Dere positive mennesker....

[Anonym bruker]

Hvordan klarer dere å være så glade? Jeg prøver og prøver å være glad og tenke positivt! Isteden er jeg for det meste sliten og lei og negativ

 

Anonymous poster hash: e4e08...4f0

[Fandens Oldemor]

Man må velge det.

Enten kan man kjenne på alt det negative og bruke humør og energi på det, eller så kan man velge å fokusere på det positive og få humør og energi fra det.

Men for min del handler det om å ta bevisste valg.

[Gjest Stjerneklart]

Man må velge det.

Enten kan man kjenne på alt det negative og bruke humør og energi på det, eller så kan man velge å fokusere på det positive og få humør og energi fra det.

Men for min del handler det om å ta bevisste valg.

 

Det hun sa! 

[Anonym bruker]

Det handler ikke bare om bevisste valg, det handler også om overskudd og energi! Har du ikke overskudd går det nesten ikke an å gå rundt og stråle.. men overskudd kan jo skaffes. . Sov nok, spis sunt, tren.. og slutt å omgi deg med energityver. .

 

Anonymous poster hash: 94a18...fa5

[Anonym bruker]

Over halve livet mitt har jeg tenkt negativt om alt og vært sliten. Men for noen måneder siden bestemte jeg meg for at nok var nok og begynte heller og se det positive i livet, og nå har jeg masse energi og er sjelden negativ. Så man må rett og slett bare bestemme seg for det. Noen ganger prøver det negative å komme fram, men da dytter jeg det bort og fokuserer på det positive. Nå er jeg lykkeligere enn jeg noen gang har vært og det føles så utrolig deilig 😊

 

Anonymous poster hash: bfa78...234

[Anonym bruker]

Det handler ikke bare om bevisste valg, det handler også om overskudd og energi! Har du ikke overskudd går det nesten ikke an å gå rundt og stråle.. men overskudd kan jo skaffes. . Sov nok, spis sunt, tren.. og slutt å omgi deg med energityver. .

 

Anonymous poster hash: 94a18...fa5

Jo, det er fortsatt et valg. Jeg har to små barn, den ene med spesielle behov, en tidvis ekstremt krevende mann, en utmattende jobb, og et digert og rotete hus. Jeg har null overskudd. Men jeg velger å smile likevel. Å ikke gjøre det, vil bare trykke meg enda lenger ned.

Jeg forstår ikke mennesker som gidder å gå rundt og være sure hele dagen.

 

Anonymous poster hash: 7d60d...797

[Anonym bruker]

Noe har nok med personlighet å gjøre, noen er fra naturens side overskuddsmennesker med mye positiv energi, men det kan absolutt læres.

 

Man må også slutte å kjenne etter så mye, å være sliten kjennes ti ganger verre om man fokuserer på det og tenker på det. Istedenfor å grave seg ned i tanken på hvor sliten man er, hvor sjelden man har barnevakt, hvor mye press det er på jobben, hvor mye tid fotballen til sønnen stjeler på ettermiddag/helg osv, går det an å bare gjøre det som må gjøres uten å tenke så mye og kjenne etter så fælt. Når alle pliktene da er gjennomført må man finne på noe som gir energi, for man kan ikke fylle livet bare med ting som tapper en for energi.

 

Hva som gir energi er forskjellig fra person til person, for noen er det trening, for noen er det muligheten til å lese en bok uten å bli forstyrret, for noen er det å gå en tur i skogen, for andre å kunne møte en venninne og skravle. Du må finne ut hvilke ting som gir akkurat deg energi.

 

En ting er sikkert, latter gir energi for alle. Du må velge å le, oppsøke latteren. Lei en komedie og le sammen med mannen i kveld. Gå på et humor-show med en venninne, le og kos dere. Kjøp en vitsebok til ungene og la de lese vitser for deg, le sammen med dem.

 

Jeg er kronisk syk, men evig optimist og ja-menneske. Jeg kunne fort blitt deprimert eller bitter, men hadde det gitt meg et bedre liv? Jeg er syk, det er det ingenting å gjøre med, da må jeg leve så godt jeg kan med de begrensningene jeg har. Jeg kan ikke kjenne etter hele tiden, dyrke sykdommen og sykeliggjøre meg selv. Jeg må ta hensyn, også må jeg finne gleder der jeg kan.

Anonymous poster hash: c3df0...b45

[Anonym bruker]

Det er veldig energikrevende å være sur og negativ.

 

Det er som flere sier: Et valg!

 

Med dårlig helse og stadig mye merkelig som skjer oss (som av en eller annen grunn ikke skjer så mange andre), så er det ikke alltid like lett å være positiv.

 

Jeg har gjort et valg. Jeg blåser ting ut av meg (sinne og eller tårer) ganske raskt, så går jeg på med krum hals for å finne beste løsning.

Anonymous poster hash: 4cdc6...19f

[Anonym bruker]

Det handler ikke bare om bevisste valg, det handler også om overskudd og energi! Har du ikke overskudd går det nesten ikke an å gå rundt og stråle.. men overskudd kan jo skaffes. . Sov nok, spis sunt, tren.. og slutt å omgi deg med energityver. .

 

Anonymous poster hash: 94a18...fa5

Tull og tøys. Jeg har tre små, jobber mer enn 100% og har aldri avkastning.

 

Jeg gidder ikke fokuserer på om jeg er sliten. Jeg nekter!

 

Jeg har bestemt meg for å være positiv. Det er mitt valg. Jeg er ikke interessert i å sløse bort livet mitt på å sitte og synes synd på meg selv.

 

Anonymous poster hash: 9d6ce...343

[Anonym bruker]

Enjoy life, ta alt som det kommer og blir du skutt- skyt tilbake med 10 dobbelt kraft! Du kan ikke tape i ditt liv vet du

 

Anonymous poster hash: 80026...ec5

[Anonym bruker]

Det handler om hva man fokuserer på og om man ser glasset som halvfullt eller halvtomt.

Når jeg våkner om morgenen, velger jeg å fokusere på at ryggen verker eller det fine været ute?

Videre handler det om å kunne se dagens mange små gleder: en god kopp kaffe, en god klem fra 3-åringen etc.

En annen ting er å se det positive i ting som i utgangspunktet oppleves som en plikt: en god samtale med samboeren mens man bretter klær sammen.

Til slutt - smile mye! Da gjør man både seg selv og de rundt seg positive.

 

 

Anonymous poster hash: 67168...08c

[Anonym bruker]

Som de andre sier, det er et valg. Men du er kanskje ikke klar over at du tar det valget i hverdagen? Er du bevisst hvordan du tenker?

 

For meg kom det ikke alltid like naturlig å være positiv, når alt gikk på tverke og verden er urettferdig. 

Hadde bestemte mentale øvelser jeg gjennomgikk som etterhvert ble helt naturlig del av min tankegang. Kan prøve å forklare min fremgangsmåte:

 

Begynte med å tenke "STOPP!" når jeg merket at jeg fokuserte på negative ting (...ja, det er litt teit).

 Fant noe annet å tenke på.

 

Hver gang jeg møtte noen skulle jeg finne noe positivt ved vedkommende.

Hver gang jeg var ute skulle jeg ta en liten "tenkepause" og observere omgivelsene for å finne noe pent. Blomster, fugler, interssante steiner, pene hus, spennende tåke, nyte lyden av regn, leke meg med slaps i veikanten osv.

Hver gang jeg så meg i speilet skulle jeg finne noe pent ved meg selv (ikke lett for meg)

Også prøvde jeg å finne "gode unnskyldninger" for folk, som f.eks. den bilen som råkjørte forbi skulle kanskje til sykehuset.

Den ungen som sprelte på gulvet og skrek i butikken var sikkert sliten, sulten og ampre foreldre.

 

 

Selvfølgelig gjorde jeg ikke dette hver gang, men så ofte jeg husket. Nå har det blitt en vane, men innimellom merker jeg at jeg må stoppe en negativ tankespiral og "go to my happy place". Kan ikke hefte meg ved negative minner, opplevelser e.l.

Det ordner seg  

Anonymous poster hash: 919ed...f68

[Anonym bruker]

Det handler ikke bare om bevisste valg, det handler også om overskudd og energi! Har du ikke overskudd går det nesten ikke an å gå rundt og stråle.. men overskudd kan jo skaffes. . Sov nok, spis sunt, tren.. og slutt å omgi deg med energityver. .

 

Anonymous poster hash: 94a18...fa5

Nja. Det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har fem barn, og 100% stilling i en krevende jobb. Har tatt mastergrad og PhD mens barna har kommet på løpende bånd og familien bor halve landet unna (ingen avlastning). Jeg er innimellom dønn sliten, men velger allikevel å se på alt det gode jeg har. Jeg tror dette er sammensatt. God helse hjelper veldig. Personlighet er nok også viktig, sammen med menneskene man omgir seg med, men godt over halvparten vil jeg tro er valget man tar hver eneste dag. Jeg har en rutine på at hver kveld når jeg legger meg tenker jeg på alt jeg har å være glad for, uansett hvordan dagen har vært. Jeg er også flink til å skape små rom av overskudd for meg selv; jeg trener når barna trener, setter meg ned med en bok når det er ti minutters ro, leser for barna hver kveld, nyter terapien i å bake brød og lage mat fra bunnen, og passer på å pleie forholdet til familie og venner.

 

Anonymous poster hash: 52b48...d0b

[Anonym bruker]

Bare vær klar over at det kan virke ganske provoserende på enkelte å legge det på -valg-. Hvis det var så enkelt, tror du ikke de fleste ville valgt positivitet og lykke? Det er noe skummelt ved å forenkle og kalle det valg.. alle har sin historie, sin kamp, son personlighet..

 

Jeg er alenemor til to barn, jeg ble diagnostisert med en kronisk sykdom etter fødsel nr to. Jeg har tendens til depresjoner, noe som også henger sammen med min sykdom. Jeg jobber beinhardt hver eneste dag med å holde motet oppe, lage middag, følge opp barna.. men det er jo overtydelig at det likevel egentlig ikke er godt nok. Jeg klarer ikke å skape gode opplevelser for barna mine, jeg baker ikke boller og jeg er ikke mild og pedagogisk.

 

Tror du ikke alle egentlig jobber så godt de kan med å holde seg oppe, gjøre så godt de kan, være så positive som mulig? Jeg kommer ut på et helt annet nivå enn deg, jeg har ikke gjort noe for meg selv på årevis som å trene eller lese en bok, og jeg leser ikke for barna mine hver kveld. Jeg sover stort sett før dem..

 

Andre har andre kamper!

 

Anonymous poster hash: 94a18...fa5

[Anonym bruker]

Jeg skjønner du over meg her føler deg truffet. OG det er feil. Vi snakker her om hvor enkelt det er å tenke negativt og at det blir en negativ spiral. Vi snakker ikke om psykisk sykdom.

 

Jeg tror ikke alle prøver så godt de kan. Jeg tror svært mange ikke tenker over det!

 

Det er noe som heter "kos med misnøyen" og det er noe tilnærmet en folkesykdom i visse miljøer og arbeidsplasser.

Anonymous poster hash: 4cdc6...19f

[Anonym bruker]

Ingen er positiv hele tiden.

Jeg blir sett på som en blid og positiv person på jobb. Smiler og tar alle utfordringer. Det betyr ikke at jeg synes alt er spennende og nødvendigvis positivt. Men negativitet er smittsomt og jeg vil ikke bidra til at det sprer seg.

Videre så velger jeg konsekvent å ikke ta med meg dårlig humør fra én arena til en annen en. Har jeg hatt en drittmorgen så møter jeg på jobb med et smil.

Jeg har opplevd mye negativt i livet og orker ikke dvele ved det. Eneste jeg oppnår er å trekke meg selv ned og påvirke mine omgivelser negativt.

Selvsagt har jeg tunge dager og da bruker jeg mine nære og kjære og får tømt meg og blir ferdig med det.

 

 

Anonymous poster hash: 0edd1...9a0