Hjelp meg forstå min mann

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell mellom hva han reflektert sier når vi prater om oss to og livet i familien, og hva han sier når han er stressa i hverdagens hektiske situasjoner. For eks: "Jeg ser at du gjør mesteparten av arbeidet her" VS "må jeg gjøre alt her i huset, jeg rydder hele tiden". (jeg er i permisjon, og gjør mesteparten av husarbeidet, inkludert rydde sokkene hans opp i klesstampen. Han liker ikke husarbeid, og rydder ikke alltid opp etter seg selv. Min konklusjon: han er lat på den fronten, og skyver ansvaret over på meg.)

 

Han er ofte humørsyk og gretten. Han dagdrømmer ofte om et annet liv.

 

Han er misfornøyd med jobben, men søker ikke på andre jobber.

 

Han kritiserer andre ofte. Gjerne min yrkesgruppe.

 

Han har vanskelig for å etablere vennskap. Forstår ikke når folk er interessert, og følger derfor ikke opp kontakt når andre har anledning. Det skal foregå når han har anledning. Men han er en morsom fyr, så han ville ikke hatt problemer m å få venner hvis han hadde vært mer frampå.

 

Han er veldig kreativ og selvlærende.

 

Han har vondt for å følge rutiner i hjemmet som vi er enige om at skal etableres, så som rydde av tallerkener selv etter middag. For orker han ikke der og da, så driter han i det. Han har like vanskelig for å bryte gamle rutiner. Skjærefjøla ryddes alltid i skuffa den lå i for et år siden.

 

Han er litt rastløs, vil gjøre mye, kjeder seg fort, blir da gretten. Men gjør ofte for mye. Slik at han blir sliten.

 

Lite søvn. Innbiller seg at han ikke trenger mer. Selv om han er stuptrøtt på ettermiddagen.

 

Generaliserer. Har ett barn vært sutrete en time, har barnet vært sutrete "hele dagen".

 

Er vanskelig å inngå avtaler med. Om det ikke innebærer noe som han ikke er veldig gira på.

 

 

Å ta en beslutning dryger gjerne ut i tid. Så som et innkjøp av noe større. Alt skal være av høy kvalitet og gjennomvurdert. Det meste er ikke bra nok.

 

Går og kverner på ting. Er litt tungsindig innimellom.

 

Tre barn, og vi har omtrent ikke sex.

 

Sukk, når jeg leser det jeg har skrevet leser jeg egentlig bare om en mann som ikke trives i familien eller med meg. Og som derfor heller vil være for seg selv. Innimellom tenker jeg at han må være syk på noe vis, men kanskje det rett og slett er så enkelt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ca71...223

[Førstemann]

 Skriver du om min mann??? Han er i hvert fall helt lik!!

[Anonym bruker]

Han er ganske sur ja. sur og misfornøyd med livet. kanskje han er bitter over at livet ikke ble sånn som han hadde håpet.

 

Anonymous poster hash: 9e311...103

[Anonym bruker]

Har likedan mann og her går det mot skilsmisse. Han forstår ikke hvorfor jeg ikke lenger tar initiativ til kos og sex etter å ha blitt avvist hver eneste gang i over 1 år, hvorfor jeg er glad når han spør om han kan dra på helgetur med gutta og sender ham dit en dag tidligere enn han spurte om, hvorfor jeg fokuserer på barna og nyter livet med dem, og overser hans sure utbrudd. Det er fordi jeg har fått nok og blitt likegyldig, og bare venter på rett tidspunkt for å bryte. Sånne mennesker ødelegger sine partnere og barn, og fortjener ikke å leve i et forhold.

Anonymous poster hash: 3fd93...558

[Anonym bruker]

Dette var listen med de negative tingene, hvor er listen med de positive tingene da?

 

Har du sett deg helt blind på de negative så de positive har forsvunnet?

 

Ingen er perfekt, det regner jeg ikke med du er heller, men vi velger gjerne en partner hvor de positive egenskapene veier opp for de negative. Da må vi huske å fokusere på de positive da, ikke grave oss ned i de negative, blir ikke et livslangt og godt forhold av negativt fokus.

Anonymous poster hash: 1429e...7c2