Synes dere jeg krisemaksimerer? Overreagerer?

[Anonym bruker]

Skal idag bestille time til abort. Gravid for tredje gang og samboeren oppfordrer meg til å fjerne det. Eller han sier: Det er opp til deg, men tror det er best du tar det vekk... 

Jeg er student på deltid og har ingen mulighet å ta meg av tre unger alene, det går bare ikke. Ville nok følt meg veldig alene i svangerskapet. Har vært usikker hele tiden, men når han ikke vil så har jeg bestemt meg. Han mener det "bare" er å ta det bort, bytte prevensjon, og så bli gravid igjen når utdannelsen er ferdig. Jeg tenker nei. Dette er min siste graviditet, og etter dette vil jeg søke sterilisering. Orker ikke utsette meg selv for dette flere ganger. Han tror jeg bare overreagerer og at jeg ikke mener det jeg sier.. Vi har et av barna felles. Dvs at den minste aldri får et helsøsken. Han får aldri mere barn med meg. Han tar veldig lett på graviditeten og sier bare at sånn går det når JEG puler uten prevensjon....(Brukte kondom.) Gidder ikke dette mer. Takk for at du leste. 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

[Anonym bruker]

Syns du skal ta abort med mannen og!

Anonymous poster hash: 8a8fc...0f5

[Anonym bruker]

Synes han høres veldig usympatisk ut!

 

Skjønner godt du ikke orker flere aborter. Men tenker at å sterilisere seg er litt drastisk. Spesielt om du er ung. Du vet ikke hva du vil om 5 år.

 

Dere kan velge å avstå fra sex. Han får få klar beskjed. Sex er uaktuelt med mindre han er med å ta konsekvensene. Abort er ikke lenger et alternativ.

 

Anonymous poster hash: a64b6...7ce

[Luksusdyret]

 

Skal idag bestille time til abort. Gravid for tredje gang og samboeren oppfordrer meg til å fjerne det. Eller han sier: Det er opp til deg, men tror det er best du tar det vekk... 

Jeg er student på deltid og har ingen mulighet å ta meg av tre unger alene, det går bare ikke. Ville nok følt meg veldig alene i svangerskapet. Har vært usikker hele tiden, men når han ikke vil så har jeg bestemt meg. Han mener det "bare" er å ta det bort, bytte prevensjon, og så bli gravid igjen når utdannelsen er ferdig. Jeg tenker nei. Dette er min siste graviditet, og etter dette vil jeg søke sterilisering. Orker ikke utsette meg selv for dette flere ganger. Han tror jeg bare overreagerer og at jeg ikke mener det jeg sier.. Vi har et av barna felles. Dvs at den minste aldri får et helsøsken. Han får aldri mere barn med meg. Han tar veldig lett på graviditeten og sier bare at sånn går det når JEG puler uten prevensjon....(Brukte kondom.) Gidder ikke dette mer. Takk for at du leste. 

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

 

 

 

Da får du si at dere kan la være å pule da. Siden du ikke ønsker å forpeste kroppen din med unødvendige hormoner bare fordi han ønsker å slippe kondom. I tillegg bør en voksen mann vite at ingen prevensjon er helt sikker. For en drittsekk som presser deg til abort og samtidig legger alt av skylda på deg!! Si til ham også at siden du nå tar abort uten at du egentlig har lyst, blir dette siste svangerskap. Så kan du sterilisere deg og pule MED prevensjon, gjerne på noen andre enn mannen, for ham der hadde jeg dumpet lett.

[Anonym bruker]

Å ta abort er ikke et enkelt valg, dette er det dessverre mange menn som ikke forstår

 

MEN, alt det andre du skriver, det syns jeg var litt vél dramatisk. "Vil sterilisere meg, for dette vil jeg ikke oppleve igjen. Minstebarnet vil aaaldri få et helsøsken. Han vil aldri få flere barn med meg".. Osv osv.. Hva er greia her? Hvorfor er du ikke åpen om å få flere barn senere?

 

Du sier du vil ta abort, men får du ikke dette barnet så vil du ikke ha flere barn? Noensinne? Hvorfor ikke bytte prevensjon, kanskje bruke p-piller OG kondom, da er du dobbelt beskyttet og sjansen for "uhell" reduseres veldig. Kanskje du da slipper å bli uønsket gravid?

 

Jeg måtte selv ta abort pga vanskelig livssituasjon som ung, men har fått 3 barn etterpå da jeg ble eldre. Så jeg forstår ikke helt tankegangen.

 

Jeg forstår at du sliter med valget om abort, men jeg forstår bare ikke alt det andre du skriver.. Beklager..

 

 

 

Anonymous poster hash: a628c...f7b

[Pengetreet]

De fleste menn har vanskeligheter med å sette seg inn i hvordan det er å være gravid og hvordan det er å gjennomføre en abort, dog noen mer enn andre. Jeg synes nok at han burde ta deg mer på alvor når du forsøker å forklare hvordan du føler rundt  dette.

 

Du skriver at det  har vært en del frem og tilbake, og virker som om du har valgt abort pga hans innstilling til graviditeten. Spørsmålet er hva vil du? Jeg tenker at uansett hva du velger så bør det være et valg som du kan stå inne for og kan leve med.

Ved å velge noe som du innerst inne føler ikke er helt rett så kan ideen om sterilisering være et forsvar mot å risikere å komme i den samme situasjonen igjen, men er sterilisering den eneste løsningen på problemet?

[Luksusdyret]

Å ta abort er ikke et enkelt valg, dette er det dessverre mange menn som ikke forstår

 

MEN, alt det andre du skriver, det syns jeg var litt vél dramatisk. "Vil sterilisere meg, for dette vil jeg ikke oppleve igjen. Minstebarnet vil aaaldri få et helsøsken. Han vil aldri få flere barn med meg".. Osv osv.. Hva er greia her? Hvorfor er du ikke åpen om å få flere barn senere?

 

Du sier du vil ta abort, men får du ikke dette barnet så vil du ikke ha flere barn? Noensinne? Hvorfor ikke bytte prevensjon, kanskje bruke p-piller OG kondom, da er du dobbelt beskyttet og sjansen for "uhell" reduseres veldig. Kanskje du da slipper å bli uønsket gravid?

 

Jeg måtte selv ta abort pga vanskelig livssituasjon som ung, men har fått 3 barn etterpå da jeg ble eldre. Så jeg forstår ikke helt tankegangen.

 

Jeg forstår at du sliter med valget om abort, men jeg forstår bare ikke alt det andre du skriver.. Beklager..

 

 

 

Anonymous poster hash: a628c...f7b

 

 

Hvorfor skal hun forpeste seg med hormoner som er skadelige for kroppen? For kanskje å bli uplanlagt gravid igjen, og måtte ta abort en gang til, samtidig som man får beskjed om at man alene har skylden for det hele? Har to venninner som er overproduktive og blir gravide bare mannen ser på dem. Her vil jo ikke HI ta abort, men hun sier at hun ikke klarer 3 barn alene, tenker at hun da sikter til at mannen går hvis hun beholder.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke. Tanken på mer sex frastøter meg og vi har nesten ikke hatt sex siden jeg testet for over to uker siden. Dvs, prøvde igår men avbrøt det rimelig kjapt siden jeg bare "ville få det overstått" iflg han og ikke ville kose. Mulig sterilisering er krisemaksimering ja, men hva er alternativet? Avbryte dette, bli gravid igjen senere med samme fyr når det "passer for han"? Eller få 3 unger med 3 menn, sånn i fremtiden? Ingen av delene frister noe særlig. 27 år.

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

[Anonym bruker]

Hvorfor skal hun forpeste seg med hormoner som er skadelige for kroppen? For kanskje å bli uplanlagt gravid igjen, og måtte ta abort en gang til, samtidig som man får beskjed om at man alene har skylden for det hele? Har to venninner som er overproduktive og blir gravide bare mannen ser på dem. Her vil jo ikke HI ta abort, men hun sier at hun ikke klarer 3 barn alene, tenker at hun da sikter til at mannen går hvis hun beholder.

 

Jeg er dessverre en sånn en ja, overproduktiv. Skulle ønske jeg ikke var det. Om han går om jeg beholder vet jeg ikke, men det blir hvertfall mot hans ønske. Skulle jeg beholde nå er det han som må ta hele permisjonen mer eller mindre, da jeg er under utdanning. 

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

[Anonym bruker]

Ville bare sende deg en klem <3 mannen din høres usumpatisk ut. Håper du har noen andre som kan støtte deg og at du tar en avgjørelse som vil føles riktig senere også!

 

Anonymous poster hash: 796fb...c1e

[Anonym bruker]

Ville bare sende deg en klem <3 mannen din høres usumpatisk ut. Håper du har noen andre som kan støtte deg og at du tar en avgjørelse som vil føles riktig senere også!

 

Anonymous poster hash: 796fb...c1e

 

Takk... Har ikke fortalt dette til noen andre - ikke til venninner eller noen. Klarer bare ikke.   Jeg er gravid, kvalm, trøtt/sliten.. Har eksamen om under to uker som jeg burde lest til. Satser på å ta eksamen først og så gjennomføre alt dette etterpå. Kanskje videre tenke over hva jeg virkelig vil med livet mitt. 

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

[Anonym bruker]

Hvorfor skal hun forpeste seg med hormoner som er skadelige for kroppen? For kanskje å bli uplanlagt gravid igjen, og måtte ta abort en gang til, samtidig som man får beskjed om at man alene har skylden for det hele? Har to venninner som er overproduktive og blir gravide bare mannen ser på dem. Her vil jo ikke HI ta abort, men hun sier at hun ikke klarer 3 barn alene, tenker at hun da sikter til at mannen går hvis hun beholder.

Fordi;

Hun velger å ta abort fordi hun frykter å bli alene med 3 barn. VI kan mene hva vil vil, men vi skal la henne få ta et valg for seg selv da det er hun som skal leve med det hun ender på.

 

Alternativene hun da har er;

- ta abort og sterilisere seg. Dermed utelukker hun fremtidige barn med mindre hun da må igjennom prøverør

-ta abort, "forpeste" kroppen med hormoner en stund og ha mulighet til å bli gravid når hun selv ønsker det ved en senere anledning (om det blir med denne mannen eller en annen).

Du kan være så uenig du bare vil men det ER et alternativ!! Du kan mene man forpester kroppen med p-piller, men andre mener det er et godt alternativ til prevensjon. Det gidder jeg faktisk ikke krangle med deg om!

 

Hun kan også velge å beholde, men da må hun ta det som kommer. Kanskje ordner det seg og han er glad hun beholder, kanskje blir det brudd og hun blir alene med 3 barn. Det er et valg og en konsekvens hun må være villig til å leve med.

 

Anonymous poster hash: a628c...f7b

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke. Tanken på mer sex frastøter meg og vi har nesten ikke hatt sex siden jeg testet for over to uker siden. Dvs, prøvde igår men avbrøt det rimelig kjapt siden jeg bare "ville få det overstått" iflg han og ikke ville kose. Mulig sterilisering er krisemaksimering ja, men hva er alternativet? Avbryte dette, bli gravid igjen senere med samme fyr når det "passer for han"? Eller få 3 unger med 3 menn, sånn i fremtiden? Ingen av delene frister noe særlig. 27 år.

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

Det er slik du føler det nå. Men du kan plutselig møte mannen i ditt liv om 5 år. Og plutselig betyr det ikke noe at du får 3 barn med 3 forskjellige. Ei jeg kjenner steriliserte seg da hun var i et dårlig forhold. 3 år senere møtte hun sin nåværende. Og selv om hun hadde vært 100% sikker da hun steriliserte seg, angret hun seg. De hadde veldig gjerne skulle hatt et barn sammen.

 

Hva med han du er sammen med nå? Er han noe å samle på? Bryr han seg ikke om deg? Jeg fatter ikke at det er mulig å være sånn mot noen man elsker... Når man er to skal man jo stå sammen om slike ting... Uansett om det bare hadde vært den enes "feil" eller ikke!

 

Anonymous poster hash: a64b6...7ce

[Anonym bruker]

Forstår deg. Jeg ville heller aldri valgt å bli gravid igjen med en mann som mente at det bare er å ta abort når det ikke passer, og bli gravid igjen når det passer litt bedre. Det er ikke en holdning jeg klarer å forholde meg til hos et menneske jeg sla leve med.

Anonymous poster hash: 3ac29...3ea

[Gjest Stjerneklart]

Om jeg hadde en mann som var så usympatisk rundt en abort, så hadde jeg ikke gitt han flere barn, jeg heller. Jeg ville nok krisemaksimert enda mer enn deg og vurdert om denne mannen faktisk var en jeg kunne tilbringe resten av livet med. Jeg vet i alle fall at jeg ikke hadde klart å tilgi meg selv om jeg skulle latt en annen bestemme om jeg skulle ta abort eller ikke. Han var med på leken og kan ikke komme å sutre i ettertid.

 

En ting er å snakke om en abort, begge bør få si sin mening, men når en manns mening er at man "bare kan ta en abort, og bli gravid igjen senere", så syns jeg han burde holdt stille helt til han hadde tenkt seg om både 2 og 3 ganger til. Eventuelt ikke sagt noe i det hele tatt og latt valget være ditt. Litt empati hadde gjort seg i blant altså. 

[Anonym bruker]

Mulig sterilisering er krisemaksimering ja, men hva er alternativet? Avbryte dette, bli gravid igjen senere med samme fyr når det "passer for han"?

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

Ja? Hva er problemet med å bli gravid med ham senere "når det passer ham" bedre?

 

Du sier jo det blir han som må ta permisjonen fordi du studerer. Syns du ikke da han burde få et ord med i laget? Kanskje han ønsker å få barn senere når det passer BEGGE?

For du skal vel ikke bare ploppe ut ungen og overlevere den til ham, du skal jo få være mamma til den lille babyen og ha tid til et barn til? Eller?

 

 

Anonymous poster hash: a628c...f7b

[Anonym bruker]

Få han ut. Fan for ei holdning han har.

 

Når jeg leser innlegget er han likegyldig og du er barre og pule på. Prevensjon er han 50 /50 uanset kor han gnikker pikken sin henne.

Anonymous poster hash: c360f...53d

[Anonym bruker]

Er det verre at yngste ikke får helsøsken, enn at eldste ikke får det?

 

Anonymous poster hash: 037b7...be6

[Anonym bruker]

Ja? Hva er problemet med å bli gravid med ham senere "når det passer ham" bedre?

 

Du sier jo det blir han som må ta permisjonen fordi du studerer. Syns du ikke da han burde få et ord med i laget? Kanskje han ønsker å få barn senere når det passer BEGGE?

For du skal vel ikke bare ploppe ut ungen og overlevere den til ham, du skal jo få være mamma til den lille babyen og ha tid til et barn til? Eller?

 

 

Anonymous poster hash: a628c...f7b

 

Å jesus Du hadde sikkert passet fint sammen med han. Ja, selvsagt bør begge ha tid til en baby. Nå er det jo gjerne slik at mange MØDRE tar hele permisjonen, hører aldri et kvekk om hvor dårlige fedrene er fordi de ikke har mulighet å ta stort ut med permisjon. Ikke si jeg ikke lar han få med et ord i laget, jeg tar jo faktisk abort.. Om jeg bestemmer meg for ikke å gjennomgå flere graviditeter, ønsket eller uønsket etter dette er vel det strengt tatt opp til meg. Jeg fratar da meg selv muligheten til å få flere barn, betyr ikke at han ikke har mulighet å bli far flere ganger. 

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

[Anonym bruker]

 

Jeg er dessverre en sånn en ja, overproduktiv. Skulle ønske jeg ikke var det. Om han går om jeg beholder vet jeg ikke, men det blir hvertfall mot hans ønske. Skulle jeg beholde nå er det han som må ta hele permisjonen mer eller mindre, da jeg er under utdanning. 

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

 

 

 

 å studere med barn går helt fint. du kan snakke med skolen og hjelp til best mulig å legge tilrette studiehverdagen din jeg er gravid, termin om 6 uker og har 1 år igjen av min bachelor i økonomi (er snart 30 år). jeg skal ta ut permisjon fra studiene høst og vårsemester, men kunne fks. bare tatt høstsemesteret ellervår om jeg ville det. man må heller ikke ta permison, jeg har sett mange på skolen som fortsetter å studere med barn. de setter seg gjerne fremst i forelesningssalen sik at de kan gå ut hvis barnet gråter, og kan tenke meg at hvis du snakker med foreleser går nok det helt fint i tillegg man kan faktisk få foreldrestipend fra lånekassen det året du studerer med barn. et helt års studiestøte uten å måtte betale tilbake ei krone når det kommer til eksamener og innleveringer, har du jo 3 forsøk på eksamen, og innleveringer kan du nok få forlenget frist på hvis du snakker med foreleser

 

når det kommer til din avgjørelse virker det på meg som du er bitter på mannen din fordi du innerst inne ikke ønsker en abort, men du føler mannen din presser på. Han har faktisk sagt det er opp til deg, og vet du, jeg tror ikke noen av dere kommer til å angre på om dere beholder barnet, men at du kommer til å angre hvis du tar abort. 

 

 

Anonymous poster hash: 440fa...85f

[Anonym bruker]

Ja? Hva er problemet med å bli gravid med ham senere "når det passer ham" bedre?

 

Du sier jo det blir han som må ta permisjonen fordi du studerer. Syns du ikke da han burde få et ord med i laget? Kanskje han ønsker å få barn senere når det passer BEGGE?

For du skal vel ikke bare ploppe ut ungen og overlevere den til ham, du skal jo få være mamma til den lille babyen og ha tid til et barn til? Eller?

 

 

Anonymous poster hash: a628c...f7b

For meg virker det som om mannen din skjønner at DU ikke føler det passer med et barn til nå midt i studiene. Kanskje han tenker at han ikke vil presse et barn på deg, men legge opp til at du kan ta abort om du vil, så kan dere evt prøve igjen senere når det passer i livet?

 

Du skriver jo selv at det ikke passer med 3 barn nå i studiene, du er ikke villig til å utsette studiene for et barn og det blir evt han som må ta hele permisjonen. Kanskje han synes du fortjener en utdanning? At han vet at om du stopper nå kommer du til å angre at du ikke fullførte?

 

Sett dere ned i kveld og prat skikkelig gjennom dette. Dersom du utsetter studiene, og får barnet hva tenker han om det?

 

Hva gjør dere i forhold til sex videre? Om du er så fruktbar så må du og ta dine forhåndsregler. Mannen bruker kondom, hva mer kan han gjøre? Da må du også gjøre noe så dere er dobbeltbeskyttet.

 

Mannen sier det er opp til deg om du tar abort eller ikke, er ikke det bra?

 

Du overdramatiserer når du prater om sterilisering pga mannen mener abort eller ikke er opp til deg. Jeg trodde du hadde måttet ta abort flere ganger, dette er første gang og du har faktisk et valg.

 

Prat gjennom situasjonen med mannen og ta et voksent valg på bakgrunn av det. Nå legger du skylden for graviditet og abort på mannen selv om han brukte kondom og sier valget er ditt.

 

Anonymous poster hash: dd50c...95a

[Anonym bruker]

 

Å jesus Du hadde sikkert passet fint sammen med han. Ja, selvsagt bør begge ha tid til en baby. Nå er det jo gjerne slik at mange MØDRE tar hele permisjonen, hører aldri et kvekk om hvor dårlige fedrene er fordi de ikke har mulighet å ta stort ut med permisjon. Ikke si jeg ikke lar han få med et ord i laget, jeg tar jo faktisk abort.. Om jeg bestemmer meg for ikke å gjennomgå flere graviditeter, ønsket eller uønsket etter dette er vel det strengt tatt opp til meg. Jeg fratar da meg selv muligheten til å få flere barn, betyr ikke at han ikke har mulighet å bli far flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

Jesus tilbake! 😳

Jeg har aldri sagt at man er en dårlig mor eller far om man ikke tar hele permisjonen, jeg sier bare at den som blir gående hjemme bør få ha mange ord med i laget. Vi damer bestemmer jo selv, har vi ikke tid/lyst/ork/mulighet til å få et barn til så tar mange abort. Fordi vi bestemmer over egen kropp. (Og sånn sett også bestemmer hvor mange barn vi vil ha. Ikke alle menn får det valget..)

Ja, du sier du skal ta abort, så ja, han har fått uttale seg. Om du velger rett for deg selv ved å "føye" ham, det må være opp til deg selv å avgjøre (noe jeg også skrev i et tidligere svar), men jeg sier også at å true med å sterilisere seg om du ikke får akkurat dette barnet (når man HAR mulighet til å få barn senere), var voldsomt til overreaksjon. Noe du også spør om; "Syns dere jeg krisemaksimerer? Overreagerer?" -hvorfor spør du om du ikke tåler å høre at noen mener du faktisk gjør det?

 

Hvis du virkelig ønsker dette barnet, ta permisjon fra studiene og få barnet. Du har faktisk et valg. Vil du ikke ha flere barn senere om du tar abort nå, vet du, det påvirker ikke mitt liv så jeg d%€er faktisk i om du steriliserer deg. Jeg bare tror du kanskje kan angre på det hvis du tar en overilt avgjørelse i affeksjon! But hey, gjør som du vil!

 

Ja, mulig jeg passer sammen med mannen din, det vet jeg ingenting om Men jeg kan vel forstå hvordan han tenker uten at jeg syns det er riktig at du blir "presset" til å ta abort om du egentlig ikke vil det?

For jeg mener ikke det er riktig, jeg blé faktisk gravid og valgte å beholde selv om jeg da ble alene. Jeg lot meg ikke presse, han ville også at jeg skulle ta abort, men jeg valgte å heller bli alene med barna. Fordi jeg ikke ville ta abort.

DU sier du vil ta abort, etter press, og det får da være opp til deg. Men å bli spydig fordi noen klarer å se dette fra to sider, og kanskje mener du reagerer litt voldsomt? Du må jo ha vært inne på tanken selv siden du spør i hovedinnlegget?

 

Anonymous poster hash: a628c...f7b

[Anonym bruker]

For meg virker det som om mannen din skjønner at DU ikke føler det passer med et barn til nå midt i studiene. Kanskje han tenker at han ikke vil presse et barn på deg, men legge opp til at du kan ta abort om du vil, så kan dere evt prøve igjen senere når det passer i livet?

 

Du skriver jo selv at det ikke passer med 3 barn nå i studiene, du er ikke villig til å utsette studiene for et barn og det blir evt han som må ta hele permisjonen. Kanskje han synes du fortjener en utdanning? At han vet at om du stopper nå kommer du til å angre at du ikke fullførte?

 

Sett dere ned i kveld og prat skikkelig gjennom dette. Dersom du utsetter studiene, og får barnet hva tenker han om det?

 

Hva gjør dere i forhold til sex videre? Om du er så fruktbar så må du og ta dine forhåndsregler. Mannen bruker kondom, hva mer kan han gjøre? Da må du også gjøre noe så dere er dobbeltbeskyttet.

 

Mannen sier det er opp til deg om du tar abort eller ikke, er ikke det bra?

 

Du overdramatiserer når du prater om sterilisering pga mannen mener abort eller ikke er opp til deg. Jeg trodde du hadde måttet ta abort flere ganger, dette er første gang og du har faktisk et valg.

 

Prat gjennom situasjonen med mannen og ta et voksent valg på bakgrunn av det. Nå legger du skylden for graviditet og abort på mannen selv om han brukte kondom og sier valget er ditt.

 

Anonymous poster hash: dd50c...95a

 

Nei, dette er ikke min første abort i livet mitt. Og nettopp derfor vil jeg ikke gjennomgå flere. Jeg har ikke valgt å sterilisere meg for å "straffe" noen. Vet bare at dette er min siste graviditet. Det har jeg tenkt hele tiden siden jeg fant ut av den, uansett utfall om jeg beholder eller tar det vekk. Han vet om det som sagt fordi jeg har nevnt det, men han tar meg ikke seriøst. Han sier det er opp til meg ja, med understrekning på at han synes ikke vi skal beholde det. 

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

[Anonym bruker]

 

Nei, dette er ikke min første abort i livet mitt. Og nettopp derfor vil jeg ikke gjennomgå flere. Jeg har ikke valgt å sterilisere meg for å "straffe" noen. Vet bare at dette er min siste graviditet. Det har jeg tenkt hele tiden siden jeg fant ut av den, uansett utfall om jeg beholder eller tar det vekk. Han vet om det som sagt fordi jeg har nevnt det, men han tar meg ikke seriøst. Han sier det er opp til meg ja, med understrekning på at han synes ikke vi skal beholde det.

 

Anonymous poster hash: 6b2e2...388

Jeg skulle kun ha 2 barn, nå er minsten 10 år og heldigvis steriliserte jeg meg ikke. Vi får en planlagt attpåklatt!

 

Dere må prate sammen. Han må få lov å mene at han syns du skal ta abort, det er hans mening om livssituasjonen dere står i nå.

 

Men dere må prate sammen om hva som skjer om du ikke tar abort. Hva tenker han da? Selv om han mener du skal ta abort så erdet ikke sikkert han går fra deg om du beholder barnet. Dere må bli enige om hvordan dere skal gjøre det i praksis.

 

Du kan feks ikke bestemme at han skal ta permisjonen dersom han ikke ønsker. Men om du er klar på at du ønsker barnet, vil sette studiene på vent og ra ansvar, vil han da også ta sitt ansvar for dere som familie?

 

Anonymous poster hash: dd50c...95a

[Anonym bruker]

Skal du sterilisere deg etter en evt abort må du huske på at det er omtrent et års ventetid da. Hva gjør du i ventetiden for ikke å bli gravid igjen? Viktig å tenke gjennom!

 

Anonymous poster hash: c85fc...940