Stebarn har blitt så klengete på meg.

[Anonym bruker]

Bodd sammen i tre år. Kjent henne i fem. Hun er nå syv. Har et felles barn med far som er to.

Har er godt forhold til henne hele tiden og hun har vært tillitsfull fra dag én.

Hun har alltid likt å gjøre jenteting med meg.

I det siste har hun begynt å henge på meg hele tiden. Er jeg på do må hun sjekke om jeg er der.

Sitter jeg i sofaen skal hun sitte på fanget og kose hele tiden.

Det er koselig at hun aksepterer meg slik men jeg får virkelig ikke noe pusterom. Jeg synes det er vanskelig å skulle avvise henne da hun åpenbart har behov for ekstra kos og hun i tillegg har to hjem og kanskje usikkerhet er noe av årsaken. Men jeg blir så sliten av å ikke ha noe tid for meg selv. Og når jeg har en på to som krever sitt har jeg null tid alene.

Det er ikke noe sjalusi mellom søsknene og de klarer fint å dele på å kose og koser også fint samtidig.

Er det ok å si til henne på en hyggelig måte at jeg trenger å få sitte litt i fred og drikke en kopp kaffe innimellom?

Og at alle trenger å være litt i fred innimellom?

 

Anonymous poster hash: ff70e...402

[Anonym bruker]

Høres ut som om jenta er usikker og trenger bekreftelse på at du er glad i henne. For henne er du en av de signifikante voksenpersonene i livet hennes, men hun vet også at du ikke er "nødt" til å være glad i henne slik som foreldrene er. 

 

Vet man kan få panikk av barn som klatrer på en, men ville vært forsiktig med å avvise henne. Si at hun ikke kan sitte helt innpå deg mens du drikker kaffe, fordi du kan komme til å søle på henne. 

Anonymous poster hash: bda10...087

[Gjest Stjerneklart]

Jeg ville nok vært veldig forsiktig med å avvise henne, og ville nok valgt den varianten som #2 nevner. "Du kan ikke sitt helt innpå meg når jeg drikker kaffe, den er så varm og det kan være veldig farlig om jeg søler på deg".

Ellers ville jeg nok heller tatt meg en tur ut alene når jeg kjenner det er uutholdelig, og ventet på at denne perioden skal gå over. Hun er nok ikke like klengete til evig tid, det gir seg nok snart!

 

Også vil jeg bare si at jeg syns du høres ut som en veldig god stemamma

[Anonym bruker]

 

Høres ut som om jenta er usikker og trenger bekreftelse på at du er glad i henne. For henne er du en av de signifikante voksenpersonene i livet hennes, men hun vet også at du ikke er "nødt" til å være glad i henne slik som foreldrene er.

 

Vet man kan få panikk av barn som klatrer på en, men ville vært forsiktig med å avvise henne. Si at hun ikke kan sitte helt innpå deg mens du drikker kaffe, fordi du kan komme til å søle på henne.

 

Anonymous poster hash: bda10...087

Ja, det er det jeg tenker også at hun stadig trenger bekreftelser og derfor har jeg ikke avvist henne.

Bortsett fra på do, da sier jeg at det er fint om jeg kan få sitte i fred til jeg er ferdig.

Vil jo ikke hun skal føle seg mindre verdt men jeg er helt utslitt den uka hun er her.

Når toåringen endelig er i seng så ligger hun oppå meg til det er leggetid. Helst vil hun at jeg skal legge henne men pappa sier han helst vil gjøre det fordi han synes det er så koselig å lese for henne og det aksepterer hun.

Hun er i en fase der hun spør om mye alvorlig ting, får med seg mye av nyheter. Flyulykker og død så mulig hun har mye rare tanker som skremmer henne og derfor trenger mer nærhet også.

Hun er generelt også veldig opptatt av kvinner og liker å snakke med alle kvinner (gammel som ung) når vi er på besøk eller på tur.

Vanskelig dette her.

 

Anonymous poster hash: ff70e...402

[Anonym bruker]

Jeg ville nok vært veldig forsiktig med å avvise henne, og ville nok valgt den varianten som #2 nevner. "Du kan ikke sitt helt innpå meg når jeg drikker kaffe, den er så varm og det kan være veldig farlig om jeg søler på deg".

Ellers ville jeg nok heller tatt meg en tur ut alene når jeg kjenner det er uutholdelig, og ventet på at denne perioden skal gå over. Hun er nok ikke like klengete til evig tid, det gir seg nok snart!

 

Også vil jeg bare si at jeg syns du høres ut som en veldig god stemamma

Tusen takk. Jeg er veldig opptatt av at hun skal føle seg ønsket og sett hos oss. At å komme hjem er hyggelig og trygt.

Det er nok en periode bare. Det startet for tre måneder siden. Før det var det nattakos og en og annen klem i løpet av dagen bare.

 

Anonymous poster hash: ff70e...402

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at du høres ut som en fantastisk forelder for jenta!

 

Jeg tror jeg ville prøvd å ta dette som en eller annen fase hun går igjennom og tenkt at det går snart over. Og går ikke "perioden" over ville jeg nok prøvd å funnet ut om det er noe som kanskje plager jenta på andre hold? Skole? Venner?

Anonymous poster hash: 79b26...cb1

[Anonym bruker]

Ja, det er det jeg tenker også at hun stadig trenger bekreftelser og derfor har jeg ikke avvist henne.

Bortsett fra på do, da sier jeg at det er fint om jeg kan få sitte i fred til jeg er ferdig.

Vil jo ikke hun skal føle seg mindre verdt men jeg er helt utslitt den uka hun er her.

Når toåringen endelig er i seng så ligger hun oppå meg til det er leggetid. Helst vil hun at jeg skal legge henne men pappa sier han helst vil gjøre det fordi han synes det er så koselig å lese for henne og det aksepterer hun.

Hun er i en fase der hun spør om mye alvorlig ting, får med seg mye av nyheter. Flyulykker og død så mulig hun har mye rare tanker som skremmer henne og derfor trenger mer nærhet også.

Hun er generelt også veldig opptatt av kvinner og liker å snakke med alle kvinner (gammel som ung) når vi er på besøk eller på tur.

Vanskelig dette her.

 

Anonymous poster hash: ff70e...402

 

 

Skjønner at det er vanskelig, men det høres veldig ut som en fase. Syv år er en vanskelig alder, en brytningstid mellom å være barn og det å begynne å bli litt stor. Husker selv at jeg hadde noen voldsomme raptuser på den tiden, blant annet nektet jeg at andre enn moren min skulle pakke dyna rundt meg. Hvis andre kom borti dyna, slik at foldene hun hadde laget ble ødelagt, ble jeg utrøstelig. Tror jeg var veldig redd for å miste henne på den tiden, vet ikke hvorfor. Tror man gjør best i å møte dem så godt det lat seg gjøre, men du må selvsagt sette ned foten dersom du synes at det blir uutholdelig. Si at på do er man alene, det er et alenested. Sånn er det. Og at du må få sitte alene med kaffen. Eventuelt at nå er du veldig sliten og trenger å lukke øynene litt. Si at du skal gå deg en liten tur, men foreslå at dere skal gjøre noe sammen når du komemr tilbake? 

 

Må si meg enig med de som har skrevet at du høres ut som en flott stemor!

 

Anonymous poster hash: bda10...087

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig at du blir sliten, jeg har et par koseklumper selv som spiser meg opp til tider, men jeg synes du er kjempeheldig som har et så fint forhold til ditt bonusbarn. Min eks hadde en datter fra før, og vi kom aldri helt på bølgelengde, det hadde vært så utrolig mye enklere om vi hadde "klikket" slik det virker som dere gjør.

 

Funger det å avlede litt ved å foreslå at dere setter dere og tegner el. som gjør at dere fortsatt er sammen uten at hun er helt oppå deg? Det er mulig fasen varer lenger om hun ikke får den nærheten hun trenger nå, enkelte reagerer jo med å bli enda mer klengete om de føler seg avvist, så ville holdt ut. Kanskje far kan utvide leggeritualet litt også, så din "voksentid" starter litt før, så kan du stikke og jogge, eller gå en tur, som noen nevnte, el.

Anonymous poster hash: ae476...de6

[Anonym bruker]

Hvor er faren oppi dette? Er han så fraværende for henne at hun føler hun må henge seg på deg når hun ikke er hjemme hos moren, fordi du blir eneste "kontaktpunktet" hennes? Eller henger hun fremdeles på deg selv om faren prøver å leke/kose med henne eller ta henne med på noe?

 

Anonymous poster hash: 4cf1b...436

[Anonym bruker]

Hvor er faren oppi dette? Er han så fraværende for henne at hun føler hun må henge seg på deg når hun ikke er hjemme hos moren, fordi du blir eneste "kontaktpunktet" hennes? Eller henger hun fremdeles på deg selv om faren prøver å leke/kose med henne eller ta henne med på noe?

 

Anonymous poster hash: 4cf1b...436

Faren er flink og tar henne med på mye. Hun koser med han også men sier hun liker å kose meg best fordi jeg har så deilig hår som lukter godt. Har veldig langt hår hun liker å stryke på.

 

 

Anonymous poster hash: edf1b...16b

[Anonym bruker]

Faren er flink og tar henne med på mye. Hun koser med han også men sier hun liker å kose meg best fordi jeg har så deilig hår som lukter godt. Har veldig langt hår hun liker å stryke på.

 

 

Anonymous poster hash: edf1b...16b

Naaww... Er jo litt koselig og da...

Vet du om hun er sånn med moren og? Jeg har ei jente som er helt ekstremt kosete og som henger på meg hele tiden, men hun har alltid vært sånn... Men bare mot meg.

 

Ellers så er det vel mye som skjer med dem i 7-årsalderen. Kanskje hun er i en fase der hun trenger mye nærhet. Og at hun liker bedre å kose på deg enn pappaen.

 

Anonymous poster hash: 4cf1b...436

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er veldig viktig å ikke avvise. MEN det er jo slik at du kanskje har litt annet å gjøre også. Ta henne med på dine gjøremål. Gjør ting sammen med henne og sett henne i gang med noe på egenhånd og si at "mens du gjør det, så skal jeg....., så skal vi finne på noe sammen igjen. Da har du ikke avvist, men har vist henne at hun også må være litt alene innimellom.

Anonymous poster hash: c8bd4...f95

[Anonym bruker]

Faren er flink og tar henne med på mye. Hun koser med han også men sier hun liker å kose meg best fordi jeg har så deilig hår som lukter godt. Har veldig langt hår hun liker å stryke på.

 

 

Anonymous poster hash: edf1b...16b

Åå, skulle ønske noen av barna eller stebarna her i hus likte å kose med hår! Har et håp om minstejenta kanskje liker det når hun vokser til 😂😂

 

 

Anonymous poster hash: 02509...19c

[ma(G)ma med to små :)]

Enig med de andre i at du høres ut som ei super stemor!

 

Jeg tror nok også at dette bare er en fase, og at det handler om å få bekreftelse på at du virkelig elsker henne.

Hun har sikkert ikke reflektert så mye rundt dette med at du er i livet hennes "frivillig" før nå.

 

For å korte ned denne fasen kan du jo prøve å komme henne i forkjøpet?

 

Hvis du tar initiativ til å gjøre ting sammen/sitte i armkroken og se film/lese en bok e.l. vil hun få oppfylt kosebehovet samtidig som hun får dobbel bekreftelse.

1 - du vil være med henne

2 - det er du som ber om å få være med henne

 

Lykke til 😊

[Anonym bruker]

Naaww... Er jo litt koselig og da...

Vet du om hun er sånn med moren og? Jeg har ei jente som er helt ekstremt kosete og som henger på meg hele tiden, men hun har alltid vært sånn... Men bare mot meg.

 

Ellers så er det vel mye som skjer med dem i 7-årsalderen. Kanskje hun er i en fase der hun trenger mye nærhet. Og at hun liker bedre å kose på deg enn pappaen.

 

Anonymous poster hash: 4cf1b...436

Hun koser nok mye med mamma også. Hun sier ting som "mamma er sååå god å kose med, jeg gleder meg til å kose med mamma"

 

 

 

Anonymous poster hash: ff70e...402

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at det er veldig viktig å ikke avvise. MEN det er jo slik at du kanskje har litt annet å gjøre også. Ta henne med på dine gjøremål. Gjør ting sammen med henne og sett henne i gang med noe på egenhånd og si at "mens du gjør det, så skal jeg....., så skal vi finne på noe sammen igjen. Da har du ikke avvist, men har vist henne at hun også må være litt alene innimellom.

 

Anonymous poster hash: c8bd4...f95

Jeg involverer henne i matlaging, brette rent tøy og slike ting.

Det hadde bare vært godt å kunne trykke litt på iPaden mens hun ser tv etter minste har lagt seg. Nei da, da skal hun ligge som en ball oppå meg mens hun tvinner en hårlokk mellom fingrene. 🙊

 

Anonymous poster hash: ff70e...402