Vanskelig, følelser, stebarn😔

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til 2 gutter som har forskjellige mødre.Har vært i livet deres siden de var 2 og 4 år(de er nå 12 og 14)...Jeg har aldri følt meg nær dem på en slik jeg egentlig vil.Vi har hatt mye problemer med mødrene deres(barnevernet er innblandet til begge mødrene pga de klarer ikke ta seg av dem)i tillegg til at de rett og slett gir blaffen i ungene sine så prater de mye stygt om oss og lyver.Ungene blir satt opp mot oss og tar adferden etter mødrene.Jeg skal ærlig innrømme at jeg mer en gang har ønsket at jeg ikke hadde innledet et forhold til en mann med 2 barn, men jeg kunne jo ikke vite at ting skulle bli på dette viset.Vi har i tillegg 2 barn.Samboeren har aldri hatt noe kjæresteforhold til noen av mødrene.Ingen av barna var planlagt og han sliter enda med det.Er mye irritert særlig på ene mammaen som skryter av at hun lurte han pga han har så mye penger.(ja, han burde ha brukt prevansjon og ikke stolt på henne!)gjort er gjort og han tar ansvar for det!(men jeg ser desverre at han ikke er knyttet til det ene barnet)...Begge barna bor fast hos oss, jeg hjelper dem med lekser, lager matpakker osv til dem, men føler at jeg ikke klarer nærme meg dem, jeg burde være voksen å se forbi at mødrene gjør og har gjort det de har gjort, men desverre "går det utover" ungene.De har jo oppførselen etter mødrene, de lyver om ting og de roter gjennom våre private ting(skuffer,skap...alt) og jeg har måttet gjemme det jeg er mest redd for.Ene barnet er i tillegg mye frekk i munnen og slår/klyper lillebroren når jeg ikke ser.Våre barn synes jeg er mye snillere mot -hans-barn enn dem og jeg ER det pga jeg orker ikke at de skal ringe mødrene og hylskrike at de må rydde eks.før de går ut.Da får jeg "kjeft"...våre barn på 3 og 7 år gjør mye i huset, mens de gjør ingenting.Orker ikke slå av hverken tv/lys/lader etc når de forlater huset heller...uff jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, men jeg er bare sliten!Kunne ønske jeg hadde eget hus hvor jeg og våre barn kunne få litt pusterom iblant.

 

Anonymous poster hash: c39dc...439

[Anonym bruker]

Beklager at det ikke er avsnitt, men det funker ikke på denne tlf...

 

Anonymous poster hash: c39dc...439

[Appelsinpiken]

Tenker at for det første må du slutte å forskjellsbehandle barna! Selvfølgelig utnytter de dette. Hva så om de ringer for å klage? Du er voksen og må være den voksne. Det er faktisk du som bestemmer! Har har vi (heldigvis) to hjem som samarbeider bra, men det hindrer ikke barnet i å prøve å lure oss med ting hun får lov til i det andre. Fra det lille du forteller virker det som om de to guttene utnytter situasjonen maksimalt, de er ikke dumme.

[Anonym bruker]

Våre private ting? :/

 

Anonymous poster hash: 51631...f9f

[Helene Harepus]

Våre private ting? :/

 

Anonymous poster hash: 51631...f9f

Det er vel høyst normalt at både barn og voksne har behov for et visst privatliv og å kunne ha sine ting i fred i eget hjem uten at andre snoker (og stjeler)?

[Anonym bruker]

Våre private ting? :/

 

Anonymous poster hash: 51631...f9f

Ja.

Mitt undertøy er foreksempel mine private ting. Det samme er sexleketøyet mitt, smykkene mine, søljene til bunaden, maleriet bestefaren min har malt, verdens beste mamma-koppen som ble malt i barnehagen. Det er også en drøss med ting som er mannens private ting. Ungene har også sine private ting. Det er jo helt utrolig.. 🙄

 

Anonymous poster hash: a822b...1ee

[Anonym bruker]

Ja, jeg er voksen og burde iallefall bestemme!Jeg er bare så sliten av all dramaet de mammaene skaper.Ene gutten sliter med aggresjon og slamrer dører og kaster ting når han blir sint.Hvis han får nei hos meg til noe så ringer han mammaen sin med en gang og hyyyylskriket for hvor slemme vi er og han hater å være her!Og det hun da gjør er å "kjefte" på oss for å ha grenser til gutten!😱Deretter går hun rundt til alle hun kjenner og lyver om oss og setter oss i et dårlig lys😖Jeg bare orker ikke!!Synes voksne folk kan samarbeide, men desverre...Angående private ting gjelder det: tamponger,bind, sminken min, hårvoksen til far, de har funnet kondomer de har det veldig gøy med å tre over hidet osv...slike private ting!Jeg blir helt matt!😭

 

Anonymous poster hash: c39dc...439

[Anonym bruker]

Tre over hodet skulle det stå ang.kondomene(er visst et par kompiser som har funnet på det trikset!)

 

Anonymous poster hash: c39dc...439

[Anonym bruker]

Helt ærlig så hadde ikke jeg orket å leve sånn. Tror jeg hadde tatt med meg mine to barn og flyttet, så fikk pappaen ta mer ansvar for sine to særkullsbarn. Jeg vet det ikke er politisk korrekt, men tror ikke jeg hadde holdt ut slik. Sånn det er nå er jo alle fire barna og dere voksne ulykkelige.

 

Anonymous poster hash: b460f...316

[*Miss Marple*]

Ja, jeg er voksen og burde iallefall bestemme!Jeg er bare så sliten av all dramaet de mammaene skaper.Ene gutten sliter med aggresjon og slamrer dører og kaster ting når han blir sint.Hvis han får nei hos meg til noe så ringer han mammaen sin med en gang og hyyyylskriket for hvor slemme vi er og han hater å være her!Og det hun da gjør er å "kjefte" på oss for å ha grenser til gutten!😱Deretter går hun rundt til alle hun kjenner og lyver om oss og setter oss i et dårlig lys😖Jeg bare orker ikke!!Synes voksne folk kan samarbeide, men desverre...Angående private ting gjelder det: tamponger,bind, sminken min, hårvoksen til far, de har funnet kondomer de har det veldig gøy med å tre over hidet osv...slike private ting!Jeg blir helt matt!😭

 

Anonymous poster hash: c39dc...439

Det er faktisk sånn at man ikke kan gi opp! Om du ikke takler hverdagen med stebarna må du trekke deg helt ut. Du kan ikke la de oppdra seg selv fordi det er tungt. Hvor er far oppi dette? Er han like tafatt?

 

Jeg får vondt av ungene som sliter med å finne sin plass og hvor grensene går. Har dere fått ekstern hjelp? Sånn som dette kan dere ikke ha det.

 

Jeg tror ikke du er slem stemor, men du har tillatt deg å gi opp, og det kan man bare ikke med så små barn.

[Anonym bruker]

Far prøver å ha grenser, men når mødrene sier det helt motsatte så skjønner jeg han blir frustrert.eks; her må mobilene legges i stua når de skal legge seg, men hos mødrene er det helt ok hele døgnet med tlf.Her må de rydde rommet sitt selv, hos mødrene rydder ingen😱De får ukepenger også, 200kr hver og da synes jeg de må kunne gjøre NOE i gjengjeld!

 

Anonymous poster hash: c39dc...439

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde beslaglagt telefonene.

 

Søk hjelp hos helsesøster, ppd og barnevern. Skjønne ikke hvordan mødrene har så mye å si, når de har mistet hovedomsorgen. Barna trenger grenser og trygghet.

Anonymous poster hash: f0033...6e5

[Anonym bruker]

Jeg tror dere må ha hjelp utenfra. Bv er jo inne i bildet overfor mødrene, så jeg ville kontaktet bv og bedt om hjelp selv også. Fordi konfliktnivået mødrene legger opp til er med på å ødelegge barna og den familien dere har.

 

Så synes jeg mannen din må ta et kraftig oppgjør med seg selv og søke hjelp for egen del. Barnet/barna lider av at han ikke føler seg knyttet til barnet. Han er voksen og da får han jammen ta ansvar. Slik det er nå straffer han barnet fordi moren "lurte" ham. Han må ta et kraftig oppgjør med seg selv - hvilken far ønsker han å være. En som ikke gidder bearbeide egne problemer og lar det gå utover barna og forskjellsbehandle dem - eller en far som ser at barnet er helt uskyldig i dette og like mye å være glad i som alle de andre barna hans?

 

Far må oppsøke hjelp for sine egne problemer.

Dere som familie trenger hjelp for ikke å bli ødelagt, og her må barnevernet gjøre en vurdering. Er kontakt med mor så ødeleggende for barna bør kontakten med mor begrenses.

Anonymous poster hash: 8d8c9...27a

[Anonym bruker]

Får dere ikke oppfølging av bv? Har mødrene mistet omsorgen? Eller er det frivillig plassering? Uansett så har hun jo ikke stemmerett i deres hjem! Kanskje kontakten med mor må begrenses? For at det skal bli ro og stabilt for dem? De er tross alt blitt tenåringer, og det er nå man må holde tøylene godt hvis de ikke skal havne i mye trøbbel... for det høres ut som om de prøver å finne ut av hvor grensene går...

 

Anonymous poster hash: 26ce1...714

[Morken]

Uff - det høres ut som dere er på gal motorvei.

Få hjelp av helsesøster og barnevern. Gi mannen din ultimatum: enten er han med og skaper et hjem som er godt for dere alle 6, ellers flytter du!

Ta ansvar NÅ!

 

Lykke, lykke til!

[Anonym bruker]

høres ut som både dere og mødrene ikke er egnet.. Barn trenger først og fremst ubetinget kjærlighet. Når ikke dette finnes i bunnen er det alltid vanskelig med grenser og reger. Stakkars barn Fælt at det finnes mange barn som ikke har det godt...

Anonymous poster hash: db8d8...236

[Anonym bruker]

Dere trenger hjelp. Gode hjelpere kan være familievernkontoret, barnevernet, familieteam /familiens hus, PPT etc. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 4fbc7...d34