Samlivsbrudd og svigerfamiliens reaksjon

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at nå, når jeg mest sannsynlig skal gå fra samboeren, pga langvarige problemer og døde følelser fra min side, er det svigerfamilien (og da spesielt svigerforeldre) som er det største problemet. Jeg kjenner at jeg nesten feiger ut på grunn av måten de kommer til å reagere på.

Jeg flyttet nesten ut en gang for 4 år siden, men det første samboer gjorde var å dra hjem til dem og da jeg tok med barna dit neste dag så var de så knuste og lei seg og rett og slett pratet meg ut av det.

Dermed har jeg gått i 4 år med dårlig samvittighet for både samboer og svigers, uten at jeg egentlig har følt meg helt på rett plass. Har liksom prøvd så hardt for alle deres skyld.

 

Jeg føler jeg er så feig og svak som lar samvittigheten min for deres følelser styre livet mitt, men vi bor i ei lita bygd, og den sosiale kontrollen her er jo ganske sterk (mtp at man treffer folk hele tiden i ulike settinger, og alle har en sterk mening om andres livsvalg).

 

Dere som har vært gjennom brudd, gjerne dere som har brutt ut og hadde et greit forhold til svigerfamilien; hvordan taklet dere det? Hvordan tenkte dere og hvordan forholdt dere dere til svigerfamilien?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c01a...d8c

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i din situasjon, men hvis du i utgangspunktet har et godt forhold til svigerforeldrene dine, da ville jeg minnet dem rolig på at du har forsøkt i fire år etter du bestemte deg for å gå sist. Fortell dem at det ikke fungerer lenger og at hvis dere fortsetter sammen så kommer dere begge to til å bli ulykkelige - og så ville jeg spurt dem "og det vil dere vel ikke, ønsker dere ikke både for meg og sønnen deres at vi begge to kan være lykkelige?"

Vent på svaret deres, og gjenta at det dessverre ikke kan fungere lenger med dere, at dere har forsøkt i mange år, men at dere må sette grensen ett sted. Minn dem på at man er to i et forhold og det må fungere for begge to. Dere har gjort et ærlig forsøk på å redde forholdet, men når det ikke har hjulpet er det bedre å gå fra hverandre før dere gjør hverandre ulykkelige.

 

Fortell dem at du håper dere kan ha et godt forhold siden de er like mye familie som de har vært.

 

Og begynn å fortelle deg selv at du fortjener å være lykkelig. Du skal ikke ofre din lykke for å gjøre alle andre fornøyde. Man kan ofre mye for barna sine, men du skal ikke ofre din egen lykke for en mann du ikke har følelser for og svigerfamilie!

 

Gjør det du vet er riktig. Har dere forsøkt å redde forholdet uten å lykkes har dere gjort det dere kan, og da bør man kunne gå fra hverandre uten skyldfølelse.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: bc2a8...9f0

[Anonym bruker]

Tja, vi lever i 2016 og hva andre måtte synes om mine valg i livet er uten betydning for meg, svigers eller ei. Bydedyret er vel også vant med samlivsbrudd, og i verste fall flytter du bare. Enkelt og greit.

Anonymous poster hash: f2e57...416