henne høre at du er usikker/bekymret for henne. Ikke snakkende barnehageansatte eller andre om det så hun hører/forstår. Ikke sett henne i en offerrolle.

 

Dette går bra <3

 

Anonymous poster hash: 0db8c...d6c

Enig med både d6c og lille stjerne. "Bæring må opphøre umiddelbart"; passer kanskje hvis man oppdrar barn i bootcamp😳 Men hun begynner å bli stor, og klare grenser og en sikker og trygg mamma vil være godt.

 

Anonymous poster hash: 5e9de...0a2

[Anonym bruker]

Enig med både d6c og lille stjerne. "Bæring må opphøre umiddelbart"; passer kanskje hvis man oppdrar barn i bootcamp😳 Men hun begynner å bli stor, og klare grenser og en sikker og trygg mamma vil være godt.

 

Anonymous poster hash: 5e9de...0a2

Poster litt kjapt. Gi henne gleden og mestringsfølelsen av å bli litt stor. Snakk trygt til henne og andre mens hun hører. Til syvende og sist er det du som er mor og som kjenner jenta best, men lytt til de ansatte og tenk på hva de sier. Med positiv forsterkning kan du gjøre datteren din stolt over at hun er en av de store som går inn selv.

 

Anonymous poster hash: 5e9de...0a2

[Anonym bruker]

Jeg skulle jo gjerne ønsket at hun bare gikk inn selv. Hun gjorde det da hun gikk på småbarnsavdeling! Da bare løp hun rett inn og ville leke med de andre som var der. Men det er dette året på storbarn som hun har villet bli båret inn. Og jeg prøvde jo i to uker å leie henne inn. Det gikk ikke en eneste dag. Jeg måtte dra henne med meg inn, mens hun gråt og prøvde sitt beste for å stoppe meg fra å gå inn og å klatre på meg. 

Det var vel derfor jeg ikke syntes det fungerte så bra, siden før jeg begynte med det gråt hun ikke i det hele tatt om morgenen, mens de to ukene vi prøvde det, gråt hun hver dag.

Men hvor lenge synes dere at bør jeg fortsette å prøve å leie henne inn?

 

Jeg er forresten veldig klar over at hun ikke er en baby. Jeg sa vel bare 2 år og 11 mnd pga at det er stor forskjell på en unge som er straks 3 og en som er straks 4. 

HI

Anonymous poster hash: d6aae...5b7

[Anonym bruker]

Min gutt har nettopp fylt 3 år. Enkelte dager må jeg bære han inn. Ikke fordi han er lat, men fordi han trenger den tryggheten når vi går inn på avdelingen. Jeg er også pedagog og synes det er fryktelig å skulle avvise barn på det viset når de er sårbare.

 

Anonymous poster hash: a77d8...219

[Anonym bruker]

Tenker at her var det et voldsomt fokus på bæring eller ikke bæring. Tror ikke det er riktig å lage noe veldig fokus på det. Jenta vil nok slutte å ville bæres når hun er klar for det. Noen ganger trenger barn å bli båret uansett om de er to eller fire. Ser rett som det er at store barn blir båret inn i barnehagen, kun for kosens skyld. Eller fordi de føler for det. Tenker at jenta syns det er litt utrygt enda i gruppen med store barn, dette kommer til å rette seg.

 

Anonymous poster hash: ce4e7...cd5

[anonomous]

Så hun har begynt på storbarnsavdeling i år? Da vil nok dette rette seg litt etterhvert. Men ville oppmuntret til å gå selv hver dag inn. Men om hun ikke vil så bærer du. Spør henne før dere går inn om hun vil holde hånden å gå inn, sier hun nei så sier du bare, nei nei kanskje en annen dag da, så bærer du henne. Så gjør du dette ofte, til slutt vil hun nok gå selv. Og mest sannsynlig i løpet av høsten for da er ikke hun av de minste på småbarn lenger. Da blir hun nok litt tryggere og tøffere ha åpen dialog med ped.leder om hvordan det går og vurder å la far levere oftere

[Fru vims]

Skjønner ikke hvorfor det er så stor fokus på bæring eller ikke. Ja hun er ingen baby, og begynner å bli stor og hun klarer jo selvfølgelig å gå selv.Men høres ut som hun trenger å føle seg trygg å få nærhet. Og det syntes jeg barn skal få om de trenger det.

 

Har selv hatt barn så gråter når jeg har levert i bhg. Og vet hvor sårt det føles. Men hos mine barn har det gått over ganske fort. Og har og prøvd å gå så fort som mulig, drøyer man det blir det bare verre. Og det er ikke noe godt for barnet. Eller mammaen for den saks skyld. Det hjelper å vite at det stort sett går fort over.

 

Syntes ikke hun er for liten til å snakke om hvorfor hun reagerte slik. Prøv og hjelp henne til å sette ord på det. Ikke sikkert hun helt hvorfor hun var lei seg heller, det hender jo det og.

[Anonym bruker]

Dette handler da ikke om bæringen!!!!

Det er vondt å se barna være skikkelig lei seg.

Jeg har fire barn , med det ene barnet måtte jeg rett og slett ha ei ny innkjøring i bhg.

JA etter at han hadde gått i bhg.lenge,men byttet avd.

Personalet var kjempeskeptisk ,og det var vel jeg også....

Men jeg var nødt til å prøve noe ~ og forklarte barnet at jeg skulle være med i bhg først en hel dag, så litt kortere osv.

Som en helt ny start. Må bare si at dette ble veldig vellykket til tross for at jeg møte stor motstand hos de ansatte.

Fikk i ettertid skryt for å ha gjennomført dette.

Lykke til med datteren din, og bær inn hvis det er det som skal til.

Klem

 

Anonymous poster hash: c7fc8...7f8