2 åring

[Anonym bruker]

Først og fremst, dette er ikke et spørsmål hvor noen skal mene at ungen min er unormal eller har noe feil med seg. Så dere som føler for å komme med diagnoser eller div andre unyttige kommentarer. Spar dere

 

Min sønn på 2 år og 4 mnd går i bhg 100%

Han er en blid oppegående gutt som trives i bhg. Han er veldig kosete og mammadalt.

Men når vi henter han i bhg så er han ikke en sånn gutt som kommer løpene i armene på oss. Han kommer gjerne å viser leken han holder på med eller hva det er han driver med, også kan han gå og fortsette med dette igjen. Ingen interesse i å ville hjem eller at han har savnet oss. Dette er sårt kjenner jeg.

Det har ikke vært sånn alltid, i starten kom han løpende til oss.

 

Han legger seg gjerne på gulvet når vi kommer til avd i bhg på morgenen og gråter også. Da vil han bare at jeg skal holde han. Går bra når jeg er gått.

 

Er det flere som har slike barn eller som har noen ide om hvorfor det er sånn?

 

 

Anonymous poster hash: 87bad...a67

[Anonym bruker]

Begge mine har vært sånn i perioder. Har ikke tenkt noe mer over det enn at de sliter litt med overganger/avskjeder og at de har det fint i barnehagen. 😊

 

Anonymous poster hash: 19d54...51b

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

Syns bare det er så sårt. Ser liksom andre barn løpe til foreldrene. Også tenker jeg kanskje litt mye på at de ansatte tenker sitt. De har ikke gitt meg noe grunn til å tenke dette altså

 

Anonymous poster hash: 87bad...a67

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

Syns bare det er så sårt. Ser liksom andre barn løpe til foreldrene. Også tenker jeg kanskje litt mye på at de ansatte tenker sitt. De har ikke gitt meg noe grunn til å tenke dette altså

 

Anonymous poster hash: 87bad...a67

De andre barna har nok gjort det de óg, du har bare ikke enset det. 😊

 

 

Anonymous poster hash: 19d54...51b

[Anonym bruker]

Han blir stortsett også veldig sur når jeg løfter han med meg.

Men det er vel som dere sir, en fase. Gleder meg til den er over. Savner at han savner meg

Er veldig glad han trives der da

 

Anonymous poster hash: 87bad...a67

[Anonym bruker]

Sånn var min også. De bare er slik. Ikke noe galt:). Godt at han trives i barnehagen og har det travelt:)!

 

Anonymous poster hash: d2240...cd2

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det hjalp på veldig

 

 

Anonymous poster hash: 87bad...a67

[❤lille stjerne❤]

Jeg tror det er fordi barn liket ikke å avslutte det de holder på med, når de er I en lek så vil de fortsette og fortsette. Det betyr ikke at han ikke er glad for å se dere, men han protesteter litt på at dere avbryter han i leken han holder på med.

[mamma_til_verdens_beste]

Hehe, helt vanlig greie. Men helt klart mest hyggelig når de kommer løpende i mot oss foreldre med armene i været av glede.

På den andre siden er det godt de har det kjekt i barnehagen også.

[Anonym bruker]

Har en som alltid sier "åhhh nei mamma" når jeg kommer Fem år nå, men vært sånn lenge. Han trives i bhg, er supersosial, vil ikke ut av lek/forlate vennene... Strever litt med overganger, det har han alltid gjort. Må "dyttes" litt i gang 😂 Det du beskriver er veldig vanlig, går som oftest i perioder, mens noen reagerer på den måten. Jeg blir litt lei av den gjeipen når jeg kommer, men men... Det er barns måte å kommunisere på, så jeg får tåle det. Godt at de trives da

 

Anonymous poster hash: 668ea...236

[Anonym bruker]

Sånn er dattera mi også. Men hun er ikke kosete heller. Hun er veldig lik av personlighet som faren sin, og han er en INTJ. Les litt om MBTI personlighetstyper (Google MBTI). Kanskje sønnen din er en T ("tenker" heller enn "føler") for eksempel.

 

Det er jo veldig fint at de er sånn! Selvstendige og trygge

 

Anonymous poster hash: d7d04...8af

[Anonym bruker]

Sånn har begge mine vært i perioder. Hun siste nå har gått og gjemt seg når hun ser bilen min komme om de er ute🙈 Skjønner hva du mener, kan være litt sårt. Men plutselig så er de inni en annen periode og kommer løpende inn i armene dine og gir verdens beste søleregnklærklem og veldig glad for å se deg igjen. ❤️ Alle er forskjellige og alle har forskjellige behov. Jeg er veldig klemmete av meg, og noen ganger er barna mine ikke så klemmete. Men vet at de er oppriktig glad i meg på alle måter, at jeg er helten deres. Ingen tilgir de fortere om jeg gjør noe som er feil og jeg sier unskyld.

Det at de viser trygghet i andre omgivelser og har venner å leke med er så utrolig godt å se i lengden. Prøv å ikke bli såret og lei deg, det er bare flott at han har det så fint andre steder enn hjemme og.

 

Anonymous poster hash: 91faa...37a

[Anonym bruker]

Tusen takk. Dere er herlige og gjorde kvelden min bedre i dag ❤️

 

Anonymous poster hash: 87bad...a67

[Anonym bruker]

Veldig vanlig.

På det verste måtte jeg ta med vogn ved henting og spenne eldstemann fast for å få han til bilen.

Det var ikke det at han ikke ville hjem, han ville bare ikke avbryte det han holdt på med.

Gikk over det også

Det er et bevis på at de er trygge og trives der de er i øyeblikket. Det har ikke noe med hjemmet å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 0e7c4...0de

[Anonym bruker]

Når jeg henter min HYLSKRIKER han… Å da mener jeg skriker, hehehe… Hilsen førskolelærer  

Anonymous poster hash: 670bc...901

[Anonym bruker]

Mine er slik nå når jeg er i perm og de har kortere dager der, de rekker kanskje ikke bli lei bhg. Når jeg jobbet og de har lange dager er de mer glad for å se meg og klare for å komme seg hjem.

 

Anonymous poster hash: 1e6f4...6d1

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

Syns bare det er så sårt. Ser liksom andre barn løpe til foreldrene. Også tenker jeg kanskje litt mye på at de ansatte tenker sitt. De har ikke gitt meg noe grunn til å tenke dette altså

 

Anonymous poster hash: 87bad...a67

 

 

Kan berolige deg med at i barnehagen jeg jobber i er dette du beskriver nesten like vanlig som at barnet kommer løpende til foreldrene. Vi har aldri tenkt at det er rart eller mistenkelig så lenge det ikke ligger andre grunner til bekymring  

 

Anonymous poster hash: 14e9e...898

[Anonym bruker]

Min 5 åring er dårlig på overganger. Han vil sjelden i barnehagen om morgenen og må ofte ha hjelp til å komme i gang med leken og når jeg henter vil han sjelden hjem fordi han ikke vil avslutte leken han holder på med. Det har blitt noe bedre fordi han skjønner at han må hjem/i barnehagen, men fortsatt er det noen ganger han må bæres hylende til bilen.

 

Anonymous poster hash: b1230...4e5

[Anonym bruker]

Min på 2 år og 4 mnd er veeelig glad i hun ene i bhg. Jeg er luft hvis hun er tilstede. I bilen hjem spør hn om ikke xxx kan bo hos oss. Det er xxx for alle penga. Sårt å høre "jeg vil ha xxx og ikke deg", men man må bare innta mammamodus og elske uansett.

 

Anonymous poster hash: 13533...c13

[februarprins2013]

Min har vert sånn siden 2 års alderen og er sånn enda, og er 3 år ekstremt mammadalt og kosegutt han og

[Anonym bruker]

Gutten min på 18 mnd er helt likegyldig når vi kommer å henter han, og løper rett inn når vi leverer han. Jeg tolker det som at han trives.

Anonymous poster hash: b180b...85a

[Anonym bruker]

Helt normalt! Han tar jo kontakt med dere og vil vise dere hva han driver med, men samtidig trives han så godt at han vil fortsette leken.

Min gikk i en barnehage han ikke likte seg i da han var to år. Stod ved porten og ventet på å bli hentet hver dag.. Ropte mamma og kom springende bort med en gang han så oss. Koselig det selvfølgelig, men jeg vil heller at han skal trives mens han er der hele dagen.

Etter at vi byttet barnehage gikk det så mye bedre. Nå er han 5 år og roper neeeeeeeeei ikke hent meg nå da mamma! Jeg er glad for det, han trives kjempegodt i barnehagen og er glad i å være der.

 

Men man må huske at barn lever her og nå. For dem er leken der og da det viktigste, selv om de selvfølgelig også vil være med hjem. Toåringen din er helt normal:) Erfarer også at dette går i perioder forresten.

 

Anonymous poster hash: 22095...166