Biomor som disser og rakker ned på meg, stemor.

[Anonym bruker]

Kommer ofte med nedlatende kommentarer på meg som person. Dette til kjæresten min. Rakker ned på meg om mine personlige valg. F.eks at jeg er student og valg av studie. Hun har også kommentert at jeg var dum som tok ett år permisjon fra studiene.

 

Det er så utrolig slitsomt :-(

 

Anonymous poster hash: 47c0c...a66

[Anonym bruker]

Har det vært konflikt mellom dere tidligere? Hvordan kom du inn i familien? Og, hva har du eventuelt sagt om henne?

 

Hvis du kom rolig inn i familien, med et smil og samarbeidsvilje, med respekt for foreldrenes dynamikk og rutiner, og uten å ha sagt et vondt ord om henne, ja så er hun langt over grensen.

Hvis du vet med deg selv, at det ble trøbbel tidlig, og at du også har slengt litt med leppa, så bør du heller fokusere på hvordan dere kan samarbeide og få lokk på konflikten. 

 

 

Anonymous poster hash: a802a...49e

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle slutte å omtale henne som biomor? Hun er moren!

 

Anonymous poster hash: 7c761...8e5

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle slutte å omtale henne som biomor? Hun er moren!

 

Anonymous poster hash: 7c761...8e5

Vil tro hun kaller biomor "mamma" til stebarn. Mye lettere å skrive biomor enn mamma til stebarn her inne. For da blir stebarn galt, det er bonusbarn må vite. Eller er dette bedre: Mamma rakker ned på meg, mtp studie og at jeg tok et års permisjon. Dette sier hun til min samboer(som er hennes eks).

 

Anonymous poster hash: 2a5c7...61e

[amandine]

Biomor er et latterlig uttrykk som mange (inkl meg) oppfatter som negativt betont. Man trenger ikke gjøre det vanskelig, heller, man kan bare si barnets mor/mamma. Når det i HI står at 'Biomor disser', vil nok mange oppfatte det som om HI kanskje har en litt konfronterende og provoserende omgang med damen i alminnelighet.

[Anonym bruker]

Biomor er unektelig et uheldig valg av ord.

Det er liksom så nedlatende. Type, hun har født barnet men er ikke en ekte og god mor.

Om dette reflekterer dine holdninger ovenfor barnets mor eller om du bare er uheldig i valg av ord vet jeg ikke.

Uansett, jeg hadde vel for det første forventet at mannen satt ned foten og forsvarte meg. For det andre, jeg tror nok at jeg ikke hadde brydd meg så mye om det selv.

Her liker ikke stebarnets mor meg heller. Jeg kom på banen tre år etter at mannen og hun flyttet fra hverandre. Jeg takler fint at hun ikke liker meg. Men det øyeblikket hun begynner å bruke barnet som virkemiddel er det ikke ok lengre.

Jeg forstår at det er vanskelig for henne egentlig. Det var mannen som gikk, ikke pga en annen. Hun har ikke fått noen ny kjæreste, og mannen og jeg har nå fått felles barn og har det veldig bra. Stebarnet trives godt hos oss. Selvsagt som kvinne forstår jeg det er mulig å ha masse vonde følelser rundt dette. Lite voksent, men likevel forståelig.

Mitt råd, hev deg over det.

 

Anonymous poster hash: 16d3a...016

[Anonym bruker]

Vet dessverre hvordan du har det og det er utrolig frustrerende. I tillegg til at barnets mor er ufyselig mot meg, skal hun alltid mimre og fortelle om forholdet hun hadde med barnefar når vi alle er samlet. Helt tilbakestående oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 92d5c...36a