Dere som har barn med liten aldersforkjell...

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt første barn forn 2 måneder siden, og tenker en del på når jeg ønsker neste. 


Hva er fordelene og ulempene med å få tette barn? 
Hvordan ble arbeidssituasjonen i forhold til permisjon, foreldrepenger etc? 

Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å vente så lenge med å prøve på ny graviditet da jeg er godt opp i tjueårene og har lyst på mange barn. Men tenker på hvordan det blir økonomisk, og om det er helt "hull i hodet" å få veldig tette barn.. 

Anonymous poster hash: f5ded...a5d

[Anonym bruker]

Velger du 100% lønn i den første permisjonen har det ingenting å si økonomisk når du får neste (så lenge det blir etter permisjonen er ferdig).

 

Jeg har 26 mnd mellom de to eldste. Er jo ikke så tett som du er ute etter sikkert, men jeg synes det var mer enn tett nok! Helt super aldersforskjell. De har stor glede av hverandre (er 4 og 6 nå) og er hverandres beste venn. Jeg synes det var en stor fordel at eldste var begynt i bhg da jeg ble gravid igjen, for jeg var mye sykemeldt i mitt andre svangerskap og hadde hatt problemer med å ta meg av eldste på fulltid.

 

Anonymous poster hash: 697a2...49a

[Anonym bruker]

Ett år mellom mine. Anbefaler egentlig ingen å få barna så tett, men nå når de er større har de enormt mye glede av hverandre.

 

Vi gikk rett fra den ene permisjonen til den andre. Hadde 100% i første, så økonomisk hadde det ingenting å si. Jeg var veldig kort hjemme med andremann, da jeg ønsket meg ut i jobb igjen etter å ha vært hjemme så lenge (var mye syk i 1. svangerskap).

 

Den største utfordringen var vel at vi ikke fikk kost oss ordentlig med baby nr. 2 da nr. 1 fortsatt var så liten og krevde veldig mye oppmerksomhet. I tillegg var det veldig slitsom å være alene med to så små barn.

Vi fikk nr. 3 senere. Da var det 3,5 år mellom nr. 2 og nr. 3. det var egentlig mye mer perfekt:)

Anonymous poster hash: c077e...fa8

[Anonym bruker]

Flere med erfaringer? :-)

 

Anonymous poster hash: f5ded...a5d

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare så mye på det om permisjon og sånt, men jeg har erfaring med noenlunde tette barn, og både fra da de var små og nå som de er større. Min er blitt 14, 12, 9 og 7 år gamle. På det minste er det 23 mnd mellom de to tetteste og på det meste ca 7 år mellom eldste og minste.

 

Fordeler med tette barn er at de er på noenlunde samme utviklingsnivå og kunnskapsnivå (etter at de blir 2-3 år). Dette gjør det mye enklere å finne på ting med dem, eller at de kan finne på ting sammen. For eksempel vil de klare å gå ca like langt og i ca samme tempo på tur, kan se omtrent samme filmer på kino, har omtrent samme preferanser for hva som er gøy på en ferie, kan ha samme leggetid osv. Jeg opplever i hvert fall at det tidvis kan være en utfordring å gjøre noe sammen hele familien fordi det er rimelig stor forskjell på hva en 7-åring kan og liker og hva en 14-åring kan og liker. For eksempel gikk vi fjelltur forrige helg og mens 14-åringen og 12-åringen hadde godt tempo og ville gi på, sneglet 7-åringen seg av sted og ville ha ørten tusen pauser. De eldste ble utålmodige og minsten sutrete, og vi måtte dele oss opp. På samme måte vil de store se kule actionfilmer på kino, minsten koselige familiefilmer osv. Ellers er det veldig greit at de tette barna ofte leker sammen nettopp fordi de er på så likt nivå.

 

Ulempen med tette barn er at det kan være veldig slitsomt når de er små fordi begge (alle) trenger deg fysisk på en helt annen måte enn store barn gjør. Å ha en baby som har kolikk og lakenskrekk samtidig som 5-åringen har en periode med natteskrekk og mareritt og 3-åringen er supertrassig og absolutt ikke skal legge seg er kjempeslitsomt! Jeg har gått en del tårer da de var små, men som regel løsnet alt hver gang babytiden var over. En annen ulempe er at det er større risiko for krangling, spesielt om de har samme kjønn. Min erfaring er i hvert fall at de som har litt flere år mellom seg krangler litt mindre er de som er tettest i alder, og at de to guttene som er tett har kranglet ti ganger så mye som gutten og jenta har. Dette avtar med årene. Nå er det nesten ingen krangling lenger.

Anonymous poster hash: f6855...6d1

[Anonym bruker]

Vi har 17 mnd mellom nr 1-2 og 18 mnd mellom nr 2 og 3. Det er akkurat 3 barn på 3 år. Det er utrolig tøft til tider, men også utrolig givende Ville ha gjort det samme igjen.

 

Anonymous poster hash: 9f4d4...0ad

[Anonym bruker]

Kjenner til et par som har tre barn. Der er det 9 mnd mellom eldst og yngst og de har vært slitne som fy til tider. Bare ren flaks at de begge var hjemmeværende i den tiden de var babyer. De ser også veldig gamle ut i forhold til hva de er, men det kan jo være gener...

 

Anonymous poster hash: 2dec0...016

[Anonym bruker]

Kroppen bruker nesten 2 år på å komme seg helt etter svangerskap og fødsel. Og man skal ha tid og krefter til barna når de er små og trenger hjelp til alt. Du vet jo ikke hvordan neste svangerskap blir. Jeg har 2 år mellom min og synes første året til nr 2 var veldig tøft. Men nå som de er 6 og 8 år så har de veldig stor glede av hverandre! Men kanskje du takler pseudotvillinger godt! Det er helt klart tøffere,men valget er du og sin manns...ingen andre! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e4f60...eb2

[Anonym bruker]

Vi har tre tette. Eldste er 3.5 år og de to yngste blir 1 og 2 i sommer. Rett under året mellom de to minste.

 

Ja, det er slitsomt, spesielt i perioder med lite søvn og de gjerne våkner på skift ila natta. Men, det er også superkoselig, masse kjærlighet og mye latter. De har alle tre mye glede av hverandre.

 

Vi er heldige og har familie rundt som gladelig stiller opp om det skulle være noe, og vi er utrolig takknemlige for det. Noen ganger føler verken mannen eller jeg oss som mennesker, mens andre ganger går alt på skinner. Merker tydelig at ettersom de to eldste blir mer selvstendige, desto mer overskudd er å oppdrive.

 

Jeg vil absolutt ikke male tre tette rosenrødt, men jeg er utrolig takknemlig og ville ikke valgt annerledes.

 

Har dere overskudd og kapasitet, og et gidt samliv, sier jeg kjør på. Våkennetter og ungemas kan tære på det meste, og i alle fall for vår del har vi tidvis vært enige om kun å overleve. Vi har kommet styrket gjennom mye. Npr det stormer som verst derimot, ønsker jeg en evigvarende husmorferie og en mann som kan dra dit pepperen gror. Man må tillate seg unntakstilstand i både det ene og det andre. Klarer man dette er mye gjort.

 

Lykke til med hva enn dere velger.

 

 

Anonymous poster hash: 93abe...42a

[Anonym bruker]

Kjenner til et par som har tre barn. Der er det 9 mnd mellom eldst og yngst og de har vært slitne som fy til tider. Bare ren flaks at de begge var hjemmeværende i den tiden de var babyer. De ser også veldig gamle ut i forhold til hva de er, men det kan jo være gener...

 

Anonymous poster hash: 2dec0...016

3 barn på 9 mnd?

 

Anonymous poster hash: 9aa38...e83

[Anonym bruker]

3 barn på 9 mnd?

 

Anonymous poster hash: 9aa38...e83

Ja. De fikk et barn først og 9 mnd etter poppet det ut premature tvillinger. De var slitne de første 6-7 årene

 

Anonymous poster hash: 2dec0...016

[Anonym bruker]

1,5 år mellom jentene mine. Synes spedbarnstiden gikk overraskende fint. Nå er de litt over 3 år og snart 2, og det er tidvis mer hektisk. Mye sterk vilje på begge to, og vi treffer ytterpunktene hver dag: bestevenner og uvenner. De leker fint sammen og har veldig mye glede av hverandre selv om det også er mye hyl, skrik og krangling.

I det store og hele synes jeg det er fint å ha så tette barn, selv om jeg er svett mange ganger i løpet av dagen

 

Anonymous poster hash: 29e68...5a4

[Anonym bruker]

har 17mnd mellom mine, de er 2 og 3,5. Er virkelig slitsomt til tider, men tenker de får mye utav det når de blir eldre. 
har jo mange gode stunder sammen også jeg jobber rundturnus og var sykemeldt store deler av svangerskap 2. Ble litt lite kos i svangerskap 2 pga eldstemann og min egen sviktende tilstand, det var litt sårt, men sånn er de noen ganger :/ 

skal ha en tredjemann, men det blir noen år til enda

tredjemann er såpass "planlagt" at jeg alt vet hvilken vogn jeg skal ha, hva jeg skal gjøre anderledes mtp rutiner og og hva jeg trenger/ikke trenger av utstyr
(ja jeg har både vogndilla og utstyrsmani!)

Anonymous poster hash: 2dd75...af7

[Mrs. Kaizer]

Er 18 mnd mellom de to minste her hos oss. Veldig travelt når minste var baby og mini var 18 mnd. Men nå er de 5 og 6,5 år og det er helt perfekt. De finner på mye gøy og leker så fint sammen at det er jo mye enklere som foreldre og ha begge to enn hvis vi bare hadde hatt en. Gå for to tette er mitt råd

[Anonym bruker]

Flere? 

Anonymous poster hash: f5ded...a5d

[Anonym bruker]

Hvis du får to tette så går det leeeenge til du ønsker flere barn for en blir rimelig utslitt.. Bedre med litt tid mellom de og muligheten for å faktisk nyte barna Du er mest sannsynlig fruktbar til du er 40 Når babyen er liten føles alt så herlig og en ønsker flere. Meeeeeen så blir de 1 år og løper alle veier og hører ikke etter, hehe.. da er det TRAVELT med ny baby!

Anonymous poster hash: 4bbe9...70d

[Anonym bruker]

Jeg har født tre barn med 22 mnd mellomrom, ingen tvillinger. Jeg husker ikke hvordan det var økonomisk fra nav, men jeg fikk tre permisjoner etter hverandre. Mannen utsatte sin, men det var noen regler der jeg ikke husker, så han mistet noe permisjon.

 

Det gikk helt fint med nr 1 og nr. 2 da nr. 2 sov seg gjennom de 6 første månedene. Med nr. 3 derimot var det ekstremt slitsomt. Han hadde kolikk og skreik i 6 mnd. Men to andre barn under to år ble det slitsomt. Jeg ville gjort det igjen, men der og da var jeg klar for å levere tilbake alle ungene...

 

Anonymous poster hash: 7e91a...805

[Anonym bruker]

Vokste opp med tette søsken og sier et høyt Nei Takk. Far som jobbet mye pga mor var hjemme, mor som ikke orket å følge oss opp pga dårlig i geaviditet, ingen alenetid med foreldre, måtte klare oss mye selv osv. Vi bare kranglet og har ikke godt forhold i dag heller

 

Anonymous poster hash: a9f02...3e5

[Anonym bruker]

Vokste opp med tette søsken og sier et høyt Nei Takk. Far som jobbet mye pga mor var hjemme, mor som ikke orket å følge oss opp pga dårlig i geaviditet, ingen alenetid med foreldre, måtte klare oss mye selv osv. Vi bare kranglet og har ikke godt forhold i dag heller

 

Anonymous poster hash: a9f02...3e5

Følte et lite behov for å forsvare meg... Meg med 3 barn med 22 mnd forskjell mellom eldste og yngste.

 

Vi har ikke knall økonomi, men det går rundt. Barna har det de trenger og litt til, og de er med på en fritidsaktivitet hver. De er tett knyttet sammen, alle tre, og savner hverandre når de er fra hverandre mer enn et døgn. De elsker hverandre, men krangler tidvis så busta fyker som alle andre søsken. Likevel går det raskt over.

 

Mannen min jobber en del ekstra, mens jeg jobber redusert. Dette er nødvendig for oss da mannen min lever av idrett, og han reiser mye. Når han er hjemme er han mer tilstede enn andre fedre jeg vet om.

 

Barna får kanskje ikke like mye alenetid med oss foreldre som andre barn, men vi passer på at de får noe. Vi fyller barnas liv med kjærlighet og gode minner, og de får absolutt den oppfølgingen de trenger.

 

Vi planlegger og er mer avhengige av rutiner enn andre foreldre, men det må til. For min del tror jeg ikke livet er så mye annerledes med tre tette barn enn det det er for tvilling/tvillingforeldre. To av våre barn går begynte faktisk på skolen samme år selvom de ikke er tvillinger.

 

Jeg ser utfordringene dine foreldre slet med, og forstår at det var problematisk for deg, men selv er jeg trygg på at mine barn har det fint. Søskenkjærligheten dem imellom blomstrer, og som mor er det fantastisk deilig å se på

 

 

Anonymous poster hash: 7e91a...805

[Anonym bruker]

Jeg har 14 måneder mellom mine,de er nå 5 og 6 år. I spedbarnstiden sa jeg ja takk til avlastning. Det gikk greit frem til mora mi ble alvorlig syk. Da var det kaos for ikke bare trengte de meg,mora mi trengte meg. Det året fikk faren diagnosen Parkinson også,barna var 1 og 2 år. Det var hektisk. Men det ble bedre etterhvert. Nå er barna 5 og 6 år,veldig gode venner. Jeg passer på å skille dem fra hverandre. Jeg tar den ene eller den andre og vi går tur alene,vi snakker sammen hber dag,hver for seg,om hva som skjedde på bhg. Det har blitt så enkelt at vi har fått lyst og tid til å lage enda ett barn! Gutta vil være nesten 7 og 5.5 år når tredjemann kommer!

 

Anonymous poster hash: 7ced1...8e2

[Anonym bruker]

 

Jeg kan ikke svare så mye på det om permisjon og sånt, men jeg har erfaring med noenlunde tette barn, og både fra da de var små og nå som de er større. Min er blitt 14, 12, 9 og 7 år gamle. På det minste er det 23 mnd mellom de to tetteste og på det meste ca 7 år mellom eldste og minste.

 

Fordeler med tette barn er at de er på noenlunde samme utviklingsnivå og kunnskapsnivå (etter at de blir 2-3 år). Dette gjør det mye enklere å finne på ting med dem, eller at de kan finne på ting sammen. For eksempel vil de klare å gå ca like langt og i ca samme tempo på tur, kan se omtrent samme filmer på kino, har omtrent samme preferanser for hva som er gøy på en ferie, kan ha samme leggetid osv. Jeg opplever i hvert fall at det tidvis kan være en utfordring å gjøre noe sammen hele familien fordi det er rimelig stor forskjell på hva en 7-åring kan og liker og hva en 14-åring kan og liker. For eksempel gikk vi fjelltur forrige helg og mens 14-åringen og 12-åringen hadde godt tempo og ville gi på, sneglet 7-åringen seg av sted og ville ha ørten tusen pauser. De eldste ble utålmodige og minsten sutrete, og vi måtte dele oss opp. På samme måte vil de store se kule actionfilmer på kino, minsten koselige familiefilmer osv. Ellers er det veldig greit at de tette barna ofte leker sammen nettopp fordi de er på så likt nivå.

 

Ulempen med tette barn er at det kan være veldig slitsomt når de er små fordi begge (alle) trenger deg fysisk på en helt annen måte enn store barn gjør. Å ha en baby som har kolikk og lakenskrekk samtidig som 5-åringen har en periode med natteskrekk og mareritt og 3-åringen er supertrassig og absolutt ikke skal legge seg er kjempeslitsomt! Jeg har gått en del tårer da de var små, men som regel løsnet alt hver gang babytiden var over. En annen ulempe er at det er større risiko for krangling, spesielt om de har samme kjønn. Min erfaring er i hvert fall at de som har litt flere år mellom seg krangler litt mindre er de som er tettest i alder, og at de to guttene som er tett har kranglet ti ganger så mye som gutten og jenta har. Dette avtar med årene. Nå er det nesten ingen krangling lenger.

 

Anonymous poster hash: f6855...6d1

 

 

Må bare kommentere litt på dette. Jeg har tre gutter, hvor de to eldste er ca tre år mellom. De er virkelig perlevenner og krangler så og si aldri. Kan huske de gjorde det litt da han mellomste var kanskje en sånn 2-3 år, men dette var en kortere periode.

 

Minstemann har de masse omsorg og glede av, her fungerer søskenforholdet helt knall selv med minste som er fem år yngre enn mellomste.

 

Så det å ha samme kjønn har vært helt supert for vår del :-)

 

(Men ja, det kan være noen utfordringer å finne på noe alle synes er moro samtidig, så vi deler oss en del opp)

 

 

 

Anonymous poster hash: 19bae...667