Anonym bruker Skrevet 19. mai 2016 #1 Skrevet 19. mai 2016 Huff... jeg er i uke 32, førstegangs gravid og har egentlig gledet meg hele veien. Men nå, begynner jeg å få litt panikk for tiden som kommer med en liten en. Flere som har hatt det på den måten? Anonymous poster hash: dc7f1...2f6
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2016 #2 Skrevet 19. mai 2016 Tror de aller fleste gravide har slike perioder. Jeg har 4 barn, og alle fire gangen har jeg hatt snev av panikk i løpet av svangerskapet. Det er en del av det å bli mamma det også, disse tankene, denne frykten for hva fremtiden nå vil bringe, vil jeg gjøre en god nok jobb, vil jeg bli glad nok i barnet, tenk om jeg angrer osv. Alle disse tankene er også med på å forme deg til en reflektert og god mamma... Ting faller på plass etterhvert, og når morskjærligheten eksploderer en gang etter fødselen er all tvil glemt. Men det er greit å være klar over at det ikke eksploderer av kjærlighet på samme tidspunkt hver gang heller. Ene fødselen min var veldig tøff, og jeg var syk i tiden etterpå, samtidig som barnet hadde kolikk. Den ungen stelte jeg bare på instinkt, og koste med på autopilot, der eksploderte ikke morskjærligheten før sikkert 3 mnd etter fødselen. Men med de andre tre har kjærligheten vært der fra første blikk. Nå er barna mine fra 7 til 15 år gamle og jeg elsker dem alle herfra til evigheten. Kunne ikke tenkt meg livet uten dem Anonymous poster hash: cb1ac...d08
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2016 #3 Skrevet 19. mai 2016 Tror de aller fleste gravide har slike perioder. Jeg har 4 barn, og alle fire gangen har jeg hatt snev av panikk i løpet av svangerskapet. Det er en del av det å bli mamma det også, disse tankene, denne frykten for hva fremtiden nå vil bringe, vil jeg gjøre en god nok jobb, vil jeg bli glad nok i barnet, tenk om jeg angrer osv. Alle disse tankene er også med på å forme deg til en reflektert og god mamma... Ting faller på plass etterhvert, og når morskjærligheten eksploderer en gang etter fødselen er all tvil glemt. Men det er greit å være klar over at det ikke eksploderer av kjærlighet på samme tidspunkt hver gang heller. Ene fødselen min var veldig tøff, og jeg var syk i tiden etterpå, samtidig som barnet hadde kolikk. Den ungen stelte jeg bare på instinkt, og koste med på autopilot, der eksploderte ikke morskjærligheten før sikkert 3 mnd etter fødselen. Men med de andre tre har kjærligheten vært der fra første blikk. Nå er barna mine fra 7 til 15 år gamle og jeg elsker dem alle herfra til evigheten. Kunne ikke tenkt meg livet uten dem Anonymous poster hash: cb1ac...d08 Godt å høre at det ikke bare er meg... jeg har absolutt ingen tanke om at det blir en dans på roser etter fødselen, men gud så skremmende dette er :/ Anonymous poster hash: dc7f1...2f6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå